WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Holstdammen
Holstdammen i Trollavassdraget, kote 205, areal 0,041 km2, vannforekomst nr 123-37305-L, er anlagt i 1721 for å sikre jevn vanntilførsel til rådmann Lorentz Holsts sagbruk. 98000 m3 vann er magasinert her og største dybde er 60 meter.
Dammen sies også å være den eldste av dammene, og tjente som reguleringsanlegg for en stampemølle som eksisterte i Trolla i 1683.
Ved Holstdammen finnes også flere gamle skjerp. En eventyrlig figur i Trolla, regnskapsfører ved bruket John Charles Foss, født på den danske øya St. Croix i Vestindia, anmeldte i 1866 til skjerping en malmanvisning vest for dammen i nærheten av Damhaugen.
Det ble totalt påvist 5 arter og beregnet dyreplanktonbiomasse var 351 mg per m2. Hoppekreps (Cyclops scutifer) dominerte og total biomasse er moderat til middels. Av vannlopper var Daphnia longispina viktigst. Klar dominans av hoppekreps tyder på at dyreplanktonsamfunnet er utsatt for et visst beitepress fra fiskesamfunnet.
Ørretbestanden er liten. Beregnet fangsutbytte av ørret på bunngarn var omkring 3 individer per 100 m2 og på flytegarn < 1 individer per 100 m2. Det er stor variasjon i individstørrelse, fra <10 gram opptil 415 gram. 6 av 13 ørret hadde vekt > 200 gram. Kondisjonen var god, gjennomsnittlig k-faktor 1,07. Den tynne bestanden antas å ha sammenheng med dårlige gyteog rekrutteringsforhold. Næringsforholdene for ørret synes å være gunstige. Bestanden av trepigget stingsild er meget stor i Holstdammen. Beregnet fangstutbytte på nær 50 individer per 100 m2 på bunngarn (0-3 m`s dyp) er høyt tatt i betraktning et begrenset fangbart garnareal. Stingsilda er viktig næringsemne for ørret og flere av de større ørretene hadde spist stingsild. Den store bestanden av stingsild vil også påvirke dyreplanktonsamfunnet gjennom beiting, først og fremst vannlopper.
Kilder
- 1. Vann-Nett
- 2. Informasjonsplakat fra Trondheim kommune
- 3. Trolla Brug. dets tilblivelse og historie
- 4. Miljøregistreringer av 28 vann og tjern TM 2003/01 Trondheim kommune