WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Handelsstedet Repvåg

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Handelsstedet Repvåg.
Handelsstedet Repvåg. Foto: Wilhelm Skappel
Handelsstedet Repvåg.
Handelsstedet Repvåg. Foto: Riksantikvaren
Handelsstedet Repvåg. Foto: Riksantikvaren
Gamle Bull i Repvåg
Kart Nordkapp og Måsøy kommune
Handelsstedet Repvåg, Nordkapp kommune. Repvåg (nordsamisk: Reiffváhki) er ei bygd i Nordkapp kommune i Finnmark. Stedet ligger på fastlandssiden i kommunen på vestsiden av Porsangerfjorden. Litt utenfor Repvåg ligger området Stranda som hadde en stor sjøsamisk befolkning og er det siste området i Nordkapp kommune som enda er preget av sjøsamisk kultur.

I 1789 ble Repvåg handelssted. I 1832 ble handelsstedet kjøpt av den skotske innvandreren Charles Robertson i Hammerfest. Stedet ble tvangsevakuert og brent i noveber 1944.

Nils A.Ytreberg forteller:

Fra Honningsvåg stevner vi rett mot lunere trakter inne i Porsanger. Fra Porsangernes og innover er bebyggelsen forholdsvis tett, og små øyer og holmer gjør det trivelig innover fjorden. På vestsiden skjærer en dyp bukt seg inn, og på en halvøy ligger Repvåg og danner en av de beste hamnene på denne kanten.

Ved handelens frigivelse fikk Repvåg straks en gjestgiver. Det var Knud Røe, som var nordlending og allerede en tid hadde bodd her. Han fikk gjestgiverbevilling av 13. november 1790 mot 1 rdl. årlig avgift; men av en beretning fra 1789 ser vi at han allerede da hadde etablert seg som handelsmann. Det kom klage på ham fra tollkontoret i Tromsø, fordi han hadde passert med en brennevinslast uten å stanse når tollflagget ble heist. Men amtmannen bad at han måtte slippe mulkt «da Røe er en nylig nedsatt handler og av alle kjent som en rettskaffen mann, som visselig ikke vilde unndra seg forpliktelser », så det er bare ukjennskap til forholdene som har gjort at Røe ikke stanset.

Knud Røe var blitt gift med enken etter Kjelvik-presten Walsøe. Hun het Sara Anneke Tombsen, og døde i 1800; de hadde bare en fosterdatter. Handelsassistentene var Hans Tollevsen og Daniel Strock. Den siste ble i 1802 gift med Christiane Ludovica Løjenfeldt Coucheron, og dermed svoger til presten Paul Qvist i Kistrand. Den 29. september 1802 kom det inn på hamna i Repvåg en brigg hjemmehørende i Montrose i Skottland og ført av kaptein Thomas Renny Men 2. oktober blåste det opp en storm, så briggen var nødt å kappe anker tauet og sette til havs. Ankeret med 100 alen tau ble berget av Røe med til hjelp av 4 mann. Under opptakingen ble en russebåt tilhørende Røe slått stykker. De fire karene fikk hver 10 rdl. av Røe, dessuten brennevinsskjenk 3 ganger daglig og forskjellige varer. Men ankeret ble solgt ved auksjon for 111 riksdaler.

Etter 1804 forlot Røe stedet og reiste til Trondheim. Det var da kjøpt av justisråd og borgermester Hans Knudtzon i samme by, som fikk bevilling på stedet 31. januar 1804 mot 4 rdl. årlig avgift. Som kjøpmann på Knudzons vegne kom Carl Jacob Waldemar Oxholm fra Trondheim. Han var gift med Margrethe Ulich, og var kystvernsanfører i 1804. Fra 1810 var avgiften på Repvåg forhøyet til 10 rdl., på den tid det meste i Finnmark. Under krigsårene kom flere ganger priser og kaprede skuter inn til Repvåg. (Se Krigsårene i Finnmark 1807-1814‎‎ ) Oxholm bygde en hel del på stedet. Allerede i 1805 fikk han utvist 26 tylvter tømmer av Alta-skogen, og da Brandt flyttet fra Kjelvik, kjøpte Oxholm hans eiendommer i Bevkop og brukte materialer herfra til våningshuset i Repvåg. Han oppførte det store gamle pakkhuset som visstnok enda står; og stedet må allerede dengang hatt en anselig bebyggelse. Oxholm var her ennu i 1822, men skal senere ha overdratt bestyrelsen til Christian Wilhelm Ulich og Peter Kaasbøl Ulich, som vel var hans svogere. Disse to overtok stedet etter Knudtzon og fikk gjestgiverbevilling 16. november 1830; men allerede to år etter ble det solgt for 1500 spd. til Charles Robertson; han fikk bevilling av 31. desember 1833. C. W. Ulich var gift med Elisabeth Modin, og døde på Repvåg i 1836. Hans bror overtok i 1832 Handelsstedet Kjelvik i Honningsvåg og ble senere lensmann der.

