WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Hurtigrutene i Norge

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Strinda historielag tillater seg å gjengi hjemmesiden "Skip som har tjenestegjort som hurtigrute ".


Richard With[1] var mannen som startet hurtigruten. Los Anders Holte var og en mann som gjorde det mulig og seile i tåke og mørke. Holte noterte nøyaktig kurser og distanser ved dags seilas.


Richard With dro til Ålesund for å kjøpe inn ett skip som kunne være passelig for den ruten skipet skulle gå i. Valget falt tilslutt på dampskipet ”Arendal”, som var til salgs for 20.000 kroner. Skipet var på 220 brt, og kunne laste opptil 1100 tønner sild. ”Arendal” ble nå omdøpt til ”Vesteraalen”, og ble satt inn ruten Bergen – Lofoten – Vesterålen – Senja, med Richard With som fører, som hadde med sin los Anders Holte.


1893 D/S Vesterålen


                            D/S Vesterålen

Første fartøy i rute. Gikk ut på første tur 2.juli 1893, med Kaptein Richard With ved roret. Bygget av Akers Mek i 1891. Gikk 800 rotasjoner uten havari. 19.desember 1913 gikk hun på grunn ved Valdersund, men ble reparert, og satt inn i trafikk igjen. Gikk inn i krigen 9.april 1940 som avløsning for "Lofoten". Ble, på grunn av krigshandlingene liggende i Trondheim til utpå sommeren 1940 før den kom igang igjen. Ble torpedert 17.oktober 1941 under innseiling til Øksfjord, trolig av en russisk ubåt. 61 personer ombord, hvorav bare 7 overlevde.


1894 D/S Sirius


                                  DS Sirius     
       Gikk inn i rotasjon 3.juli 1894. Gikk kun ett år, til Nordenfjeldske "Olaf Kyrre" ble satt inn. 


1985 D/S Olaf Kyrre


                                D/S Olaf Kyrre

Gikk inn i rute 1.juli 1895. Første norske skip med elektrisk belysning. Grunnstøtte 10.juli 1909 ved Bjogna på Hustadvika. Passasjerer og post tatt opp av DS Mercur.


1895 Erling Jarl


Gikk inn i rute i desember 1895

Satt inn som reserveskip i trafikk, men grunnstøtte i den vanskelige leden ved Brønnøysund 29.januar 1941. Ett liv gikk tapt. Vraket ble kjøpt av Erling Sannes i Bodø. Hevet og reparert.April 1942 lå den atter klar ved kai, men da undernavnet "Bodø". Men skipet var ikke lenge i trafikk. Atter engang ble det Brønnøysundsleden som ble banestedet. Gikk på Bogskjæret ved Skjelva 26.februar 1943 på nordgående. Alle berget seg i land.


1896 D/S Jupiter


                                     D/S Jupiter

Gammelt skip (fra 1856) som ble satt inn i trafikk 1.juli 1896. Gikk i trafikk fra februar til ut juni 1904. Gikk inn igjen i ruten mellom Bergen og Vadsø. Ble så overført til godstrafikk, og gikk på grunn ved Rautingkalven i Fensfjorden den 4.desember 1912.


1898 D/S Orion


                             D/S Orion

Satt inn i trafikk 1.juli 1898, men grunnstøtte og sank 5.desember samme år ved Meløyvær. Gikk inn i rotasjon igjen. Seilte fast på Finnmark i Hurtigrutetrafikk fra 1.juli 1901 - 1.juli 1902 12.desember 1903 brøt det ut brann ombord. 7 av besetningen omkom. Ble slept inn til Vardø. Orion var under hele sin seilingsperiode forfulgt av uhell, og hadde rykte som ulykkesskip. På grunnlag av dette bestemte BDS seg for at det aldri skulle bli noe nytt "Orion".


1898 D/S Kong Halfdan


                        D/S Kong Halfdan

Satt inn 1.oktober 1989 i Finnmarkstrafikken. Gikk inn i rotasjon igjen som Avløsningsskip ved årsskiftet, men gikk på grunn 19.januar 1918 utenfor Ruselv i Lenangen. 70 personer ombord, og alle kom seg trygt i land.


1898 D/S Capella


                                            D/S Capella 

Første skip i rotasjon fra Vestlandet. Gikk inn i trafikk 5.oktober 1898. Gikk inn i fast rotasjon når "Astræa" gikk ned i 1910. Ble i 1912 satt inn i kysttrafikk og etterhvert ombygget til ren godsrute. Ble senket av tyske fly 28.april 1940. Ble imidlertid hevet og reparert, og ble satt i fart i juli 1943 under navnet "Hillevåg".


1899 D/S Sigurd Jarl


                                 D/S Sigurd Jarl

Seilte i avløsningtrafikk sommeren 1899

Satt inn i regulær trafikk mellom Bergen og Vadsø høsten 1907, under kaptein Aksel Aarøe. 21.April 1940 losset den matvarer ved Bolsøy utenfor Molde, da den ble angrepet av tyske fly. Ble ikke truffet denne gangen, men to dager senere ble den senket i Vågseterbukta, uten tap av menneskeliv. Ble hevet og vurdert reparert, men ble liggende og etterhvert slept til Stavanger til opphugging. Dette skjedde i 1947.



1900 D/S Astræa


                             D/S Astræa

Satt inn i trafikk 21.september 1900, og gikk inn på ruten mellom Trondheim og Hammerfest. Ble det første skip som gikk tapt under fart. Nordgående, 5.januar 1910 gikk den på Gresskjærene, like nordøst av Stabben Fyr ved Florø. Passasjerer og post ble berget. Skipet ble hevet, men kondemnert.


1902 D/S Haakon Adelstein


                         D/S Haakon Adelstein

Gikk, som en sterk og solid båt i mange års trafikk, dog fulgt av endel uhell. Gikk 17.desember 1927 på Balsfjordneset, men ble brakt flott og slept til Trondheim for dokksetting. Gikk inn igjen i vanlig trafikk, men ble etterhvert innhentet av tiden, og ble derfor trukket ut av trafikk på forsommeren 1930. Mistet passasjerløyvet i 1936.


1903 D/S Andenæs


                         D/S Andenæs 

Gikk som avløserskip i 1903 - 1909 , 1915 , 1932 . Gikk mange turer på Svalbard-ruten.


1905 D/S Lyra


                              D/S Lyra

Gikk i samkontrakten med NFDS juli til juli. Gikk på Finnmarksfarten fra juli til oktober 1907. Satte så punktum for Finnmarksruten, som siste skip.

Gikk i vanlig rotasjon, men ble etterhvert for lite. Ble 1913 avløst av "Hera". Solgt i desember 1913 til Administration de Navigation a Vapeur Ottomane i Istanbul, og fikk der navnet "Biga". Kom etterhvert med i første verdenskrig på Tyskland og Østerriksk / Ungarsk side, og ble torpedert 10.juli 1916 av den britiske Ubåten E-7 i nærheten av Mudanya i Marmarahavet.


1909 Richard With


                      D/S Richard With

Satt inn i trafikk 24.juni 1909, og hadde fra starten F.O.Hegge som kaptein. Hadde endel uhell; 23.februar gikk den på land ved Gibostad, men kom velberget tilbake i ruten. 8.juli 1919 grunnstøtte den ved Rongevær i Hordaland, men ble reparert også denne gang. I august 1938 mistet den propellen på Østhavet, og måtte slepes til Trondheim for dokksetting. 5.mai 1940 ble skipet angrepet av tyske fly utenfor Mohavn på Dyrøy. De traff ikke, men skipet ble satt på land for å unngå senkingen. Ble senere bragt flott, og var tilbake i ruten. 13.september 1941 ble den torpedert ved Rolfsøy mellom Honningsvåg og Hammerfest. I løpet av 50 sekunder var skipet borte, sammen med besetningen på 28 og alle 71 passasjerene. 29 nordmenn og 3 tyskere kom levende fra det, da de ble plukket opp av fiskebåten "Skolpen".


