WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Heimdalsbyen (Tillerbyen)

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Disposisjonsplan for Heimdalsbyen 1971
Sjetnhaugan og Heimdalsbyens nordre del-luftfoto 1978. Foto:Ragde
Heimdalsbyen luftfoto 1978. Foto:Ragde
Heimdalsbyen før full utbygging. Foto: Ragde 1978
Heimdalsbyen-nordre kvadrant 1979. Foto: Bård Flor Gimnes
Heimdalsbyen søndre del 1986
Heimdalsmyra 1958. Foto: Schrøder
Heimdalsmyra 1958. Foto: Schrøder
CL 125-5-3 Heimdal før 1981. Kart 1:5000
CL 124-5-1 Heimdal-Torgård-Brøttemsvegen. Kart 1:5000

30. juni 1966 vedtok Trondheim bystyre grunnprinsippene til generalplan fra våren 1965 der byggingen av et "avlastingssenter" med tilhørende boligkonsentrasjoner i Heimdalsområdet inngikk. Dette var starten på en planlegging av ny bydel med 50.000 innbyggere, om en da regnet med Sjetnemarka, Romulslia, Kolstad, Søbstad, Flatåsen, Kattem og områdene rundt stasjonsbyen Heimdal.

I mars 1956 hadde vegsjefen fått vedtak om om ny innfartsveg. Vegen skulle gå fra Klett opp til Heimdalsmyra og videre til Selsbakk og Sluppen. Arbeidet startet ettersommeren 1956, og vegen ble tatt i bruk i 1961 som riksveg 50, fra 1965 benevnt som E6.

Drivkreftene for Heimdalsbyen var i første omgang ordfører Odd Sagør, og boligrådmann Lars Folstad og den senere styreformann Einar Ianssen.

Neste steg var en åpen nordisk arkitektkonkurransse om utbygging av de store sammenhengende myrområdene. En selvskreven formann i juryen var ordfører Odd Sagør. Ledende politikere som Kåre Skarholdt, Arbeiderpartiet, Einar Ianssen, Høyre sammen med boligrådmann Lars Folstad og byplansjef Oddmund Suul var også viktige representanter i juryen. Konkurransen ble utlyst høsten 1968 og med innleveringsfrist 31. mars 1969. den 13. juni 1969 ble resultatet kunngjort.Ingen førsteplasser ble delt ut, men to andreplasser.

Det ble deretter blaget en disposisjonsplan i 1971, og i 1972 ble det vedtatt en samlet reguleringsplan.

Et eget selskap for utbyggingen ble etablert, som bestod av kun 3 personer. Rikoll Johan Nestaas (1919-2006), økonomidirektør for det bergenske shippingfirmaet Jacob Kjøde ble hentet inn som direktør for Heimdalsbyen AS, og han fikk med seg juridisk konsulent Karl Gunnar Jenssen og kontormedarbeider Annelise Kopstad.

Tillerbyen ble senere en stor bydel med mange kjøpesentra, forretningsbygg, hotell og boliger. Over 300 bedrifter holder til her og bydelen har nærmere 9.000 innbyggere.

Hårstad skole ligger i boligområdet Hårstadmarka, lengst sør i bydelen. Kristen Videregående skole Trøndelag (KVT) åpnet i 1980, Tiller videregående skole kom til i 1986 og Tiller sykehjem åpnet i 2002. Tiller kirke ligger på Sjetnan, nordøst i bydelen.

Kilder

  • Tiller bygd- og by. Henry Kristian Jensås 1980
  • Professor Sigmund Asmervik. Artikkel i årsskrift 2006 Tiller historielag