WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Ilsvikøra

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Ilsvikøra.
31. august 1951
Ilsvikøra
Foto:Knut A Rosvold
Ilsvikøra er et område med eldre trehusbebyggelse i Trondheim. Ilsvikøra ble bygd fra siste halvdel av 1700-tallet på Sandør vest for Ilabekken. Her bodde vesentlig byfiskere, sjøfolk og trelastarbeidere. Ilsvikøra har flere ganger vært i fare for å bli nedbygd til næringsformål, men ble i 1977, som et av de første i landet, regulert til bevaringsområde for bolig. I dag er husene oppusset og området som helhet fremstår som svært idyllisk. Ilsvikøra er et populært turistmål.

Utenfor Ilsvikøra ligger en badestrand med lang sandgrunn. Floa går lett opp på land. Dette kan være grunnen til at Ilsvikøra ble på 1800-tallet kalt Ny-Holland. En annen forklaring på navnet kan være at skipene som la til kai i området var hollanske og engelske skip. Under de store europeiske sjøkrigene var Trondheimsfjorden regnet som en trygg havn. I 1795 og 1799 ankret hollanske Ostindiakonvoier i Ilsvika. Når flere hundre matroser fikk landlov ble det ofte slåsskamper i byens kroer og dansehus. De utenlandske sjøfolkene ble derfor ofte møtt med steinkasting og ukvemsord. Navnet Ny-Holland er et minne om den gamle sjøfarts- og handelsbyen Trondheim.

Grensa mellom Ila og Ilsvikøra gikk ved Ilabekken. Fra 1. januar 1893 ble Ilsvikøra regnet som en del av byen. Da stod det 28 hus i Ilsvikøra, og eierne var byfiskere, sjøfolk og trelastarbeidere.

Husene på Ilsvikøra ble bygd på grunn som lå under Ilsvigen. I 1860 var kemner Hans Nicolay Ellefsen eier av Ilsvigen gård. Han festet bort 19 små tomter av gårdens grunn på Ilsvikøra. I årene som fulgte ble den særegne arbeider- og byfiskerkolonien på Ilsvikøra skapt. Kommunen kjøpte Ilsvigen gård i 1872 og dette førte til at husene på Ilsvikøra ble stående på kommunal grunn. Den særpregede bebyggelsen på Ilsvikøra, lave trehus og små hager, ble for det meste bygget i 1860-årene. Det eldste huset på Øra er visstnok nr. 3 - Røros-gården. Her bodde tilsynsmannen ved kobberverkenes krutthus Skjøttervollen.


Bevaring

I etterkrigsårene ble det bestemt at bebyggelsen på Ilsvikøra skulle vike for industrien, og kommunen ønsket å rive området på 70-tallet. Dette ble stoppet, og Ilsvikøra er nå et verneverdig område.

Ilsvikøra er en viktig del av trehusbebyggelsen i Trondheim. Trondheim har den lengste sammenhengende trehusbebyggelsen i Norden, og kalles derfor trehusbyen. Trehusbyen strekker seg fra Ilsvikøra i vest til arbeiderboligene på Lademoen og Reina i øst.

Kilde

  • Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Ilsvikøra» fra Wikipedia på bokmål. For å se bidragsytere; se «historikk» knyttet til den opprinnelige artikkelen og «historikk» knyttet til denne siden.


Eksterne lenker