WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Herman Løchen

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk

Brukseier og stortingsmann Herman Løchen ( 24. august 1822 i Drøbak - 2. mai 1876 i Sundnes, Inderøy), sønn av kjøpmann, brennerieier og brukseier Ole Evensen Løchen (1792–1860) og Randine Margrethe Thaasen (1791–1834). Gift 22.7.1848 med Anne Margrethe Jenssen (16.8.1826–6.3.1911), datter av brukseier Anton Petersen Jenssen (1794–1862) og Fredrikke (“Rikke”) Johanne Christiane Støren (1798–1874). Barn:

Mormors far til Olav Kielland (1901–85); fetter av Johan Edvard Thaasen (1825–65); farbror til Arne Løchen (1850–1930), Einar Løchen (1850–1908; se NBL1, bd. 8), Hjalmar Løken (1852–1932; se sst.) og Kalle Løchen (1865–93).

Herman Løchen på Sundnes bruk i Nord-Trøndelag ble en foregangsmann innen flere næringsgrener. Han var dessuten aktiv som politiker, og hans kulturelle interesser gjorde Sundnes til et kulturelt møtested.

På farssiden var Løchen av bondeætt fra Nordre Løken i Fet på Romerike. Både faren og farfaren hadde imidlertid slått seg på handel. Farfaren Even Olsen Løchen er 1801 registrert som høker i Christiania, faren Ole Evensen Løchen arbeidet seg opp innen brennevinsfremstilling. Han kom til å drive flere brennerier, bl.a. i Drøbak, der Herman ble født. Senere slo han seg ned som proprietær på By i Stjørdal i Nord-Trøndelag.

Herman Løchen fikk utdanning innen brennerivirksomhet og spritfremstilling i Norge og Tyskland og var bestyrer ved flere av farens brennerier, bl.a. på brenneriet på Vinje bruk i Mosvik i Nord-Trøndelag. 1847 ble han eier av Sundnes på Inderøy, og året etter giftet han seg med brukseierdatteren Margrethe Jenssen på Vinje. Herman og Margrethe fikk mange barn, hvorav seks vokste opp.

På Sundnes kom Løchen til å drive en stor og mangeartet virksomhet. Han ble en foregangsmann innen jordbruket og fikk grøftet store myrområder og nydyrket flere hundre mål. Etter sigende hadde aldri noen før ham fått hvete til å modnes så langt nord. På båsen kunne det stå opptil 400 okser og melkekyr. Han fikk innført nye og bedre storfetyper, og han opparbeidet en større okseeksport til Storbritannia. Meieriet som ble innredet på bruket, skal ha vært det første på den kanten av landet. Han eksperimenterte med østersavl og konstruerte klekkeapparater for ferskvannsfisk. Han fortsatte med brennerivirksomheten, og Sundnes-akevitten ble snart viden kjent. En tid drev han også ølbryggeri og saftpresseri. Dranken derfra ble brukt til å fete opp storfeet. Løchen eide mye skog i Snåsa og anla den første dampsagen på Steinkjer. Der hadde han også et møllebruk.

Løchen kombinerte næringsdriften med politisk virksomhet. Han var ordfører i Inderøy i flere år og stortingsrepresentant for Nordre Trondhjems amt 1857 og på det overordentlige Stortinget 1858. Han var formann for amtets landhusholdningsselskap i en årrekke og ivret bl.a. for utbygging av samferdselen, enten det gjaldt dampskipsfart på Trondheimsfjorden eller jernbane til Stockholm over Jämtland eller til Namsos.

Løchens evner som administrator og bedriftsleder gikk sammen med interesse for kunst og kultur. Han holdt et gjestfritt hus, og Sundnes ble i hans tid et kulturelt møtested. Her møttes tidens kulturpersonligheter og kunstnere, lokale så vel som nasjonale. P. Chr. Asbjørnsen kom ofte på besøk og brakte med seg andre, bl.a. Jørgen Moe, Andreas Munch og Ole Bull. Aasmund O. Vinje skrev diktet “Her ser eg fagre Fjord og Bygdir” fra hagetrappen på Sundnes 1860.

Midt i 1870-årene ble Herman Løchen rammet dobbelt. En økonomisk krise nordafjells førte til manglende driftskapital for hans mange foretak, og våren 1875 ble han nødt til å stanse utbetalingene. Han kom imidlertid til en ordning med kreditorene, og driften ble tatt opp igjen samme høst. Men samtidig ble han alvorlig syk. Boet måtte overgis skifteretten, og i folketellingen for 1875, som ble utført i januar 1876, står Herman Løchen oppført som “Forhenværende Godseier”, med kommentaren “Boet for Tiden under Konkurs”. Mens han lå for døden, ble det holdt auksjon på Sundnes. Herman Løchen døde i mai 1876. Enken flyttet med tre barn tilbake til barndomshjemmet på Vinje i Mosvik.