WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Haugen-gard i Tiller
Haugen, gnr 43 i Tiller kommune ligger lengst øst på den to km lange moreneryggen som strekker seg fra Haugen og nordvestover forbi nabogårdene Torgård og Kvenild. Det gamle gårdstunet lå på det aller høgste punktet, ca. 175 m.o.h. Derfra er det utsyn mot Vassfjellet i sør, mot Gulosen og Leinstrand i vest og mot Sjetnmyrene og Tillergrenda i nord. Det trange skaret Skjøla, toppene Våttåsen og Svartåsen er grenseområde mot Klæbu i øst. I 1880-åra ble husene flyttet til et platå noe lavere i terrenget og knapt hundre meter nord for den gamle tomta. Tunforma er firkantet som før, med hus på alle sider. Gårdstunet er senere ca. 100 m sør for krysset mellom vegen fra Heimdal og fra Melhus om Rødde.
Den siste vegen ble mye brukt av ferdafolk som skulle fra Havdal, Lysklet, Rødde eller Stokke og til Torgårdsgrenda, Tiller, Sjetnan eller Bratsberg . Alle måtte forbi Jesmo og rett over gård stunet på Haugen. Kanskje ble det traktering og en prat om nytt fra andre grannelag. Folket på Haugen kunne lett følge med i det som skjedde.
Den første som tok til å rydde på Haugen, kom antakelig dit før kristen tid. Fra yngre jernalder har en flere funn som tyder på det. Det fleste er datert til den perioden man kaller Merovingertid a, ca. 600- 800 e.Kr., men enkelte funn gir grunn til å tro at folk kan ha bodd der enda lenger tilbake med den svært sentrale plasseringen.
Navneformen støtter teorien om den høye alderen på gården. Haugen er blant de få naturnavn som betegner en boplass i Tiller. Gammelnorsk hadde Haugr m. og pl. Haugar. I middelalderen finn er vi Haughe, senere Høa 1520, Høyem 1683, og fomene Højen eller Hougen på 1700- og 1800-tallet. I 1890 får vi regelmessig den nåværende form en Haugen.
Haugen er med i de første skriftlige kilder fra Tiller. Ifølge Aslak Bolts jordebok fra 1430-åra hørte gården med i Setnadal om Skipreidu i Gauladals fylki. Det er ikke mulig å finne kilder som beviser at Haugen har vært delt etter reformasjonen. Men i midde lalderen en gang ble trolig en gårdpart gitt til Tora som ga navnet til naboeiendommen Torgård, på 1500- til 1700-tallet skrevet Toregård. Formen Torsgaard finnes ikke. Det eneste spor som finnes e tt er en mulig fradeling, kan vi se nord for gården . Her er det fortsatt en «knekk» ell er et «innhogg» i grense linja mot naboen.
Erkebiskopen i Nidaros var den første kjente eier av Haugen . Antakelig overtok han gården en gang i høymiddelalderen. Bisp og kirke hadde da styrket sin posisjon i forholdet til lensmenn og odelsbønder. De geistlige sikret seg eiendommer som de kunne få underhold av. Haugen var en av dem.
Etter reformasjonen i 1537 ble gården benifisert bispestolen og kannikenes fellesgods, kommunet. De hadde halvparten hver av Haugen. Hølge domkapitlets jordebok var situasjonen den samme tjue år senere. Men mellom 1558 og 1619 har det foregått et skifte. Kannikenes makt ble betydelig redusert i den protestantiske tid, og det ble færre og færre av dem. Bispestolen eide fortsatt halvparten av Haugen, men den andre halvpart gikk over fra Communs gods til en av kannikene, kapellanen ved Vår Frue kirke .
Dette eiendomsforhold stod ved lag i over to hundre år. I 1832 fikk Iver Iversen Høien kongeskjøte på eiendommen. Hans slekt har senere eid og drevet Haugen.
Brukere på Haugen er beskrevet i bygdeboka fra side 222. Vi viser situasjonen fra 1791:
Peder Larsen Høyen, fikk festeseddel på gården av biskop Johan Christian Schønheyder i 1790 . Peder ble samme året gift med enka Gunnild Andersdtr. Torven, f. 1756. Hun var fra Fjærem i Klæbu og ble først gift på Torve n. Gunnild og Peder fikk en sønn , Jon , som ble bare noen dager gammel. Kort tid etter døde også Gunnild. Peder Larsen hadde dermed mistet stemora , kona og en nyfødt sønn i samme året. I 1791 reiste han fra Haugen og giftet seg året etter med enka Karen Henriksdatter Blekkan fra Strinda.
Ivar Toresen fra Torgård Østre (1746-1824), g.m. Karen Olsdtr. Jesmo(1749-1813) fikk så festeseddel på Haugen 26. februar 1791. Karen Olsdatter og Iver Toresen må ha vært driftige gårdbrukere på Haugen trass i de vanskelige tider rundt 1810. Ved skitet etter Karen i 1813 ble formuen 245 riksdaler.
