WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Johan F. L.Dreier
Kunstmaler Johan Friedrich Leonhard Dreier, (født 1774 i Trondheim. død 16. desember 1833 i Bergen). Foreldre: Malermester Tørris Haftorsen Dreier og Karen Benjaminsdatter Blostrup. Gift 10.2.1808 i Bergen med Berthe Christine Frøkkenel (21.4.1783–17.1.1850), datter av hattemaker Johan Christopher Frøkkenel (1756–90) og Helche Martine Brandt (1759–1810).
Johan F. L. Dreier var kunstmaler og har skildret Bergen i en lang rekke kulturhistorisk interessante prospekter i tusj, akvarell og gouache. Som prospektmaler danner han et utgangspunkt for den norske romantikkens landskapskunst og derved også for fremveksten av en norsk billedkunst.
Dreier vokste opp i et håndverkerhjem og gikk i lære hos faren. Han fattet imidlertid større interesse for å tegne bilder enn å være anstryker. Hans ambisjon var å bli kunstmaler, noe som på den tid betydde å være en produsent av alle slags billedprodukter. For å overleve måtte han ta alle slags billedoppdrag.
Det første bildene vi kjenner fra Dreiers hånd er to familieportretter fra 1789. Det første landskapsbildet er et prospekt av Trondheim fra 1793. Denne typen landskapsbilder var relativt objektive og nøyaktige beskrivelser av et sted, en by, en eiendom, en bemerkelsesverdig naturformasjon o.l. som kunstneren hadde fått i oppdrag å male.
1795 ble Dreier engasjert av Cornelius de Jong for å lage illustrasjoner til en reisebeskrivelse som ble publisert i Nederland 1802–03: Reizen naar de Kap de Gode Hoop, Ierland en Noorwegen. Dreier laget flere draktbilder til dette verket. Han laget senere også forleggene til draktbildene i Norske Nationale Klædedragter av Johannes Senns (1780–1861), som utkom i København 1812–15.
Et maleroppdrag av denne typen førte til at Dreier i august 1800 flyttet til Bergen. Han ble engasjert av den italienske juristen Giuseppe Acerbi som ledsagende illustratør til et voyage pittoresque-verk (reisebeskrivelse med illustrasjoner) som utkom i London 1802: Travels through Sweden, Finland and Lapland, to the North Cape, in the years 1798 and 1799. Ingen av Dreiers bilder ble brukt i verket, men han tegnet flere prospekter for Acerbi, bl.a. av Romsdalshorn og Bergen. Det siste bildet er en lavering som i dag befinner seg i British Museum i London.
Dreier ble boende i Bergen til han døde 1833. Han giftet seg 1808 med Berthe Frøkkenel, og året etter fikk de en datter. I Bergen forsørget han seg ved å male prospekter, skutebilder, portretter, folkelivsbilder, forlegg for møbeldekor, forlegg for grafiske blad, og ved tegneundervisning. Han underviste barn privat og var tilknyttet søndagsskolens undervisningstilbud. Hans mest kjente elev var J. C. Dahl, som senere som professor i Dresden skrøt av den undervisningen Dreier hadde gitt ham.
Dreiers hovedproduksjon var prospektene, hovedsakelig papirarbeider utført i akvarell eller gouache. Denne formen for dokumentasjonsmaleri var ved siden av religiøse bilder og portretter den dominerende typen bilder i Norge i første del av 1800-tallet. Dreiers mest kjente arbeider er lyststedsprospektene og byprospektene fra Bergen og omegn, men han har malt by- og landskapsprospekter med motiver fra hele kysten mellom Svinesund og Lofoten. Motivene samlet han på flere voyage pittoresque-reiser. Fra årene 1826–27 kjenner vi en samling på 51 akvareller med motiver fra hele vestlandskysten og Trøndelag.
Dreier behersket først og fremst streken, og her kommer også hans personlige stil best til uttrykk. I hans prospekter vektlegges det arkitektoniske og staffasjen, som sjangeren også krevde, og i hans landskaper kommer hans begrensning som billedkunstner tydeligst frem. Koloritten i hans arbeider har en personlig klang, men virker rutinemessig påført. Dreier tolket aldri sine synsinntrykk. Han registrerte og gjengav. Kunsthistorisk må Dreier plasseres i empirens periode, men hans kolorittisk lette og muntre gjengivelser peker tilbake til rokokkoens tidsalder.
Kilde
- 1. Norsk biografisk leksikon