WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Johan Christian Høitomt

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Johan Christian Høitomt
Johan Christian Høitomt , (20.1.1843 i Eidsberg - 18.12.1911) , officer og redaktør, f. på gården Høitomt i Eidsberg, Østfold, var sønn av gårdbruker Peter Høitomt og Gunhild Bjørnstad. Gift i Trondheim 18.3.1875 med Anna Adolfine Amalie Therese Knudtzon, f. der 28.6.1850, d. i Kjøbenhavn 22.7.1922, datter av proprietær Hakon Knudtzon og Marie Rasmussen .

Johan Høitomt blev officer i 1867 og utnevntes samme år til sekondløitnant i Trondhjemske Brigade, premierløitnant i 1870, kaptein i 1887, oberstløitnant og chef for Innherreds Landstormsbataljon i 1904. Som løitnant var han i flere år assistent hos stadsingeniør C. Dahl under anlegget av Trondheims havn.

Han var en interessert militær, godt likt av både undergivne og soldater. I riksrettstiden tok han sammen med høiremennene forstander Johannes Midelfart, grosserer Johannes Christian Piene, adjunkt (senere overlærer) Karl Rygh og fengselsprest A. Hval initiativet til stiftelse av "Grundlovsforeningen i Trondhjem "; i denne forening satt han i bestyrelsen , tildels som viceformann, helt inntil den gikk over i Trondhjems konservative Forening.

I 1885 blev han av direksjonen for Trondhjems borgerlige Realskole, som eide og utgav" Trondhjems Adressekontors Efterretninger" (Adresseavisen), overdratt bladets redaksjon , og i 1891 dannet han det aktieselskap blandt sine medarbeidere, hvoriblandt overlærerne K. Rygh og I. Richter samt fengselsprest A. Hval, som kjøpte avisen og fortsatte dens utgivelse. Under denne redaksjon fikk bladet en betydelig lesekrets, på hvis politiske opfatning den satte sitt preg. Det forfektet en utpreget konservativ politikk. Høitomt stod som bladets ansvarlige redaktør helt til sin død. Høitomt tilhørte det gamle høire og stod ikke sjelden i motsetning til partiets ledelse under Emil Stang, hvis politikk han fant undfallende. H.s politiske linje var visstnok klar, men manglet smidighet. I 1905 stod Høitomt tvilende til den av ministeriet Michelsen innledede politikk, da han ikke ønsket bruddet med Sverige, men efter 7. juni inntok han straks en nasjonal holdning i sitt blad.

Nogen fremtredende stilistisk evne hadde Høitomt ikke; hans penn var ofte tung, og han brukte klubben hvor en lett kårde hadde vært det rette våben. Men han hadde journalistisk teft og evnen til blandt sine medarbeidere å finne den rette mann til å skrive dagens aktuelle artikkel. Hele hans manndoms virke falt i Trondheim og Trøndelag, og han hadde efterhånden tilegnet sig de egenskaper som særkjenner trønderne- seighet og sine meningers mot. Det skyldes derfor i stor utstrekning H. at de politiske motsetninger i 1880- og 1890-årene i Trøndelag tørnet sterkere sammen enn visstnok noget annet sted i landet. Personlig var Høitomt en elskverdig og omgjengelig mann som hadde mange venner, også blandt sine politiske motstandere.


Kilde

  • 1. Olaf Richter. Norsk biografisk leksikon, bind , s 433.