Handelsstedet Måsøy

Måsøy 1799

Måsøy 1799

Handelsstedet Måsøy, Måsøy kommune. Måsøya (nordsamisk: Muosáidsuolu) er ei øy i Måsøy kommune i Finnmark. Måsøya ligger øst for Havøysund og vest for Magerøya.

På Måsøya ligger fiskeværet Måsøy, med i underkant av 40 innbyggere. Øya var i tidligere tider kommunesenter, og den ga navnet til Måsøy kommune.

Nils A.Ytreberg forteller:

Vi seiler videre fra Handelsstedet Havøysund, Måsøy kommune i forholdsvis smult farvann i ly av Hjelmsøy over til det gamle handelsstedet Måsøy med hovedkirken. Ennu på 1600-tallet var det anneks til Kjelvik, og på Lilienskiolds tegning fra slutten av hundreåret ser vi kirken omgitt av forholdsvis mange hus. I 1683 berettes at borgerne fra Kjelvik drev handel her, og eide hus og gammer; her bodde bondefogden (lensmannen) og nordmenn. I oktroytiden ble Måsøy ett av opplagsstedene for handelen. Ingøy kirke ble flyttet hit i 1747, etter at Måsøy året før var gjort til hovedsogn. (Om kirken for øvrig, se Havøysund.) Etter Colletts relasjon i 1757 bodde bare handelens folk og presten på stedet, men ingen almue. I slutten av oktroytiden satt Thomas Jacobæus som kjøpmann for handelen her. Ved overgangen til frihandelen søkte Jacobæus pensjon, og fikk den innvilget. Han var i 1801 bosatt i Vardø, og døde her samme året, 65 år gammel. Assistenten Jacob Wadel var sønn av tidligere kjøpmann Hans Emanuel Wadel på Hammerfest og Vadsø. Måsøy ble overtatt av Cort Peter Buck, sønn av P. C. Buck på Hammerfest. Han hadde tidligere vært underkjøpmann ved handelen på Vadsø, og ble i 1791 gift med Anne Cathrine Wadel, søster av Jacob Wadel.

Jacobæus ble sittende enda noen år etter 1790 og drev handel sammen med Buck. Ved skyldsetning 24. juni 1794 fikk C. P. Buck overdratt en jordeplass ovenfor de gamle handelshusene. Han hadde selv ryddet den for stein, flyttet bort et par gammer og innhegnet jordstykket, som ble kalt «Cathrinemark». Dessuten eide han flere skyldsatte jorder. Men Buck må ha overtatt selve den kongelige handel med husene, da han eksempelvis i 1802 betalte 600 rdl. i avdrag til realisasjonskommisjonen. Ved folketellingen 1801 var Cort Bucks husstand på 13 personer, dessuten Jacob Wadel som var pensjonert og hadde egen tjenestepike. Antakelig hjalp han fremdeles til med handelen. Som før nevnt, var Ludvig Filip gjest hos Cort Buck i 1795 (ikke i prestegården, som det feilaktig har vært antatt). Da kongen siden sendte korvetten «Recherche» til Måsøy for å overrekke hans byste, var både huset og hans gamle vertsfolk borte. Cort Buck og hustru døde begge i 1810, og stedet ble rømmet på grunn av krigsfaren. Deres barn kom til forskjellige andre steder (Komagfjord, Øksfjord, Hammerfest m. fl.). Huset ble visstnok kjøpt av Outzen og ført til Havøysund. Hvem som overtok handelen etter Buck, er uklart. Jacob Wadel levde her til 1826, og senere bodde ennu et par menn av familien Wadel på Måsøy. Omkring 1850 nevnes handelsmann Ole Simonsen her. Han var gift med Christophine Cicilie Olsen fra Kristiansund. Samtidig er Augustinus Christensen Røe assistent, gift med Mette Christine Kjeldsberg.

I 1865 var O. Simonsen død, og hans enke satt igjen med en husstand på 11 personer. Hun hadde som handelsbestyrer Kristian With Hansen, og hennes sønn Simen Nicolai hjalp til ved handelen. Omkring 1870 var stedet gått over til O. J. