WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Hjalmar Hjorth Boyesen
Hjalmar Hjorth Boyesen( 23.9. 1848 i Fredriksvern (Stavern, nå Larvik)- 4.10.1895 i New York, USA ) var sønn av Infanterikaptein og lærer ved sjøkrigsskolen Sarolf Fredrik Boyesen (1817–94) og Hanna Helene Tveten (1828–59). Bror av J.K.Boyesen og Alf E. Boyesen.
Gift 27.6.1878 med Elizabeth Keen (), datter av .
Barn;
- Hjalmar Hjorth Boyesen (1879–1928)
- Algernon Kene Boyesen (1880–1930)
Boyesen vokste opp i Fredriksvern, senere i Kongsberg, og fra 1854 på Systrand i Sogn. Her vekket lesningen av Tegnér og Bjørnson den unge Hjalmars trang til å bli dikter. Fra 1860 gikk han på Drammen latinskole, og etter examen artium tok han anneneksamen ved universitetet 1868. Da han fortalte faren om sine litterære ambisjoner, ble han rådet til å prøve et år i Amerika med dets større muligheter også for forfattere, og våren 1869 reiste han over.
Etter en kort tid som journalist i «Fremad» i Chicago, ble han lærer ved det swedenborgianske Urbana College i Ohio. For snarest å bli en integrert amerikaner brukte han fra nå av utelukkende engelsk, og han falt derved utenfor det norske Amerika. Drevet av hjemlengsel skrev han «Gunnar», en bjørnsonsk bondefortelling. 1871 møtte han William Dean Howells, redaktør av landets ledende litterære tidsskrift, som ble hans nære venn og gode støtte. Han introduserte Boyesen til bl.a. Longfellow og Mark Twain, og trykte fortellingen, som gjorde suksess og gav 25-åringen et navn.
1873 ble Boyesen professor i tysk litteratur ved Cornell University. Før han tiltrådte, var han noen måneder i Europa. I Paris sjarmerte han Turgenjev. I Norge vant han Bjørnsons vennskap, og han følte at dikteren velsignet den gjerning han så for seg, nemlig i skrift og tale gjøre Norge kjent for amerikanerne, med dets litteratur og dets kamp for politisk frihet, noe han straks gikk løs på. 1878 ektet han den vakre sosietetsdamen Elisabeth Keen. På bryllupsreisen ble han i Paris introdusert av Turgenjev for bl.a. Zola og Daudet. Han så det nå som sin oppgave å gjøre også de nye realistene kjent i USA. 1880 ble han professor i germansk språk og litteratur ved Columbia University. Utslitt etter år av overarbeid døde han allerede 1895.
Se også
- Per Seyerstedt, Store norske leksikon
Kilde
- Henrik Cavling. Fra Amerika, anden del