1910 D/S Midnatsol


                            D/S Midnatsol

Gikk inn i rotasjon juni 1910. 19.Januar 1915 gikk den på grunn ved Kiberg mellom Vardø og Vadsø. Trukket flott og satt inn i rute igjen. Midnatsol slapp greit igjennom krigshandlingene, men man tok opp over 200 personer 30.august 1941 på Lopphavet, da en tysk konvoy ble torpedert. Gikk sin siste tid i Hurtigruten under navnet "DS Sylvia", med E.Drægebø.


1912 D/S Polarlys


                                D/S Polarlys 

Et skip nokså likt "DS Midnatsol (I)", som gikk i lykkelig trafikk i mange år. 13.februar 1930 gikk skipet sørgående ut fra Rørvik, og la ut på Folla i SørVestlig storm. Etter noen timer, etter å ha passert nordgående "Finnmarken", valgte kaptein Norlie å ta skipet vestover, på grunn av orkanbygene og mørke. Klokken 0600 morgenen etter skulle skipet ha vært i Trondheim, men kom ikke. Ut over dagen steg engstelsen i Trøderbyen, og mange trodde skipet var forlist i uværet. Men 15.februar kl 0100 gled skipet til kai på Brattøra. Tyskerne beslagla skipet i 1940, og benyttet det til losjiskip. De malte navnet "Satan" på sidene, men måtte ganske snart endre dette til "Tan". Ble også rekvirert under evakueringen av Nord-Norge fra 18.oktober til 10.november 1944.


Gikk inn igjen i vanlig rotasjon, med kaptein Frithjof Quigstad som fører. Kom til kai i hjembyen siste gang som hurtigruteskip 11.oktober 1951. Ble omdøpt til "Sylvia", og gikk etterhvert til salg til Marinen, som skulle ha moderskip til MTB'er. Heiste kommando i 1953 som KNM Valkyrien. Solgt til hugging i 1963.


1912 D/S Finmarken


                        D/S Finmarken

Gikk inn i rotasjon fra 7.september 1912. Stort og flott skip. Fikk den naturlige æren av å åpne risøyrenna i juli 1923. Ble ved krigsutbruddet skult i Hyen i Nordfjord, men gikk etterhvert inn i normal rute igjen, og holdt det gående til etter krigen. 26.november 1945 ble den lagt til oppussing i Bergen . Atter satt inn i trafikk 15.november 1946. Måtte i januar 1956 gi fra seg navnet til nykomlingen, og gikk sine siste hurtigruteturer under navnet "Vågan".


1913 D/S Hera


                           D/S Hera

DS Juno ble kjøpt av BDS i 1899, og omdøpt til DS Hera. Satt inn i rutetrafikk i 1913. Skipet ble renovert i Bergen i 1920, og fikk ny innredning. Skipet var det første som innførte 2.klasse ombord. 17.mars 1931 gikk skipet vestover fra Kirkenes, og utpå natten til 18.mars måtte man på grunn av storm, navigere etter kompass og klokke. Skipet gikk (langt etter ruten) på grunn ved Havøygavlen, og på grunn av uvær og brottsjø var det umulig å sette ut redningsbåtene. Annenstyrmann Einar Ramm klarte å svømme i land med en line, og på denne måten klarte 56 personer å berge seg til landkjenning. Seks personer omkom, blant annet den lille datteren til den norske konsulen i Petsamo, som ble revet ut av farens favn av en brottsjø.


1914 D/S Haakon Jarl


                       D/S Haakon Jarl

En gammel båt som Nordenfjeldske satte inn i 1914. Først som avløsningsfartøy, men fra 1.juli i fast trafikk. I tåkehavet, natt til 17.juli 1924 gikk Haakon Jarl på nordgående fra Bodø, og ved Utgrundsflesa seks sjømil nord for Landegode kolliderte den med sydgående DS Kong Harald. Sistnevntes baug ble pløyet inn i Haakon Jarl's akterskip, og båten begynte straks å synke. Åtte minutter senere var båten borte, og 17 menneskeliv gikk tapt.


1912 D/S Røst


                          D/S Røst

Avløsningsskip, som kun gikk periodisk i ruten. 13.Januar 1912 gikk den på grunn og sank ved Mortsund, men ble hevet, reparert og satt inn i ruten igjen. Siste rotasjon var i Januar 1919, da den gikk i avløsning for "Finnmarken".


1919 D/S Kong Haakon


D/S Kong Haakon

Stavangerskes første skip i ruten, satt inn 1.juli 1919. 8.Februar 1924 grunnstøtte den ved Rongevær, men ble satt så skikkelig på grunn at den ikke sank. Tatt ut av rute da "Sanct Svithun" ble levert i 1927. Gikk senere som avløsningsfartøy.


Gikk inn i krigen som avløsningsfartøy for "Sanct Svithun", som var til oppussing. 9.april 1940 gikk den i nordgående fra Hammerfest til Havøysund, men ble nå rekvirert av norske myndigheter til bl.a å frakte avdelinger fra Alta Bataljon sørover til Narvik. Levert tilbake til rederiet ved kapitulasjonen i juni samme år. "Sanct Svithun" gikk tapt i 1941, og skipet ble igjen satt inn i trafikk. Ble imidlertid beordret til å skifte navn til "Kong Sverre" av tyske myndigheter i februar 1942. Båten unngikk såvidt en trippel torpedosalve i mars 1944, på nordgående over Stadt. Satt inn i Hurtigrutefart igjen i Januar 1946, nå med sitt gamle navn, "Kong Haakon". Ble endelig pensjonert etter sin siste rundtur, som gikk ut fra Bergen 25.mai 1950. Nok en gang ble den pensjonert til fordel for en "Sanct Svithun".


1919 Kong Harald


                       D/S Kong Harald

Satt inn i trafikk 1.juli 1919. Var innblandet i kollisjonen med "DS Kong Haakon" i 1924, men mannskapet klarte, tross store problemer med eget skip, å ta ombord mange fra det synkende "Kong Haakon". I Januar 1929 brøt det ut brann på akter, men ingen skadede. Allikevel måtte skipet til verksted. 9.april 1940 lå den til vårpuss ved verksted i Trondheim, og da ruten kom igang igjen 2.juli 1940 ble skipet satt inn. Under raidet mot Lofoten av allierte styrker i desember 1941, ble skipet oppbrakt utenfor Lødingen, men på grunn av mangel på kull ble ikke skipet tatt med over til Storbritannia. 14 av mannskapet valgte imidlertid å bli med. 21.januar 1943 bommet 2 torpedoer på skipet, idet det lå i Frøysjøen ved Bremanger. Neste sommer ble det også angrepet av torpedoer, utenfor Folla, men også disse bommet. Satt inn i rute etter at freden kom, og var det første skipet som anløp Øksfjord etter krigen, 27.februar 1946, på vei til Kirkenes. Seilte sine siste år som Hurtigrute, med Olav Bolling som kaptein. Grunnstøtte på sin aller siste planlagte rundtur 17.oktober 1950 på Heggebåen ved Florø. Ingen skadet i ulykken.


1923 D/S Haakon VII


                      D/S Haakon VII

I sin tid landets største passasjerskip ble satt inn i rotasjon våren 1923, og ble her rutens flaggskip. 6.oktober 1929 gikk den på grunn ved Melsholmen ved Stavenes, i regn og sørvestlig storm. Det gikk for full fart da det gikk på land, og veltet 90 grader. Akterdelen sank, mens baugen lå langt innover land. 18 mennesker omkom, og 55 overlevde. I mars 1930 ble det rettet opp, og deretter slept for dokksetting i Bergen 6.april.


