WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Ilens reperbane

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Ilens reperbane i Ila ble opprettet i 1833 av Helge Andreas Petersen. Han drev denne til 1865, da den ble overtatt av Peder Arnt Arnesen. Reperbanen strakte seg fra Østre Ila til Hans Nissens gate. Ved hans konkurs i 1883 ble banen nedlagt, og grunnen kjøpt av St. Elisabeths hospital, som i 1890-årene solgte den til kommunen.

Banen ble fra 1872 brukt av Johan Carl Friedrich Düwel, som grunnla Düvels Taugverk og Staalkabelfabrik. Fabrikken flyttet 1886 til Katrinelyst, se Reperbanen på Lademoen.

Fritz Düwel forteller:


'Arnesen-banen' ...var 90 favner overbygget, resten var åpen fra Hans Nissens gate utover til 'Kofodgjeilan'. Når vi slog trosser, som skulde være 120 favner lang, måtte vi helt ut til 'Kofodgjeilan'. men da Hans Nissens gate ikke kunde sperres for trafik, måtte vi ha en eller to mand stående der for at løfte cordelene eller trossene op, så at kjørende og gående kunde passere under.

Om høsten og vinteren kunde isen ligge speilblank utover reperbanen og da måtte vi bruke firingstaug på aktermaskinen, istedet for den vanlige belastning, som bestod av en slæde av stokker som blev belastet med store stene eller tønder fyldt med sand. Under dreiningen av trossen krympet jo denne og slæden med belastningen slæptes da efter og holdt tauget stivt så det ikke hang på jorden. Var jorden derimot islagt, kunde ikke slæpelast benyttes, for den 'gled på isen' istedet brugte vi et taug som vi slog fast i maskinen og den andre enden rundt en pæle og så bremset vi så passende at trossen holdt sig stiv under slagningen.

Som drivkraft i denne reperbane hadde vi en vandkraftmaskine. Den var dog for svak, det hendte nemlig, når vi slog tykkere taug, at den nektet å gå rundt. det var da fare for at 'runden' (snurren) i tauget vilde tvinge den til at gå andre veien, hvorfor man måtte være snar til at 'låse' den, før den begyndte at gå den gale veien.

Les mer

Kilder

  • Trondheim byleksikon
  • Jan B. Vindheim. Reperbaner i Trondheim 1637 - 1925