Det ble sønnen Iver Iversen (1786-1871) som overtok. Han ble i 1815 gift med Ane Katrine Jensdatter Kvenild (1790-1836). De fikk 6 barn. Iver Iversens kone, Ane Katrine Jensdtr. Kvenild , var opprinnelig pleiebarn fra Trondheim. Hun bodde på Kvenild ved folketellinga i 1801. Hennes foreldre var antakelig løytnant Jens Jensen ved artelleriet og en datter av tidligere fogd Sørensen. Ane døde i 1836, bare 46 år gammel. Ved skiftet i 1837 var taksten på gården tils. 624 spd .
Iver må ha vært en solid gårdbruker i den lange perioden han satt med gården. Drifta fortsatte som før også etter at Ane døde i 1836 . De siste tjue åra var han enkemann , men hadde nok god hjelp av de seks barna, selv om fire av dem var mindreårige da de ble morl øs. Den eldste sønnen Iver døde bare 27 år gammel. Sønnen Eskild flyttet til Klæbu. Eskild Iversen , (1819-) , gjorde seg bemerket på flere måter. Han underviste skolebarn i Klæbu i 1837, gikk Klæbu seminar og ble lærer i Tiller 1848 . Eskild kjøpte så Lysklett nordre i Klæbu og ble 1849 g. m. enka Kjerstine Paulsdtr. Forset (1796-1860). Han fikk en ledende posisjon i bygda og deltok aktivt i styre og stell , bl.a. som ordfører 1852-55 og 1864-67. I 1886 ga han Klæbu kirke et orgel.
Isak Iversen Høien ble den som tok over Haugen. (1829-1916), g.m. Anna Johanna Pedersdtr. Markmark, (1838- 1900), fra Hassel i Vesterålen. Barn: 1. Petter Johan,(1858-1861), født i Vesterålen. 2. Karl Andreas, f. 1859, emigrert til Lanesboro USA 13.4.1880. 3. Ingeborg, (1861-), emigrert til Lanesboro, USA 13.4.1880. 4. Indianne, f. 1863 , emigrert til Lanesboro , USA 18.4.1882. 5. Petra, (1865-1917) g.m. Arnt Pedersen Skjetne, Melhus, f. 1861. 6. Johanna, f.1867 , d. 1933 , g.m . Konrad Olsen, Trondheim . 7. Iver, f.1871, til USA. 8. Peder, (1874-1875). 9. Kristian , (1876-1914) 70. Isak, f.1878, emigrert til USA.
Isak Iversen betalte 500 spd . for skjøte datert 1857. I l884 bygget han våningshus. Han ble også en aktet mann i bygda og var medlem av herredsstyret mens Klæbu og Tiller var en kommune. Han satt der i flere valgperioder.
Sønnen Kristian Isaksen Høien (1876-1914), g.m. Anne Katrine Arntsdtr . fra Tanem i Klæbu, (1867-1949) overtok gården. Barn : 1. Isak, f. 1904, d.s .år. 2. Anna, f. 1906, tok over gården . 3. Arne, d.s.å.
Skjøtet til Kristian Isaksen ble utstedt i 1900. Kjøpesummen lød på 2000 kroner og kår til Anna og Isak av årlig verd i 200 kr. i deres levetid.
Kristian var hornblåser ved infanteriet på Værnes i sine unge dager. Etter at Kristian døde i 1914, satt enka i uskiftet bo og drev gården til 1932. Åtte år senere skjøtet hun bort gården til sin datter og svigersønn .
Deretter overtok Ingolf Katmo (25.6.1902- 23.10.1986) , fra Overhalla i Namdalen , foreldre Esten Katmo, (1872-1947),og Hanna f. Gansmo, (1869-1941) , i 1930 g.m. Anna Høyen (12.10.1906-27.6.1977). Barn: 1. Kåre, f. 1938, tok over gården. 2 . Erling, f. 19477, g.m. Elin Krogstad, f. 1954 fra Trondheim.
Anna og Ingolf sluttet som gårdbrukere i 1972 og overlot drifta til sønnen Kåre. Ingolf Katmo var aktivt med i kommunalt arbeid i mange år.
Ny bruker fra 1972 ble Kåre Ingolfsen Katmo , f. 1938, i 1969 g.m. Ingeborg Skjerve fra Rennebu, f . 1944 . Hennes foreldre: Karen og Steinar Skjerve. Barn : 1. Kari Anne, f. 1972. 2. lvar Ståle, f. 1974. 3. Solveig, f. 1978.
Husmannsplasser under Haugen: Skjøllia.
Kilder
- Tiller bygd- og by. Henry Kristian Jensås 1980