1925 D/S Dronning Maud


                        D/S Dronning Maud

13.juli 1925 gikk det som helt nytt fartøy inn i rotasjon fra Trondheim. I 1931 ble det første skip med radiotelefoni ombord. Første nyttårsdag i 1940 reddet skipet 36 tyske sjøfolk fra "Johan Schulte", som hadde mistet propellen og drev mot land ved Buholmråsa. Det ble rekvirert av norske myndigheter under okkupasjonen, og fraktet bl.a personell fra Altabataljon til Sjøvegan. 1.mai 1940 ble det skutt i brann av tre tyske fly, under innseiling til Foldvik med et sanitetskompani ombord. Skipet bar da tydelige Røde Kors-merker og flagg. Det brennende vraket drev på grunn utenfor kaia i Foldvik, og veltet over med babord side mot land. 18 mennesker ble drept og 31 såret.


1927 D/S Sanct Svithun


                          D/S Sanct Svithun

Gikk sin prøvetur 30.juni 1927. Gikk umiddelbart inn i rotasjon. 9.april 1940 lå den i dokk for oppussing, mens "Kong Haakon" opprettholdt ruten. Gikk inn i ruten igjen utpå sommeren. Kaptein fra 1928 - 43 var Samuel Alshager. 30.september 1943 var skipet for sørgående over Stadt i dårlig vær, da den ble oppdaget av seks britiske fly i 1945-tiden på kvelden. Flyene gikk til angrep, og skipet ble truffet av en bombe i forkant av skorsteinen, og kom så i brann. De satte det brennende skipet på land på Kobbeholmen, mens sjøen frådet rundt det. Folk fra Ervik ytterst på Stadtlandet kom til og reddet 75 eller 76 av de ombord. Man er ikke helt sikre, men man tror at 19 av besetningen, 22 eller 26 av passasjerene, samt 10-12 tyskere omkom. Vraket gled senere av, og sank. Skipets klokke ble reddet, og henger idag i tårnet i den lille kirken i Ervik.


1927 D/S Mosken


D/S Mosken

Avløserskip


1927 D/S MIRA


D/S Mira

D/S Mira hadde en meget lang karriere i Bergenske...Den ble bygget i 1891 og satt inn i turistrute mellom Bergen-Trondheim og Nordkapp.

D/S Mira fungerte også som kongeskip fra ca1900 og da 1.verdenskrig kom, ble den satt in i englandsruten hvor den overlevde 1. verdenskrig...

I 1927 ble den satt inn i hurtigrute trafikken hvor den seilte helt fram til 1939


Gikk først som avløsningsskip, men kom senere inn i fast rotasjon. Den fikk radiotelefoni i 1931, og kjøleanlegg året etter. Ble egentlig skjaltet ut som reserve i 1937, men måtte straks settes inn igjen, da "Irma" grunnstøtte ved Kabelvåg.



D/S Kong Gudrød


                      D/S Kong Gudrød

Fra våren 1930 avløste skipet "Haakon Adalstein", til tross for at skipet nok ikke var helt egnet for Hurtigrutefart. Gikk kun til 1935,


1930 D/S Nova


                                     D/S Nova

Ekstraskip 1930 - 1940.


1930 D/S Mercur


                                  D/S Mercur  

Avløserskip 1930 årene.


1931 D/S Irma


                                D/S Irma

9.juli 1931 gikk den inn i rotasjon, som erstatning for "Hera". 20.juni 1937 gikk den på Rakkeflesa ved Kabelvåg, men på tross av lekkasjer gikk den til kai og losset last og passasjerer, før den fortsatte til dokksetting i Bergen. En meget tragisk slutt ventet "Irma", da den gikk inn i krigen. Spesielt tragisk ble det fordi den falt for norske torpedoer. MTB627 og MTB653 lå, 13.februar 1944 på lur ved Hestskjær i Hustadvika, og klaret ikke å identifisere skipet, men antok tysk opprinnelse siden det var bevæpnet med luftvernkanoner. Irma ble senket og bare 25 overlevde, 63 omkom.


1931 D/S PRINSESSE RAGNHILD


                  D/S PRINSESSE RAGNHILD

Overlevert til NFDS 25.november 1931, og ble et sterkt og godt fartøy. Allerede på en av sine første turer tok den "Vestfjordens Blå Bånd" (Bodø - Svolvær) på 3 timer og 56 minutter. Flere skip prøvde å slå dette, men prinsessen forbedret isteden sin egen rekord til 3 timer og 44 minutter. 6.mars 1933 hadde den grunnberøring ved Kiberg i Øst-Finnmark, og ble etter tetting, hjulpet inn til Vadsø og senere til Trondheim. I mars 1934 reiste Kronprins Olav og Kronprinsesse Märtha en rundtur Trondheim-Kirkenes-Trondheim med skipet. Da krigen kom lå skipet i Ålesund, og søkte dagen etter ly i Hjørundfjorden, hvor den ble lagt inn under en bratt fjellside. Flere ganger forsøkt senket, men uten hell. Da Hurtigruten kom igang igjen i juli, ble skipet på nytt satt inn. Det første krigsforlis i ordinær rutefart rammet skipet samme høst. For nordgående fra Bodø til Svolvær 23.oktober 1940 var skipet kommet til Landegode, da en kraftig eksplosjon flerret opp bunnen. I løpet av minutter var skipet borte, sammen med rundt 300 menneskeliv. Frakteskuta "Batnfjord" reddet 142 personer. Man antar at det var ca 450 personer ombord. Årsaken til eksplosjonen er aldri klarlagt, men sannsynligvis dreier det seg her om en undervannsmine.


1932 D/S Lofoten


                          D/S Lofoten

24.februar 1932 kunne Kaptein Alf Korneliussen legge skipet ut fra Festningskaien i Bergen for aller første gang. Nordlendingene betraktet dette skipet som "Deres", og på første rundtur var det fullt av mennesker på kaia i Svolvær, selv om skipet ikke anløp stedet før ved halv totiden på natten. Slapp heldig igjennom krigen. Rekvirert av tyskerne i februar 1942, for å føre Himmler og Terboven til Kirkenes og tilbake. Unnslapp kanonangrep ved Syltefjord 12.september samme år, og etter senkingen av "Richard With" dagen etter, ble Finnmarksruten innstilt. I oktober 1942 ble den rammet av en torpedo på Saltenfjorden, sør for Bodø, men til alt hell eksploderte ikke denne. Skipet ble rekvirert til evakueringen av Finnmark høsten 1944, og ble deretter levert tilbake til rederiet. Var ett av tre skip som gikk i normal trafikk da krigen var over. 25.januar 1948 grunnstøtte den i kuling og snø ved Kjelsvik på Nordkynhalvøya. Reparert og modernisert i Trondheim. Først utpå 1949 var det tilbake i trafikk. 1958 var "Lofoten" rutens eldste skip, og ble tatt inn til overhaling og modernisering 6.februar dette år. 5.april var den tilbake i fart. I desember 1963 måtte skipet ta navnet "Vågan", da nybyggingen var i anmarsj. "Vågan" kolliderte med selskapets godsrutebåt "Nordkyn" da den skulle legge til kai i Stamsund, og fikk her endel skader. "Vågan" fortsatte inntil "Nord-Norge" ble levert, og 14.mai 1964 kom den til kai i Bergen for aller siste gang som Hurtigrutefartøy.


