WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Hilmar Krohg

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Hilmar Meincke Krohg, født 1. januar 1776, fødested Munkvoll i Strinda, død 13. august 1851, dødssted Bolsøy (nå Molde), Møre og Romsdal. Embetsmann og politiker. Foreldre: Generalveimester, oberst Nicolai Frederik Krogh (1732–1801) og Anna Meincke (1743–1823). Gift 31.3.1803 med Cecilia Edel Sophie Stub (19.1.1786–25.8.1864), datter av prost Otto Stub (1740–97) og Anna Ingeborg Hall (1752–1818). Dattersønn av Hilmar Meincke (1710–71); søstersønn av Heinrich Meincke (1746–1827); bror av Broder Lysholm Krogh (1777–1861); far til Otto Theodor Krohg (1811–89; se NBL1, bd. 8); fetter av og svoger til Christian Krohg (1777–1828).

Hilmar Krohg var en driftig embetsmann som startet sin karriere under eneveldet, men som fortsatte å gjøre godt arbeid i det selvstendige Norge. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 og senere stortingsmann, og hans virke som amtmann fikk stor betydning for utviklingen i Finnmark og Møre og Romsdal.

Krohg tilhørte en av Norges fremste offisers- og embetsmannsslekter på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Både faren og onkelen var generalveimestere. Han vokste opp i Trondheim, ble student fra Trondheim katedralskole 1794, studerte deretter jus ved universitetet i København og ble cand.jur. 1799. Samme år ble han volontør, volontør i Danske kanselli. Han ble snart utnevnt til underkansellist og fungerte som privatsekretær for kanselliets president, Frederik greve Moltke, og skaffet seg dermed verdifulle forbindelser. Etter farens død drev han 1802–06 morens eiendommer Munkvoll og Kystad ved Trondheim, før han 1807 ble utnevnt til amtmann i Finnmark. 1811 ble han amtmann i Nordre Bergenhus amt, men tiltrådte ikke, da han samme år i stedet ble amtmann i Romsdals amt. Dette embetet bekledte han til han fikk avskjed i nåde 1840. I årene 1812–14 var han dessuten konstituert stiftamtmann i Trondhjems stiftamt. Han hadde godt ry som jurist, og 1827 ble han forespurt om han ville bli høyesterettsjustitiarius, men avslo.

Krohg var en effektiv amtmann som kom til å sette varige merker etter seg i Møre og Romsdal. Han interesserte seg for næringslivet og især for jordbrukets kår. Krohg ville opprette kornmagasiner i bygdene og var opptatt av veibygging. Her viste han et svært demokratisk sinnelag, da han innkalte bygdefolket for å drøfte veiplanene. Vinteren 1818–19 foreslo han at arbeidsfolk burde få kjøpe korn på kreditt fra Molde kornmagasin.

Hilmar Krohg ble 1814 valgt som Romsdal amts 1. representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Han var forsamlingens visepresident 9.–16. mai og dessuten formann i finanskomiteen. På Eidsvoll fremstod han som en typisk selvstendighetsmann. Han var 1. representant fra Romsdals amt på det første ordentlige Storting høsten 1814 og fungerte da som president i Lagtinget. Han ble gjenvalgt til Stortinget 1818, da han måtte melde avbud på grunn av sykdom, men satt på ny på Stortinget 1824 og 1830. Under stortingssamlingen 1814 var han medlem i den viktige komiteen som undersøkte landets tilstand, og 1824 ble han formann i kommisjonen for “Finmarkens opkomst”. Dette innebar bl.a. at han reiste i nærmere ett år i Finnmark (1826). Kommisjonen leverte hele 7 utkast til lover, bl.a. om inndeling av statens jord i Finnmark til gårdsbruk.

Krohg arbeidet for at Ålesund skulle bli kjøpstad, noe som ble gjennomført 1848. Han stod også sentralt i arbeidet for å få opprettet en middelskole i Molde 1831. Han omtales som den fremste mann i bysamfunnet og en av de mest virksomme, selv om han bodde i nabosognet Bolsøy. Krohg var godt likt av bøndene i amtet, og amtsformannskapet opprettet 1841 et legat som bærer hans navn.

Hilmar Krohg ble utnevnt til kommandør av den svenske Vasaorden 1832 og fikk storkorset 1843; han var dessuten ridder av Nordstjärneorden og Dannebrogordenen. Han eide den ennå bevarte gården Nøisomhed ved Molde, der han bygde en hovedbygning som er preget av letthet og gratie. Han døde der 1851.

Fylkesmenn i Sør-Trøndelag

Omfatter også stiftamtmenn i Trondhjems stiftamt (1662-1918),
amtmenn i Trondhjems amt (1687-1804)
og amtmenn i Søndre Trondhjems amt (1804-1918
).

Claus von Ahlefeldt - Ove Bjelke - Joachim Frederik Vind - Hans Kaas - Iver von Ahnen - Christian Reitzer - Jacob Benzon - Ulrik Christian von Nissen - Christian de Stockfleth d.y. - Frederik Rantzau - Diderik Otto von Granbow - Georg Christian Oeder - Johan Vibe von der Osten - Wilhelm Frimann Koren - Thorkel Jonsen Fjeldstad - Gebhard Moltke - Frederik Adeler - Erik Must Angell - Hilmar Krohg -Frederik Christopher Trampe - Fredrik Riis - Karelius August Arntzen - Carl Fredrik Motzfeldt - Lars Otto Roll Grundt - Harald Bothner - Odd Sverressøn Klingenberg - Johan Cappelen - Ivar Skjånes - Thor Skrindo - Nils Lysø - Einar Moxnes - Reidar Due - Roald Eriksen - Aage Rundberget - Kåre Gjønnes - Jørn Aksel Krog - Brit Skjelbred



Kilde

  • 1. Terje Bratberg - Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenker