WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Handelsstedet Vadsø
Handelsstedet Vadsø, Vadsø kommune. Vadsø er en administrasjonssenteret i Vadsø kommune. Tettstedet har 5 064 innbyggere per 1. januar 2017.
Bebyggelsen i Vadsø følger fire parallelle gater som ligger i et noe bakket terreng.[2] I sentrum står Vadsø kirke, en langkirke i betong fra 1958.
Vadsø har daglig anløp til Vadsøya av Hurtigruta på sin nordgående rute. E75 forbinder Vadsø med Vardø i øst og med E6 i Varangerbotn. Fra Ørtangen går bru til Vadsøya, der det er sildoljefabrikk. Tre kilometer øst for Vadsø sentrum ligger Vadsø lufthavn.
Etter at Vadsø i 1833 ble gitt kjøpstadsrettigheter, vokste det raskt til et viktig senter for pomorhandelen. Under den andre verdenskrigen ble Vadsø sentrum sterkt skadet under de alliertes angrep fra sovjetisk side sommeren 1944. Om lag 2000 tyske soldater var i byen da sovjetiske bombefly kom første gang den 23. august 1944. Hele byen ble bombet, og den neste måneden ble byen ødelagt. Men rundt 1/3 av husene ble stående igjen – mer enn de fleste andre steder i Finnmark. Etter freden ble stedet gjenreist under administrasjon av Brente Steders Regulering.
Nils A. Ytreberg forteller:
Mens Vardø ligger i utsatte og golde omgivelser ut mot Nordishavet, bli naturen vennligere jo lenger vi kommer inn i Varangerfjorden. Vi dreier vest over forbi Handelsstedet Kiberg, som i «den gode tid» hadde mange borgere og handel, me siden lå øde. Likedan var det på Ekkerøy, som vi passerer lenger inne. Idet vi svinger om Kiberg, får vi øye på Vadsøya med Vadsø by inne på fastlandet.
Fra først av lå «været» med kirken ute på øya. Men i oktroytiden trakk bebyggelsen stadig mer over til fastlandet, der det i 1710 ble oppført en ny kirke. Her bodde da prest og kjøpmann, og ifølge Paus sognet det ca. 1769 tyve nordmenn til kirken. Vi kjenner navn på mange eldre kjøpmenn, men skal for sammenhengens skyld nevne bare noen fra slutten av oktroytiden og til stedet ble kjøpstad.
I 173l nevnes kjøpmann Loxtorp. Det var på hans anbefaling at Peter Chr. Buck ble sendt til Hammerfest. Senere i 30-årene var en Knap og Jens Wedege kjøpmenn. I 1741-42 nevnes forvalter Heide, pakkhusskriver Chr. Due og assistent Niels Chr. Brun. Fra 1743 var den senere kjøpmann Hans von Erden ansatt ved handelen. Hans underbetjent var Truls Krog, senere foged i Vesterålen og Lofoten, og far til biskop Mathias Bonsach Krogh, som ble født i Vadsø 1754. Som overkjøpmann etter von Erden kom ca. 1759- 62 Niels Pedersøn Hvistendahl, som hadde vært ved handelen fra l741. Etter ham fulgte Hans Imanuel Wadel (se Vardø); han var antakelig kjøpmann til henimot sin død 1772. Allerede 1767 nevnes Andreas Esbensen, visstnok da underkjøpmann, fra 1770 i Vardø og senere i Kjøllefjord. Wadels ettermann fra 1771 ble Lars Dalager, tidligere betjent i Kjøllefjord, og gift i Vadsø med Anna Christina Falch. Fra 1773 var Christian Beck overkjøpmann (se Hasvik). Han ble medlem av kommisjonen av 1785 som forberedte frihandelen. Peder Hvistendahl flyttet visstnok ved denne tid som privatmann til Vadsø, senere også hans bror Christian Hvistendahl. Omkring 1787 kom Andreas Esbensen tilbake fra Handelsstedet Kjøllefjord, og sammen med Chr. Hvistendahl overtok han handelen på Vardø og Vadsø. Som assistenter i slutten av oktroytiden nevnes Hans Severin Buck og fra 1783 Lorents C. Klag (se Vardø). Den siste arbeidet siden for Esbensen på begge steder, og ble til slutt faktor på Bugøynes. Som nevnt under Vardø, ble hovedhandelen drevet i Vadsø, der det i disse årene ble utført til dels svære mengder fisk. Etter at Chr. Hvistendahl hadde trukket seg tilbake fra handelen (ca. 1798?), ble den drevet av Esbensen alene. Han overdrog i 1804 forretningen til sønnen Arnt Nicolay Esbensen, gift med Anna Margaretha Galdberg. Da Arnt ble konfirmert i Vardø 1787, skrev presten i kirkeboken: «et godt hoved, en god caracter». Og denne gode attest stod sin prøve ut gjennom årene. A. N. Esbensen ble en driftig og dyktig kjøpmann, som under frihandelens former fortsatte oktroytidens tradisjonelle forbindelse med Danmark. Han eide den store tremasteren «Najaden» som bl. a. Stockfleth kom nordover med. Foruten Vadsø og Vardø handelssteder drev han også Handelsstedet Bugøynes. Hans eldste hus i Vadsø, som ble ferdig kort etter at stedet hadde fått kjøpstadsrett i 1833, er preget av mannens velstand og empire-tidens stil. Da Esbensen hustru døde i 1836, var fellesboet satt i ei verdi av 16000 spesidaler.
Kilder
- Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge. Gyldendal forlag 1988
- Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger.
- Nils A. Ytreberg. Handelssteder i Finnmark. F. Bruns Bokhandels Forlag 1980.