1936 D/S Nordnorge


                         D/S Nordnorge

På betingelse av at Narvik skulle få anløp, ble Ofotens Dampskipselskap tildelt den syvende rundturen, og satte inn dette skipet fra 1.november 1936. 7.mai 1940 ble skipet, etter at det hadde vært til dokksetting, rekvirert av tyskerne. Selskapets besetning ble satt i land, og tysk besetning gikk ombord. Da skipet kom til Hemnesberget ved 1830-tiden 10.mai 1940, ble det tyske flagget heist, og soldater og materiell satt i land under motstand fra britiske styrker. Om kvelden kom to britiske jagere til, og skipet ble senket på dypt vann like utenfor kaia på Hemnesberget.


D/S Prins Olav Før ombygging



1937 D/S Prins Olav etter ombygging


                              D/S Prins Olav

27.mai 1937 gikk skipet ut fra Brattøra i Trondheim på sin første rotasjon. Dette var en gammel ombygget dampyacht. Den ble bygget om og "oppdatert" flere ganger i løpet av sin tid. Da den gikk ut fra Bergen for første gang, 2.juni, for offisielt å settes inn i ruten, kom Kong Haakon på besøk ombord. Kaptein ombord var Reidar Mauseth. Grunnstøtte ved Brønnøysund 25.september 1937, men ble bragt flott, og satt inn i rute igjen. Etter å ha blitt brukt noe under mobiliseringen i Nord Norge, ble det gjemt bort, gråmalt og kamuflert. 7.juni 1940 bunkret det i Hammerfest, og folkene der trodde kongen og regjeringen var ombord. Deretter stevnet det mot nordvest, og der ute traff skipet Bergenskes "Ariadne", og disse slo følge. Klokken 2230 på kvelden ble begge skipene angrepet ("Ariadne" var merket hospitsskip), og "Prins Olav" ble satt i brann og gikk ned. 1 person omkom, mens resten av besetningen og passasjerene ble tatt opp av den britiske jageren "Arrow" noen timer senere. Ombord på "Ariadne omkom 8 mann i angrepet.


1937 D/S Nordstjernen


                        D/S Nordstjernen

1937 gikk skipet ved Festningskaien i Bergen klar for første rotasjon. Kaptein var Michael Kobro. Skipet gikk stort sett helskinnet igjennom krigen, men ble rekvirert av tyskerne under evakueringen av Finnmark i 1944. Ved kapitulasjonen ble den levert tilbake til Bergen og rederiet 31.mai. 17.juli 1945 gikk den ut på sin første rundtur etter krigen. Fikk i 1947 montert radar. -Et viktig fremskritt. Men til tross for dette gikk den 21.september 1948 på grunn ved Brønnøysund, og pådro seg en 4 meter lang flenge. Sin skjebne møtte skipet den 22.september 1954, da den gikk på nordgående fra Svolvær til Stokmarknes med 204 passasjerer ombord. Det kom ut av kurs i Raftsundet, og klokken 0210 støtte skipet på styrbord side, og vannet fosset inn igjennom bunnen som var helt revet opp. Skipet begynte å synke, og kjelen eksploderte. I løpet av 20 minutter var skipet borte fra overflaten, og på vei mot 57 meters dyp. 5 mennesker omkom i forliset.


1939 D/S Ariadne


                            D/S Ariadne 

Satt inn i rotasjon 5.desember 1939, og var det skipet som sørget for at det nå var daglige rundturer på kysten. 15 skip gikk nå daglige avganger fra Bergen. Ved krigsutbruddet 9.april 1940 var Ariadne i Nord-Norge, og ble tatt i tjeneste som Hospitalskip. Den ble på tross av dette senket 8.juni samme år, vest av Tromsø, med 54 personer ombord. Ble angrepet av seks tyske fly, med maskingevær og bomber. 8 personer omkom i angrepet.


1941 M/S Hadsel


M/S Hadsel

Leiet inn fra Vesteraalens Dampskibsselskap for å gå i Hurtigrutetrafikk. Satt inn i april i 1941, og gikk i rute til Kirkenes til utpå høsten samme år. Ble, som siste hurtigruteskip i ordinær rute ekspedert i Kirkenes høsten 1941, og gikk etter dette i forkortet rute til Tromsø. Fram til høsten 1944 gikk båten jevnt mellom Trondheim og Tromsø, men ble så lagt opp i Mosjøen på grunn av oljemangel.


Satt i rute igjen sommeren 1945, og gikk som første ordinære Hurtigrute fra Trondheim til Kirkenes igjen 15.november 1945. Gikk i fast rute til 26.april 1946, men fortsatte som avløsningsskip til 1950. La ut på sin siste ordinære hurtigrutetur fra Bergen 31.mars 1950. Ble nå erstattet av "Vesteraalen", og kunne nå settes inn i den ruten den egentlig var ment for; Lokalruten i Lofoten. Skipet gikk på grunn og sank ved Nakkmean i Lofoten 29.januar 1958, i dårlig vær og sterk strøm. Alle 46 ombord berget livet.


1940 D/S Barøy


                           D/S Barøy 

Satt inn som erstatning for "Nordnorge" i april 1940, og gikk stort sett i rute mellom Trondheim og Narvik. Tragedien rammet DS Barøy natt til 13.september 1941, da det var for nordgående mellom Skutvik og Tranøy på Hamarøy. Klokken 0350 ble det rammet av en torpedo fra et britisk fly, to sjømil vest for Tranøy fyr. Skipet sank i løpet av to minutter, og det ble tatt opp 19 overlevende fra vrakrestene av DS Skjerstad, som var sørgående. Man antar at 112 personer omkom.


1940 D/S Ryfylke


                          D/S Ryfylke 

Et skip innleiet til Nordenfjeldske fra Stavangerske Dampskips-selskap, og det fikk en meget kort karriere i ruten. På sin første tur, i november 1940, gikk den på grunn ved Ørland, og måtte gå til reparasjon. På sin andre rundtur, 5.februar 1941, ble den stanset på Stad av en britisk ubåt. Passasjerer og besetning fikk anledning til å gå livbåtene, hvoretter skipet ble senket med kanonild.


1940 D/S Bodø


Tidligere DS Erling Jarl 

Satt inn som reserveskip i trafikk, men grunnstøtte i den vanskelige leden ved Brønnøysund 29.januar 1941. Ett liv gikk tapt. Vraket ble kjøpt av Erling Sannes i Bodø. Hevet og reparert. April 1942 lå DS Erling Jarl (1) klar ved kai, men da under navnet " DS Bodø". Atter engang ble det Brønnøysundsleden som ble banestedet. DS Bodø gikk på Bogskjæret ved Skjelva 26.februar 1943 på nordgående. Alle berget seg i land. skipet ble liggende 17 år før Høvding Skipsopphugging fjernet vraket.



1944 D/S Nordnorge


                       D/S Nordnorge

Et gammelt, ombygget svensk skip lå klart under navnet "Nord-Norge", og skulle gå inn i ruten Trondheim - Narvik. Skipet kom aldri inn i rute, for på formiddagen den 24 mars 1944 var Nordnorge på reise Fredrikstad til Tromsø for å settes i tjeneste i Hurtigruten, da hun utenfor Honnigsvåg ved Stadt kommer i skuddlinjen for den Britiske ubåten HMS Satyr. Den britiske ubåten torpederte umiddelbart Nordnorge, og skipet forsvant i dypet på under et minutt. Av besetningen som telte tretten mann, overlevde bare to mann som ble plukket opp av det kalde vannet en halv time senere av et fiskefartøy.


