WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Handelsstedet Selsøyvika
På handelsstedet Selsøyvika i Rødøy har det siden 1600-tallet vært handelsvirksomhet. "Lille Selsøyvigen" var borgerleie for uteliggere fra Trondhjem.
Olle Nielsen fra Trondhjem handlet her i 1701, han var da 72 år gammel. Sønnen Niels bodde her hos faren med to små gutter, husstanden omfattet også to drenger fra Trondhjem og en skredder fra Snåsa. Sønnesønnen Ole Arntzen Storch bodde fast på gården og drev handel rundt 1720. Han endte som lensmann i Rødøy og Meløy fjerdinger. Borgerleiet var trolig nedlagt i perioder.
Fra 1770 kan vi snakke om sammenhengende handelstradisjon i Selsøyvik. Trondhjemsborgeren Ole Hartvig Hvid mottok gjestgiverbevilling 8. mars 1777 etter at han hadde drevet handel på stedet i flere år. Han giftet seg med Karen Christensdatter mechelborg fra Gåsvær som tiilhørte en handels- og skipperslekt fra Flensburg. Ole drev også handel og gjestgiveri på Tjong. hans husstand omfattet 17 personer på det meste. Noen år etter at kona døde i 1799, flyttet han til Handelsstedet Ballstad i Lofoten og slo seg ned som gjestgiver der. Svogeren Peder Munch Glad drev videre som jekteskipper og handelsmann til han flyttet etter Ole Hvid til Ballstad.
Hartvig Mortensen Jentoft på Steine i Lofoten fikk så gjestgiverbevilling på Selsøyvika i 1804.
Olaus Sigvardus Jæger (8. september 1809 - 12. oktober 1886 ) fra Mo i Rana overtok gjestgiverbevillingen i 1835. Han eide Norges største jekt "Bue Digre", og drev stort med frakt av tørrfisk og klippfisk til Bergen.
Jekta "Bue Digre"
Ole Jæger hadde en tid en jekt som hette "Bue Digre". Den var bygd i Rana av jektebygger Benjamin Andersen, Ytteren. Jekta var på 1600 tønner og var den største som var blitt bygget i Rana. Ole Jæger kjøpte den av jektas første eier handelsmann Nils Nilsen, Selfors, og solgte den senere til Kjerringøy, der den ble rigget om jektegaleas med 2 master. Denne jekta er blitt nevnt som "tyvsikker" pga. sin størrelse. Den var så høy at det var umulig å komme ombord ute å bruke leider.
Bue Digre, jekt, 74 kommerslest, bygd i Rana i 1873. Eier: K. Zahl, Kjerringøy. Han eide fartøyet fra i 1876 da fartøy et ble "Kiøbt fra Selsøvig i Rødø" og fram til 1878 da lensmannslisten opphørte.
Sønnen Edvard Christian Jæger overtok i 1867. I to ekteskap hadde han 19 barn. Sønnen Olaf Sigvard Jæger etterfulgte ham og drev videre som handelsmann og poståpner og stedet hadde dampskipanløp.
Familien Jæger drev stort som handelsmenn i Selsøyvika i mange år, men etter 1. verdenskrig gikk det fort nedover. I 1922 ble det holdt auksjon.
Handelsstedet ble fredet i 1942.
N.A. Ytreberg forteller:
Fra Husby stevner vi videre nordover forbi Tomma, bøyer av gjennom sundene innafor Lurøy, og innom Kvarøy, som nu er hurtigruteanløp. Men litt nordafor ligger det gamle handelsstedet Selsøyvik, bortgjemt for den moderne trafikken, men en åpenbaring for den som kommer den vei. Båten svinger inn i det smale sundet med gresskledde holmer svømmende på vannet, lenger ute blåner Hestmannen og Træna, Rødøyløva ligger i nord. Inne på land dukker den lune husklyngen fram rundt vika, vakker og intim som få andre steder!
«Lille Selsøvigen» var nok allerede på 16oo-tallet borgerleie for utliggere fra Trondheim. Den første vi kjenner av disse er Olle Nielsen, som hadde sitt leie her i 1701 og da var 72 år gammel. Sønnen Niels med sine to smågutter bodde hos faren, og i huset var 2 drenger fra Trondheim og en skredder fra Snåsa. Det er mulig Olle Nielsen var far til trondhjemsborgeren Arent Olsen Storch på Seines, som døde i 1713. Dennes sønn Ole Arentzen Storch ble senere trondhjemsborger både på Seines og Selsøyvik. Han var gift med Synneve Olsdatter Grøn av trondhjemsborgerslekt. Som mange andre nordlandshandlere gikk det ham dårlig under krigsårene. I 1720 heter det at «han har formedelst armod nedlagt all borgerlig bruk og kan ikke svare noen skatt». Men han var fast bosatt på gården og ble senere lensmann i Rødøy og Meløy fjerdinger. Siden var borger leiet visstnok nedlagt, til en Hermand Hansen i 1740 tok borgerskap i Trondheim med leie på Selsøy. Hvor lenge han drev der, er uvisst; men i 1760 nevnes ingen borger på stedet.