Repvåg ble derpå bestyrt av Mathis Bang til 1839, og siden kom f. E. Greiner, som i 1854 kjøpte Russemark og grunnla egen forretning der. Siden var Jørgen O. Wiig fra Levanger handelsbestyrer. Ved folketellingen 1865 bodde 23 personer i huset. Wiig var da gift med Karen Grape, lensmannsdatter fra Karesuando i Sverige. Hun hadde da vært 15 år i Norge. Hennes bror E. A. Grape var fra samme tid lensmann i Kistrand og Kjelvik. Da Wiig i 1866 flyttet til Havøysund, ble Olaf Bull (1824-1910) flyttet fra Kjelvik til Repvåg som bestyrer for Robertson. I denne stilling fortsatte han inntil 1893, da han kjøpte Repvåg for 28000kroner av Robertsons arvinger. Den nye eieren var av den kjente Bull-slekt i Alta. Han var først gift med OlavaJohanna Hindberg, lensmannsdatter fra Tranøy, og etter hennes død i 1879 med Charlotte Simonsen, datter av O. Simonsen, Måsøy. Hun hadde søsken og annen slekt over hele Finnmark, og Repvåg var et gjestfritt sted med stadig besøk av kjente og ukjente. Især på Bulls fødselsdag 8. august var det stadig stort selskap, gjester fra Hammerfest og andre steder. Vitenskapsmenn som reiste i Finnmark, var hyppig gjester her, således professor Collett, som alltid måtte se Bulls samling av utstoppede fugler og utblåste egg. Fant han en sjeldenhet, fikk han alltid ta den med.

Stedet hadde gjerne godt fiske og et svært besøk av russeskuter om sommeren. Ett år lå det 100 notlag på 400 båter med 1200 mann i nærheten, og 32 russeskuter kjøpte fisk «på selskap». Her var 3-4 betjenter i sving på krambua. Bøkker var det sikkert fra 1874, og lever førtes fra en rekke andre steder for å brennes til tran på Repvåg. Hovedbygningen på stedet ble ombygd i Greiners tid, og senere ble det murt opp hage framfor huset. De gamle tranbrenneriet ble erstattet med et større i 1874. Stedet hadde ellers et mengde hus: det gamle pakkhuset med sval, kontorbygning med tilbygg, stab bur, rullebod og brønnhus under ett tak med sval foran, flere rorhus (rorbuer i lange rekker på begge sider av vågen, nybrygga, ny fjøs med høylade og mange mindre hus. I 1894 brente det eldre tranbrenneriet og nytt ble oppført snart etter også et trandamperi. Den gamle hovedbygningen brente i 1902, og den nuværende ble da oppført. Da gamle Bull var død i 1910, ble «Lille gården» bygd for enken og døtrene. Handelsstedet gikk over til sønnene Fredrik Bull og Olaf Bull. Fredrik Bull er gift med telegrafistinne Johanna Christense fra Skrova.

Bebyggelsen på Repvåg er (1942) velholdt og understreker stedets preg av velstand og rommelige forhold. Her er et vakkert og kultivert hjem, der gamle tradisjoner og arvegods holdes i akt og ære. Blant gamle ting på stedet kan nevnes et tinnservise fra 1733, beinskrin i russisk arbeid, gamle malerier og sølvtøy - som vi dessverre i dag ikke kan skaffe fotografier av. Stedet har også sin gamle matklokke med innskrift: «Repvaag handel Charles Robertson ved I.O. Wiig 1860 ora et labora» (= bed og arbeid). På den andre siden står verkstedets navn: «Fabriken ved Nidelven». - Det kan tilføyes at stedet hadde brennevinsrett fra Robertsons dager av; men den opphørte i 1890.

Kilder

  • Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge. Gyldendal forlag 1988
  • Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger.
  • Nils A. Ytreberg. Handelssteder i Finnmark. F. Bruns Bokhandels Forlag 1980.