1944 D/S Cristiania


                          D/S Cristiania 

Fikk en kort inntreden i Hurtigruten. Startet i rotasjon våren 1944, men allerede 19.oktober samme år gikk den på en mine i Åram-sundet på Sunnmøre, men kom seg til havn ved egen hjelp. Ble nå lagt opp ved Bjørke i Hjørundfjorden til freden kom. Ble leiet inn av Nordenfjeldske som erstatning av "Sigurd Jarl", og ble satt inn i rotasjon fra 11.november 1947. Gikk her i rute mellom Bergen og Kirkenes til mars 1948.


1942 D/S Rangval Jarl


D/S Rangvald Jarl

Gikk inn i rotasjon Trondheim - Tromsø 30.oktober 1942. Under evakueringen av Finnmark, ble skipet 21.september 1944, rekvirert av tyske myndigheter som transportskip, og deretter ominnredet til transportskip. Lå ved verksted da. Gikk i vanlig rotasjon inntil det måtte gi fra seg navnet til nykomlingen i februar 1956. Da ble skipet omdøpt til Harald Jarl, og seilte i fire måneder under dette navnet, inntil nybygde Ragnvald Jarl lå klar for seiling i juli 1956. freden kom.


1942 D/S Sigurd Jarl


D/S Sigurd Jarl

Helt nytt skip, som gikk en kort periode i rotasjon, før tyske myndigheter rekvirerte skipet som teater og velferdsskip til sine styrker. Et stort og moderne skip som holdt det gående i mange år. Hadde etpar havarier (4.november 1947 ved Florø og 19.august 1950 ved Bygnes i Vesterålen), men klarte seg bra begge gangene. 12.Juni 1960 la den ut på sin siste rundtur fra Bergen og ble så erstattet av nybygde "Harald Jarl".


1945 D/S Skjerstad


                        D/S Skjerstad 

Nordlandske Dampskipsselskap fikk invitasjon om å delta i ruten, og 19.november 1945 gikk Skjerstad ut på sin første rotasjon. 3.juli 1946 gikk den på grunn i nærheten av Grinna Fyr på Folla i tett tåke, og reparasjonen foregikk i tre måneder. 1.desember 1947 ble det nærmest trukket i senk av Fosen-skipet "Yrjar", da de begge lå ved kai til reparasjon. "Yrjar" begynte å krenge, og Skjerstad ble presset over og sank. Først i juli 1948 var det tilbake i trafikk. Skipet var under krigen rekvirert av tyske myndigheter (før det kom inn i Hurtigrutetrafikk), og hadde ved èn anledning stuet ombord 498 arresterte lærere fra Trondheim. Disse ble 17 dager senere ført i land sultne, og sterkt forkomne i Kirkenes. Sommeren 1952 tok skipet ombord et spesielt belegg, da mange av lærerne fra 1942 igjen tok turen nordover til Kirkenes, men denne gangen som turister. Skipet gikk ut av rotasjon i 1958, etter at rederiet fikk beskjed fra staten at enten fikk de kontrahere et nytt skip, eller så gikk de ut av ruten. Nordlandske turte ikke å kontrahere, og dermed var det stopp.


1945 D/S Lyra


D/S Lyra

Gammelt "krigsskip" med både tysk, russisk og finsk bakgrunn som 6.november 1945 ble satt inn i Hurtigruten. Gikk som avløser inntil den igjen ble satt inn i Island-/Færøyeneruten, som den hadde gått i frem til 1945. Gikk i rotasjon igjen etter at Islandsruten ble nedlagt. Var i odinær hurtigrutetrafikk fra oktober 1947 til vinteren 1949, da den ble ført over til Hamburgruten.


1946 D/S Tordenskjold[2]


                        D/S Tordenskjold

Gammelt godt skip som gikk i rotasjon fra mai 1946. Hadde også vært innom ruten som avløsningsskip i 1920 og 1929. Våren 1950 gikk den sine siste hurtigruteturer, og gikk så i opplag i Trondheim.


D/S Dronningen


                         D/S Dronningen

Avløsningsskip innleid fra Helgelandske Dampsskipsselskab, mens "Finnmarken" lå til reparasjon/oppussing.


1948 D/S Lyngen


                          D/S Lyngen

Avløsningsskip innleid fra Troms Fylkes Dampskipsselskap, og gikk i rotasjon for "Lofoten", som lå til reparasjon. Satt inn i februar 1948 og gikk til januar året etter.


1948 D/S Oslo


                           D/S Oslo

Avløsningsskip innleid fra Arendals Dampskibsselskab som erstatning for "Kong Harald" som lå ved verksted. Seilte de første seks månedene av året.


1947 D/S Ottar Jarl


                         D/S Ottar Jarl

Avløsningsskip som gikk inn i ruten på grunn av tonnasjenøden etter krigen. Skipet gikk i rotasjon mens "Sigurd Jarl" lå ved verksted. 15.desember 1947 gikk den nordover for første gang, og holdt det gående til det grunnstøtte 17.mars 1948 på Helgeland.


1946 D/S Saltdal


                           D/S Saltdal

Gikk som avløsningsskip for "Skjerstad" etter dennes grunnstøting i juli 1946. "Saltdal" gikk da ca 1 måned i avløsning. Tok over etter "Skjerstad" og gikk noen turer i ruten, men gikk deretter over i ruten Trondheim - Rognan.


1949 M/S Erling Jarl


                          M/S Erling Jarl

Som første nybygde hurtigruteskip etter krigen gikk "Erling Jarl" fra Trondheim 5.september 1949. Dette skulle bli starten til en ny tidsalder innen Hurtigrutetrafikken. På sin første tur erobret den "Vestfjordens blå bånd" på rekordtid; 3 timer og 35 minutter, -ni minutter raskere enn "Prinsesse Ragnhilds" tidligere rekord. 8.januar 1958 brøt det ut brann i skipet, mens det lå ved kai i Bodø. 14 passasjerer mistet livet. Dette førte til brannsikkerheten ombord på skipene ble betydelig forbedret. 13.mars 1980, klokken 0230, gikk skipet for nordgående med 46 passasjerer ombord, på grunn ved Brattholmen lykt i Steinsundet i Solund. Tett snøvær. Ingen skadet, men skipet var så ødelagt, at det ble senere kondemnert


1949 M/S Midnatsol


                         M/S Midnatsol 

3.desember 1949 la den andre av Italia-båtene ut på Hurtigrutetrafikk. Hadde opp igjennom tiden noen små problemer, med kollisjon 11.april 1950 i Steinsundet i Solund (med lastebåten Nadd-odd) og grunnstøting i Brønnøysundleden 27.februar 1965 som de største, ihvertfall under BDS's flagg og merker. Etter endel turbulente forhold i BDS ble selskapets fire skip i hurtigruten solgt til Troms Fylkes Dampskibsselskap i januar 1979. To måneder før skipet feiret sin 30-årsdag, skiftet det hjemstavn til Tromsø, og heiste TFDS-flagget 4.september 1979. Nå nærmet enda en ny generasjon skip seg, og i oktober 1982 måtte skipet føye romertall II til i navnet. Lørdag 4.desember 1982 kom gamle og nye "Midnatsol" i følge inn til vågen i Bergen, som synlige kontraster på førti års utvikling. "Midnatsol II" fortsatte enda etpar rundturer, som erstattningsskip for "Nordstjernen", og kom siste gang i rute til Bergen 2.januar 1983. Da hadde skipet tilbakelagt over 900 rundturer, tilsvarende 2.250.000 nautiske mil mellom Bergen og Kirkenes.