Først fra 1770-årene er det sammenhengende handelstradisjon i Selsøyvik. Her hadde Ole Hartvig Hvid noen år drevet som trondhjemsborger, og ved bevilling av 8. mars 1777 ble han gjestgiver på stedet. Omtrent samtidig ektet han Karen Christensdatter Mechelborg fra Gåsvær, som tilhørte en handels- og skipperslekt, opprinnelig fra Flensburg og senere knyttet til Lurøy gård.
Ole Hvid var sønnesønn av stiftsskriver Michel Hvid i Salten; hans far Hans Hvid var jekteskipper og handelsmann på Svinvær, som broren Michel Hvid senere overtok. Ole Hvid drev også handel på Tjong, med gjestgiverbevilling av 29. september 1798. Etter at hans hustru Karen var død i 1799, ble han boende ennu noen år på Selsøyvik, hvor hans husstand talte 17 personer. Men i 1802 flyttet han nordover til Balstad i Lofoten og ble gjestgiver der. Hans svoger Peder Munch Glad skal en tid ha drevet som jekteskipper og handelsmann på stedet. Han flyttet senere til Esvik, siden omkring 1797 til Bardalselv, og bodde til slutt igjen hos Ole Hvid på Balstad. En yngre bror Christopher ble fostret hos Ole Hvid og ble senere gårdbruker i Sortland.
Selsøyvik gikk så over til Hartvig Mogensen Jentoft på Steine, som fikk gjestgiverbevilling 9.februar 1804 mot å holde et lager av 12 tønner korn årlig. Han drev også jektebruk og har sannsynligvis oppført den gamle hovedbygning <<rødstua>>, et stabbur og <<gammelbrygga». Han var gift med Anne Olava Nilsdatter Marstrand, enke etter Henrik Mibes på Steine. På sine gamle dager flyttet han til Nord-Gjerøy i Rødøy.
Omkring 1825 overtok hans sønn Henrik Emershof Mibes Jentoft stedet. Han ble samme år gift med Regine Marie Ellingsen fra Saltnes, av Benkestokslekten. Han drev stedet som skipper og handelsmann en ti års tid, så døde han ganske ung i Bergen 1834. Hans jekt <<Regina Marie>> førte eiendelene hans heim til Selsøyvik. Dette stedet hadde Henrik Jentoft kort før sin død solgt for 2 600 spd. til Olaus Sigvardus (Ole Sigvard) Jæger, som en tid hadde handlet på Mo i Rana, hvor hans far Knud Jæger var gjestgiver. Ole S. Jæger fikk gjestgiverbevilling på Selsøyvik 17.februar 1835 og drev stort bruk med to jekter. Han oppførte den store toetasjes butikkbygningen som fremdeles står på stedet. Ole S. Jæger var gift med Gurine Jensen fra Lillealteren i Mo og hadde 6 barn.
Jæger døde i 1886, men hadde allerede i 1867 overlatt handelsstedet til sin sønn Edvard Christian Jæger, som oppførte den nuværende hovedbygning og «nybrygga>>. Han var først gift med Anna Sophie W. Zahl fra Nordvika, annen gang med Anna Gyazinta Sperati, datter av den berømte kapellmesteren i Christiania. I sine to ekteskap hadde han tilsammen 19 barn. Sønnen Olaf Sigvart Jæger, gift med Inga Guldhav fra Tromsø, har fortsatt på stedet som handelsmann og poståpner.
Bebyggelsen på Selsøyvik er for det meste bevart og gir den dag idag stedet sitt staselige og intime preg. I bakken over den lille vika ligger innhusene vakkert gruppert om en firkantet åpen gårdsplass som heller ned mot sjøen. Ved brygga stiger en i land og videre oppover en morsom trebro, som går i vinkel rundt gårdsplassen og ·«anløper>> en rekke trapper ved de forskjellige husene. På østsiden av tunet ligger en to-etasjes bygning, som i øvre enden har <<rødstua>> fra Hartv. Jentofts dager, i nedre enden bryggerhus og bakeri med stor bakerovn. Hovedbygningen i midten er hvitmalt, i to etasjer, og delvis oppført av tømmer fra et eldre våningshus. Der er også benyttet vinduer, dørkarmer o. l. fra det gamle huset. Ellers er utsmykningen på gården preget av empire, med mange nydelige detaljer. På vestsiden av tunet ligger butikken med kontoret, og sammenbygget med den med fasade mot sjøen lå <<farmannsbua>>, der de reisende fiskere tok inn. Sidebygningene på begge fløyer står rødmalte med kvite karmer og tegltak. Bak hovedbygningen er en liten hage i empire-stil, med symmetriske bed og et lite firkantet lysthus. Nede ved sjøen lå det ikke ferre enn 7 store sjøbuer med smale kaier framfor, og en murt trankjeller. Her var trankokeri, sildebrygge, salteri, nybrygge for krambuvarene og en særskilt tørrfiskbrygge.
Kilder
- N.A. Ytreberg. Nordlandske handelssteder. F. Bruns bokhandels forlag 1941
- Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge. Gyldendal forlag 1988
- Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger.