WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.

Hvor langt kom vikingene?

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Rekonstruksjon av handelsplassen Skiringssal på gården Kaupang, markedsplass og kultsted fra tidlig vikingtid ved Larvik i Vestfold. Maleri av Harald Nygård, 2006.
Vikingtiden (ca. 800–1066) innleder historisk tid i Norden. Perioden er kjennetegnet av at sjøkrigere fra området drog på tokt til fjerne strøk. De både røvet og plyndret, men de drev også fredelig handel, bygde byer, koloniserte store områder og grunnla nye riker. Ferdene ble ledet av høvdinger med overlegne skip, effektive våpen og en krigersk religion. Lensoppløsningen var med på å gi vikingene et overtak.

Ute i Europa var det stor etterspørsel etter nordiske varer, og varebyttet ble stimulert av at Norden var mellomledd i handelen mellom Vest-Europa og Midtøsten. Svenskene drog gjerne østover langs de russiske elvene, mens danskene var i flertall på toktene til Frankerriket og England. Nordmennene seilte helst til øyene i Atlanterhavet.

Fra plyndringen av klosteret på Lindisfarne i 793 og 200 år frem dukket vikingskip opp langs kysten over store deler av Europa. Noen ganger kom de som handelsreisende, men ofte var de ute på rene plyndringstokt.

En stor flåte seilte i 859 mot sør fra Seinen i Frankrike og gjennom Gibraltarstredet. Vikingene herjet på kysten av det nåværende Marokko og beseiret en muslimsk hær før de fortsatte lenger inn i Middelhavet. Flåten overvintret i Rhône-elven, og i 860 ble de italienske byene Pisa og Luna plyndret.

Russlands elver var lenge ferdselsåre for handelsfolk og krigere fra Skandinavia på vei sørover. I 860 herjet en vikingflåte i området rundt Konstantinopel – hovedstaden i Østromerriket. Nordboerne imponerte, og keiser Basil 2. opprettet i 988 en garde av såkalte «væringer» – bemannet med leiesoldater fra Skandinavia.

Den første bosetningen på Grønland tilskrives Eirik Raude på slutten av 900-tallet. Arkeologiske funn derfra er datert til 986. Ifølge sagaene seilte etterkommerne hans videre mot vest og oppdaget ukjente områder – blant annet Vinland. Rester av en vikingbosetning fra rundt år 1000 ble gravd ut av Helge Ingstad på Newfoundland i 1960-årene. På den amerikanske østkysten er det også funnet runeinskripsjoner og skandinaviske mynter.

Mot nord

I 874 bosatte de første vikingene seg på Island. De slo seg også ned på Grønland i 986.

Mot øst

Via de russiske elvene kom vikingene til både Svartehavet og Det kaspiske hav.

Mot sør

I år 859 ble Middelhavet hjemsøkt av vikinger. De plyndret blant annet byene Pisa og Luna i Italia.

Mot vest

Vikinger kom til Newfoundland rundt år 1000 og utforsket muligens også østkysten av Nord-Amerika.

Kilder

  • 1. Historienet.no

Eksterne lenker