1950 M/S Vesterålen


                                M/S Vesterålen

Tredje Italia-båt gikk til VDS, og 11.april 1950 gikk skipet fra Festningskaien i Bergen på sin første rotasjon. 18.november 1963 gikk den på grunn sør på Folla, og måtte i dokk i Trondheim. 26.mars 1970 kolliderte den med "Venlo", som sank. Samme skjedde 19.januar 1972, da den braste sammen med Stavangerskipet "Hystein" i Hjeltefjorden. "Hystein" sank, og tok med seg to liv i havgapet. Ved 7-tiden om morgenen 16.november 1978 gikk den på Horneflua ved Hornelen sør for Måløy, og lekkasjene var her så store at skipet måtte settes på grunn umiddelbart. Dette skjedde ved Hamnen i Skatestraumen, og vannstanden steg inne på C-dekket. Det var på hengende håret at skipet ikke ble kondemnert, men etter en kostbar reparasjon var skipet tilbake i rute 20.januar 1979.

På grunn av nybyggingen måtte også "Vesterålen" slenge et romertall II bak navnet i 1983, i likhet med "Midnatsol". I februar samme år kom nybygget i fart, og "gamle Vesterålen II" kunne nå pensjoneres. Da hadde den seilt en distanse tilsvarende 100 ganger rundt ekvator.


1950 M/S Sanct Svithun


                     M/S Sankt Svithun

Fjerde skip fra Italia gikk ut fra Festningskaien kl 2200 den 8.juni 1950. Søsterskip med de andre Italia-båtene, javel, men med en helt unik utsmykking, deljaring og atmosfære. Gikk på en lettere grunnberøring i Risøyrenna i januar 1952, men kom videre. Hadde et kort verkstedopphold etterpå. 1.mai 1952 gikk den på Rødskjærsnaget ved Brønnøysund, men kom av ved egen hjelp og gikk til reparasjon i Bergen. Sanct Svithun skulle for alltid brenne sitt navn inn i Hurtigrutehistorien, knyttet til den største tragedien som hadde rammet ruten i fredstid. 21.oktober 1962 gikk den for nordgående mellom Trondheim og Rørvik med 40 passasjerer, to postfunksjonærer og en besetning på 47. Sanct Svithun kom aldri til Rørvik.

Klokken 2156 grunnstøtte skipet i skjærene ved Nordøyan Fyr langt vest i havet, og langt ute av kurs. Fikk revet opp bunnen, og gled over skjæret. Maskinen stanset og det ble blåst alarmsignal med fløyten. Ankeret ble satt, og det ble sendt nødsignaler både over radio og med raketter, mens skipet begynte å synke. Båter ble satt ut, og klokken 2245 gikk lyset ombord, da sjøen nå stod innover fordekket. Et snaut kvarter etter var skipet borte.

Fordi skipet var langt ute av kurs, ble det oppgitt feil posisjon, og leting ble igangsatt i feil område. 48 mennesker overlevde, mens 41 omkom på Folla denne kvelden. De eneste som kunne svare på hvorfor skipet var så langt ute av kurs var los, styrmann og rormann, og alle disse omkom ved forliset.


1952 D/S Kronprinsesse Mærtha


            D/S Kronprinsesse Mærtha

januar/februar 1952. Erstatter for Sanct Svithun


1951 M/S Nordlys


                           M/S Nordlys

Som første "Aalborg-skip" gikk den inn i trafikk 20.mai 1951, og hadde suksessrike år i hurtigrutefarten. Var med på lasset da BDS solgte sine fire hurtigruteskip til TFDS i 1979 for 32 mill kroner. 30.august 1979 ble skipet formelt overtatt av TFDS, og fikk malt TFDS-skorstein, og med Tromsø i hekken fortsatte skipet ennå noen år. 30.mars 1982 gikk den på grunn på Vetegjøgraskjæret ved Fedje, på nordgående fra Bergen kl 0200 om natten. Kraftig lekkasje, og skipet ble slept til reparasjon, og var først tilbake i trafikk 8.juni 1982. 23.februar 1983 la den til kai i Bergen etter sin siste rundtur som hurtigrute.


1952 M/S Håkon Jarl


                        M/S Håkon Jarl

Aalborg-verftets andre båt ble satt inn i rotasjon 26.februar 1952. Selv om Håkon Jarl var bygget så og si identisk med Nordlys, skulle den snart få rykte som en helt annet preg, og spesielt fast klientell. En båt mange ble meget glad i, og som de reiste gang på gang med. 25.januar 1959 gikk skipet på grunn ved Rørvik for nordgående, og måtte til Trondheim for reparasjon. 23.februar 1976 gikk den på grunn i Svolvær, mistet propellen og drev inn i kaien. Nok et verkstedopphold. Høsten 1974 fikk skipet en kraftig bølge i siden på Barentshavet, mens det var på vei til Vardø. Styrmannen ble slått i gulvet, og måtte holde seg fast i kompasset da "veggen" hadde truffet dem i siden. Han uttalte i ettertid at han akkurat da var sikker på at han skulle bli offer for den første store skipskatastrofen med Hurtigruta etter krigen. Må også nevnes i samme åndedrag at det var samme natt som den britiske tråleren Gaul gikk ned, også den her på Finnmarkskysten. Ved Håkon Jarls ankomst til Vardø, viste det seg at den hadde store åpne felt på venstre side. Stålplater ble slått på, og skipet gikk videre, men ikke i rute den her dagen...! Bortsett fra dette gikk skipet så og si uhellsfritt. Kjøpt av ODS i oktober 1980, og skipet heiste Ofotens rederiflagg i januar 1981, og ble omregistrert til Narvik samtidig. 18.desember 1982 ble nye "Narvik" overlevert i hjembyen, og overtok "Håkon Jarls" rute. Skipet lå lenge i Oslo, som restaurantskip, men man hadde igjennom årene så store økonomiske problemer med dette, at skipet ble tatt av kreditorene og solgt.


1952 M/S Polarlys


M/S Polarlys

27.september 1952 ble det tredje Aalborgskipet overlevert, og markerte den endelige gjenreisingen av hurtigruten. 16.september 1964 innførte man den nye seilingsplanen, med 13 likeverdige skip, og klokken 2300 denne kvelden la skipet ut fra Festningskaien i Bergen som første skip i ruten. 13.Juni 1968 kolliderte den ved Kjeungskjær ytterst i Trondheimsfjorden, med godsruteskipet "Stjernøy", som sank. Ble solgt sammen med resten av BDS's båter til TFDS i 1979. 30.august 1979 ble skipet overlevert, og skiftet til Tromsø i hekken, og fikk TFDS merker og flagg. 19.november 1981 grunnstøtte skipet på Øyskjæret utenfor Sandnessjøen. Ble reparert og satt i fart igjen. Ved levering i 1982 var "Polarlys" nå rutens raskeste skip. Det flotte skipet passerte 40 år i hurtigrutens tjeneste, og dette ble markert 27.september 1992, da skipet tok en ekstra liten avstikker innom Vågen i Bergen. Turen etter var betegnet som en Jubileumstur. I 1993 ble skipet avløst av "Kong Harald", og hadde da tilbakelagt en distanse tilsvarende 130 ganger rundt jorden.


1953 D/S Jupiter 2


                       D/S Jupiter 2 

BDS sommer 1953, oktober/ januar 1955, 29.03 - 28.08.1955. Avløser + erstatningshurtigrute.


1950 M/S Alta


M/S Alta

Egentlig et skip tilhørende FFR, men den ble leid inn som avløsning for "Kong Harald". Gikk inn i rotasjon 2.oktober 1950, og seilte til siste lossing i Trondheim 10.februar 1952.


Nok engang innleid fra FFR, nå som erstatning for "Nord-stjernen" som lå ved verksted. Innleid på nytt, mens "Lofoten" ble modernisert.


1953 M/S Barøy


                           M/S Barøy

4.september 1953 gikk skipet i sin første rotasjon fra Bergen. Skipet gikk til juni 1964 i hurtigrutetrafikk. Besetning og kaptein gikk over til nybyggingen "Nordnorge".


