WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Jesmo
Jesmo, gnr 46 i Tiller kommune ligger i sørvesthellinga på den to km lange moreneryggen fra Breidablikk om Kvenild og til Haugen. Jesmo er den sørligste gården i Tiller. Den grenser mot Haugen og Torgård i nord , mot Klæbu herred i øst og mot Melhus herred i sør og vest.
Husene på begge de to større brukene ligger i ca. l65 m.o.h. eller like under den marine grense . Etter istida har havet såvidt oversvømmet jorda på Jesmo. Landskapet hevet seg langsomt etter at isen tinte. Vi må kunne regne med at det tok minst to til tre tusen år før hele gården kom opp av sjøen. Jesmo lå boksta velig talt i vannskorpa i så lang tid. Da ble nok avsatsene dannet som vi i dag kan se i terrenget omkring gården.
Jesmo er nevnt i de eldste skrevne kildcr vi har fra Tiller. Første gangen vi støter på navnet er i diplomet fra 1315, så hos Aslak Bolt ca. 1430. Gården er nok eldre enn Torgård , men trolig yngre enn Haugen. Jesmo er med i det store gravfeltet vi finner på nabogårdene, men funnene er ikke så mangfoldige. I 1880 fant arkeologer økseblad av jern fra yngre jernalder i en delvis utgravet haug.
Det er ingen sikre kilder som viser at Jesmo ble delt før i 1820. Jesmo Nordre og Jesmo søndre fikk samme skyld. I 1896 ble parsellen Hundebittet fradelt søndre og lagt til nordre 46/ 1. I 1909 ble den tidligere husmannsplassen Jesmohagen fradelt 46/1 og matrikulert som eget bruk 46/4. Senere utparsellering er Einhaugen 46/7 i l927. Navnegården Jesmo har vært delt i to bruk fra 1820 og til nå.
Vi vet sikkert at Vigleikr Bårdsson hadde fjerdeparten av Jesmo i 1315. Denne parsellen solgte han til kannikene ved Domkirken. De var partseiere i nesten 300 år. I 1530 hadde erkebispen l sp. og kronen 1 øre. Etter reformasjonen ble Jesmo benefisert gods. Bispestolen, kannikene eller kommunet og kronen var partseiere. I 1647 økte skylda midlertidig. Bispestolen, magister Hans Sørensen, pastoren til Melhus, Klæbo Kirke og Bakke kloster delte gården . Kongen rådde for bygselen . Dette eierforholdet varte ved ut over 1600- og 1700-tallet. I 1790 fikk brukeren kjøpe Bakke klosters del. I 1824 var leilendingstida slutt på Jesmo. Brukerne var også eiere.
Tillerboka forteller fra side 274 om brukerne på Jesmo før gården ble delt. Vi hopper fram til Ola Iversen Jesmo, f. ca. 1720, d . 1785. 1. g.m. Marit Olsdatter Lilleler d. 1756. Barn: 1. et «pigebarn», d. 1749. 2. Iver, f. 1751, d.1752 3. Marit , d. 1756. I løpet av sju år mistet Ola både kona og alle tre barna . Gift 2 i 1757 g. m. enke Brynhild Hågennsdtr. Okstad, f. ca. 1721 på Stokke i Melhus, d. 1783. Barn: 1. Ola, f. 1758. 2. Hågen, f. 1761, overtok gården. 3. Iver, f. l766. 4. Ingeborg, f. 1767. 5. Anders, f. 1768. Brynhild Hågensdtr. hadde vært gift med Ola Grimsen Okstad, d. 1756, og fikk fire barn med ham. Brynhild søkte forgjeves flere ganger retten om å løse Okstad vestre på odel for den eldste sønnen Grim Olsen, f. 1747, i tidligere ekteskap. Grim og søsteren Karen var på Jesmo i 1762. En pike Elen og en inderst Karen er nevnt samme året.
Ola Iversen Jesmo fikk overta gården for en takst av 100 rd . I hans tid ble også Jesmo dragongård . Ola I Iversen skrev kontrakt med sønne da han overtok.
Hågen Olsen Jesmo, f. 1761, d . 1819. 1 g.m. Ane Jonsdtr. Høgeggen, f. 1762 d. 1801. Barn: 1. et «pigebarn», d. 6 dager gl. 2. Ole , f. 1786, d. s. å. 3. Brynhild, f. 1787 d. 1813, ugift. 4. Marit, f. 1788, d . 1789. 5. 0la , f. 1790, tok over Jesmo Søndre. 6. Jon, f. 1791, d.s. å. 7. Iver, f. 1791, d .s. å. 8. Marit, f. 1793 d. 1795. 9. Gjertrud, f. 1794 , d.s. å. 10. Jon , f. 1795, d. 1796. 11. Ingebrigt f. 1799, g.m. Ane Sivertsdtr. Asgård . 12. Karen, f. 1798, d. 1804, Bare 3 av barna vokste opp; ni døde ung.
Gift 2. 1801 med. Karen Olsdtr. Tiller, fra g. nr. 60/5, f. 1774, d . 1855. Barn: 1. Ane, f. 1802, g.m. Ola Larsen Løvset , Melhus. 2. Ola, f. 1803, overtok Jesmo Nordre. 3. Jon, f. 1805, d . s. å . 4. Iver, f. 1805, d. 1826. 5. Bjørn f. 1807, skredder, ugift. 6. Siri, f. 1809, d. 1868, i 1842 g.m. Hans Arntsen Nideng. 7. Hågen, f. 1812 , ugift. 8. Brynhild , f. 1815, g.m. Anders Simensen Stokke, eiere av Stokke i Melhus. 9. Hågen, f. 1819, g.m. Anne Katrine Jonsdtr. Tellugen, eiere av Fremo i Flå .
Hågen Olsen fikk skjøte på bygselretten over Jesmo av skyld 1sp. 2 øre for 99 rd . Skjøtet ble utstedt i 1784, og tinglest under høstingct på Nordset i Klæbu. Eierforholdet skulle være som før. Det var fort satt bare bruksretten det kunne avtales om.
Hågen Olsen hadde stor drift på gården i sin tid . I fl g. jordavgifta fra 1802 var l: buskapen og utsæden større enn det gården var god for etter matr.-vurderingen 1824 . De gode økonomiske forhold kommer også fram i skifte etter Ane Jonsdt 1801. Formuen i boet ble taksert til 1800 rd. herav 800 rd . for gården og 650 for løsøre, redskap og kreaturer. Dessuten hadde Hågen Olsen utstedt to obligasjoner, i 1793 og 1798, til Halvar Ellevsen Kregnes i Melhus på 350 rd. Utgiftene var ikke større enn at Hågen selv ville gjøre opp dem uten utlegg for barna . Hågen fikk 900 rd . av boet, sønnene Ola og Ingebrigt 300 rd. og døtrene Brynhild og Karen 150 rd . hver.
Velstanden i Hågen Olsens tid kom meget klart fram i skiftet etter ham i 1820. Da han døde ble gården Jesmo delt mellom en sønn fra 1. ekteskap idet Ola Hågensen d.y. fikk Jesmo Nordre gnr 46/1, og Ola Hågensen d.e. fikk Jesmo Søndre, gnr 46/2.
Plasser under Jesmo
- Hundebittet gnr 46/3
- Jesmohagen gnr 46/4. Husmansplass til 1909
- Einhaugen gnr 46/7
- Jesmogjerdet. Husmannsplass til 1935
- Skjølflottan. husmannsplass
Kilder
- Tiller bygd- og by. Henry Kristian Jensås 1980