1953 M/S Salten


                              M/S Salten

Innleid i mars 1953, for to måneder, fra Saltens Dampskips-selskap. Fikk senere avtale om å være fast avløsningsskip. Under denne ordningen kom den til å seile 4-7 måneder som hurtigruteskip hvert år fram til 1964. Blant annet tok den over ruten til "Sanct Svithun" etter at "Sørøy" hadde hatt den en kort periode.


1955 M/S Meteor


                           M/S Meteor

Avløsningsskip, som egentlig var beregnet som cruiseskip. Gikk flere perioder i rotasjon. Første gang ut fra Bergen 22.januar 1955.


1955 M/S Ingøy


          M/S Ingøy

Innleid som avløserskip.


1962 M/S Sørøy


                         M/S Sørøy

Søsterskip til "Alta" og ble innleid fra FFR til å ta over ruten til "Sanct Svithun" i 1962. Hadde også flere korte vikariater i hurtigruten.


1956 M/S Nordstjernen[3]


                             M/S Nordstjernen

Den 24 februar 1956 ble m/s Nordstjernen overlevert fra sitt Tyske verft og satt inn i Hurtigruten. I BDS perioden ble skipet også benyttet på endel spesialutflukter til Svalbard og Shetland. ”Nordstjernen” ble med på lasset da BDS solgte sine fire skip til TFDS i 1979. TFDS 1979-1994: Den 4.september 1979 fikk TFDS offisielt overlevert skipet, og det fikk da malt TFDS-merker og det tilhørende rederiflagget på overbygget. Vinteren 1982/83 fikk skipet en omfattende oppgradering og modernisering. Den 23.mars 1983 gjenopptok ”Nordstjernen” sin plass i Hurtigruten.

April 1994 ble skipet avløst av det nye hurtigruteskipet ms Nordlys. Det ble da vedtatt at "Nordstjernen" skulle gå i turisttrafikk på Svalbard om sommeren, samt være avløsningsskip i hurtigruten resten av åretm/s Nordstjernen ble da satt inn som erstatningsskip etter m/s Harald Jarl. Skipet gikk som hurtigrute fra september 2001 og fram til den nye m/s Finnmarken (3) ble levert om våren 2002



1956 M/S Finnmarken


                        M/S Finnmarken

8.juni 1956 la den ut på sin første rotasjon, nordover fra Bergen, med Oscar Carlson som fører. Fikk ord på seg for å være en godværsbåt. 6.februar 1981 grunnstøtte den på Moldøra utenfor Svolvær i tykt snøkav og høy sjø. Skipet ble evakuert, men kom flott ved egen hjelp dagen etter. I 1988 slo ODS og VDS seg sammen, og skipet fikk endret skorsteinsmerke og øvrig karakter. Høsten 1993 ble skipet avløst av nybygget "Richard With", og det ligger i dag i Stokmarknes, som en gave fra OVDS til Hurtigrutemuseet. Den ble sommeren 1999 trukket på land, som en egen del av Hurtigrutemuseet. Et flott og levende monument over Hurtigrutetrafikken langs kysten vår.


1956 M/S Ragnvald Jarl


                    M/S Ragnvald Jarl

Søsterskip til "Finnmarken" som ble sjøsatt 19.april 1956. Gjennom nesten 40 års tjeneste seilte "Ragnvald Jarl" lykkelig og forskånet for store uhell og havarier. Ble overhalt og oppgradert i 1967 ved sitt tyske verft, og det fikk også en ansiktsløfting i 1983, denne gangen hos Mjellem & Karlsen i Bergen. 4.desember 1983 sto en blankpusset "Ragnvald Jarl" klar for nye tak i hurtigrutefart. Kosmos-raidet mot Nordenfjeldske i 1984 fikk foreløpig liten innvirkning på hurtigrutene, og Kosmos-ledelsen var lenge med på planen om videreføring av hurtigrutetradisjonen. De slo imidlertid kontra i 1989, og 31.august dette året ble "Ragnvald Jarl" formelt overlevert til TFDS. Med dette betød det at en 94-årig tradisjon med NFDS' røde belte langs kysten var slutt. Skipet ble solgt høsten 1995, og tatt ut av rute. Skipet la til kai i Bergen for siste gang 9.september 1995


1960 M/S Harald Jarl


                        M/S Harald Jarl

Klokken 2200 på selveste sankt Hansaften i 1960 la det nye flaggskipet til NFDS ut fra Festningskaien i Bergen, på sin første tur til Kirkenes. Med dette skulle det avløse "Sigurd Jarl". I likhet med "Nordstjernen" ble også dette skipet benyttet til avstikkere i cruisefart, både til Shetland og andre steder. Etter raidet mot NFDS i 1984 ble skipet Kosmoseid noen år, før ledelsen i 1989 besluttet å selge rederidelen. Da kjøpte TFDS skipet, og det ble formelt overtatt 31.august 1989. Skipet holder ennå stand, som et av kystens vakreste, med minnene om de gode, gamle dager... Tatt ut av trafikk høsten 2001,


1964 M/S Lofoten


                            M/S Lofoten

5.mars 1964 gled "Lofoten" ut fra Festningskaien i Bergen, på sin første tur, med Karl Glad som fører. Han førte skipet (med noen avbrekk) frem til 1977. Skipet hadde en heldig seilas i alle år, og var også med på avstikkere til Shetland og Svalbard. Den er oppgradert flere ganger, senest i 1985, hvor man forsøkte seg med blåmalt skrog. Et forsøk man snart gikk bort fra.


Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap kjøpte skipet i 1988, og skipet gikk sin første tur med FFR's skorsteinsmerke 30.september 1988. Våren 1996 kjøpte OVDS skipet tilbake.


Som det mest særpregede av de som går langs kysten idag, rusler M/S Lofoten videre, men i løpet av år 2002 vil den gamle damen bli skiftet ut til fordel for nyskipet M/S Trollfjord.


1964 M/S Kong Olav


M/S Kong Olav

11.mai 1964 tok den fart på sin fart, som bestilt erstatning for "Sanct Svithun". Man våget ikke lenger å sette dette navnet på båtene sine, i erfaring av de ulykkene man hadde vært utsatt for opp igjennom tiden. Skipet ble bygget ved Bergens Verft i Solheimsviken, og var klar til sjøsetting 15.november 1963. Skipet kostet den gang 16,5 millioner kroner.Skipet ble solgt til VDS i 1978


11.april 1978 ble skipet overlevert til VDS i Stokmarknes, for 17,5 millioner kroner. Skipet ble også oppgradert/modernisert i 1986. Fra januar 1988 slo ODS og VDS seg sammen, og et nytt skorsteinsmerke ble malt på. "Gamlekongen" gikk ut av lang og tro tjeneste blant kystens slitere 17. april 1997, og ble erstattet av nybygget "M/S NordNorge". Ombord på skipet siste turen, var kaptein Dybdal og Telegrafist Arnheim, som begge pensjonerte seg samtidig som skipet.


1982 M/S Midnatsol


        M/S Midnatsol Før ombygging i 1988



M/S Midnatsol etter ombygging



4.desember 1982 stevnet gamle og nye "Midnatsol" inn til Bergen, og den nye overtok leia den gamle hadde pløyd i rundt 40 år, dagen etter; søndag 5.desember. Vinteren 1988 lå skipet i Tyskland for ombygging, hvor den fikk utvidet passasjerkapasiteten. 14.mars 1988 lå den igjen klar. "Midnatsol" seiler videre... Skal erstattes av en ny "Midnatsol" i år 2003. Skipet er senere oppgradert og døpt om til m/s Lyngen og skal fortsette TFDS med forskjellige oppdrag.




1982 M/S Narvik


                           M/S Narvik

Opprinnelig ODS-båt. 14.desember 1982 lå skipet klart i Trondheim, og gikk nordover på sin første tur, og 21 desember kom det for første gang til Bergen. Selskapet ODS fusjonerte med VDS i 1988. 16.april 1991 gikk den inn fra Folla ved Lysøysund, og grunnstøtte i det trange farvannet vest av Lauvøya. Skipet hadde tiltagende slagside og lekkasje, og passasjerene ble hentet ut i nordlig storm og snø av rutebåten "Folla" i løpet av natten. Reparasjonen kom på nærmere 20 millioner kroner. "Narvik" er ennå en ung båt, med mange år foran seg i hurtigrutefart.

Høsten 2006 fikk Rogaland videregåande sjøaspirantskule kjøpe Hurtigruteskipet "MS Narvik" for å bruke det i skolesammenheng. Skipet ble overtatt for ca 70 milioner, og erstatter dermed tidligere ms Gann ( tidl. ms Ragnvald Jarl, seilte i Hurtigruten fra 1956 til høsten 1995 ). M/s Narvik ble så omdøpt til m/s Gann og seiler videre som skoleskip. Om sommeren seiler den som cruiseskip langs norskekysten.


1983 M/S Vesterålen


                         M/S Vesterålen

16.februar 1983 ble skipet døpt, som det tredje hurtigruteskipet med dette navnet. Dette var et søsterskip til "Midnatsol" og "Narvik", men for å skille et ut fra søstrene, så fikk det et blått belte der hvor de andre hadde rødt. I slutten av oktober 1988 fulgte skipet sin søsters led til Bremerhaven i Tyskland, hvor det ble bygget ut og bygget om. 21.november 1988 var skipet tilbake i rute. I 1988 ble VDS fusjonert med ODS og dette betød at det blå belte rundt "magen" måtte vike for et rødt, som på de andre skipene. Det står ikke lenger Stokmarknes i hekken på skipet, men derimot Narvik, men allikevel er skipet på god vei inn i et nytt århundrede i hurtigrutefart.



1964 M/S Nordnorge


                             M/S Nordnorge 

11.juni 1964 seilet nybygget ut på sin første tur nordover til Kirkenes. I desember 1982 gikk mannskapet ombord på skipet over på "Narvik", mens besetningen fra "Håkon Jarl" overtok dette skipet. Skipet ble grundig overhalt og modernisert i Bergen i desember 1985. 17.februar 1986 var skipet tilbake i rute. Skipet ble skiftet ut ved overleveringen av "Polarlys" og "Nordkapp" våren 1996, og gikk ut hurtigrutehistorien 2.april 1996, med kaptein Audun Dybedal ved roret. Ombord var også Hurtigrutevennene og -veteranene Ingemar Anner fra Borås i Sverige, med 90 rundturer bak seg på samme båt(!!), og Ivar Fenes fra Bjarkøy som "bare" hadde 60 rundreiser med skipet. Det var også med etpar tyske søstre som hadde gjort unna 50 turer med den gamle kystsliteren


1993 M/S Richard With


                    M/S Richard With

Levert til OVDS i 1993, og satt inn i trafikk samme høst, som erstatning for MS Finnmarken. Søsterskip til MS Kong Harald.


1993 M/S Kong Harald


M/S Kong Harald

Levert til TFDS i 1993,


1994 M/S Nordlys


                          M/S Nordlys

Satt inn i trafikk i april 1994, som erstatning for MS Nordstjernen, som nå går i turisttrafikk på Svalbard.


1996 M/S Polarlys


                         M/S Polarlys

Levert fra Ulstein på Sunnmøre i april 1996. Døpt av Sysselkvinne på Svalbard; Ann-Kristin Olsen. 17.april 1996 satte kaptein Arne R. Erntsen kursen nordover fra Bergen, for aller første gang. Skipet kostet 500 millioner kroner, og bare til kunst ombord ble det brukt 1,3 millioner. På første seiling ble det holdt en vielse ombord, på strekningen mellom Florø og Ålesund. Dette foregikk i skipsbiblioteket.


1996 M/S Nordkapp


                         M/S Nordkapp

Levert fra Ulstein på Sunnmøre i april 1996. Døpt av Dronning Sonja, etter tredje forsøk med Champagneflasken. 2.april 1996 forlot skipet Bergens Festningskai for første gang, med kurs nordover. Skipet inneholder et utall malerier av kunstneren Karl Eirik Harr, og de forteller som en historiebok om hurtigrutas virke, og vår kystkultur igjennom nærmere 150 år. På jomfruturen hadde "Nordishavets Majestet" med seg 146 rundreisepassasjerer, og det var kaptein Edgar Solstad som sto ved roret.


1997 M/S NordNorge


                      M/S NordNorge

Døpt av Samferdselsminister Sissel Rønbeck den 19.mars 1997, og satt inn i rotasjon en snau måned etter, som erstatning for "m/s Kong Olav". Ombord sto kaptein Bengt Dybfest ved roret, da skipet la ut fra festningskaien i Bergen 2.mai 1997. Skipet er 123 meter langt, og rager 33 meter over vannflaten (og 5 meter under), og er bygget ved Kværner Kleven Ulsteinvik a/s. Det har arkitektonisk innredning fra kystkulturen, og tanken bak kommer bl.a fra skipene som seilte i perioden 1900 - 1930. Utsmykkingen er gjort av 5 nordnorske kunstnere.


2002 M/S Finnmarken


                        M/S Finnmarken

Nytt skip som kom fra verft i år 2002. Erstattet gamle M/S Harald Jarl. Dette skipet er det største av alle skipene i trafikk.


2002 M/S Trollfjord


                       M/S Trollfjord

Nytt skip som kom fra verft i år 2002. Erstattet gamle M/S Lofoten. M/s Trollfjord er i dag den største hurtigruta i tonnasje.


2003 M/S Midnatsol


                             M/S Midnatsol

Nytt skip som kom fra verft i år 2003. Erstattet M/S Midnatsol. Gamle ms Midnattsol er omdøpt til ms Lyngen, og fortsetter som avløsnings skip. M/S Midnatsol er den nyeste hurtigruten og ble levert våren 2003. Ms Midnattsol ble døpt i Tyskland av gudmor fru Willy (Rut) Brandt. MS Midnatsol er i dag den mest kjente hurtigruten, den ble filmet og nrk laget tv- programmet ”Hurtigruten365”. Det ble da tatt opp 600 timer med film om bord. Og mange programmer ble vist på tv de neste årene. Skipet har også seilt på Europacruise og har bl.a. seilt under Tower Bridge i London:


Midnatsol har vært på mange utenlandsturer. Den var bl.a. hotellskip under vinterolympiaden i Torino. Midnattsol lå da ved kai i 16 dager i havnebyen Savona, like ved OL-byen. Den har også vært benyttet som Messeskip i Oslo, og har da ligget ved kai nedenfor Akerhus festning


2003 M/S Lyngen


                          M/S Lyngen

Tidligere M/S Midnatsol som er omdøpt til ms Lyngen og fortsetter i TFDS som avløsnings skip. Lyngen ble solgt til Canada I 2007.


M/S Fram


                              M/S Fram

Fra sommeren 2007 vil MS Fram seile på 7 og 14-dagers cruise på Grønland.


DS Helene
D/S «Helene» blev anskaffet av Hevne Dampskibsselskap i 1885 for rutefart mellem Trondhjem-Hevne.

Det var lensmann Hassel på Kyrksæterøra som tok initiativet til å få dette selskap startet.

Kilde


Eksterne lenker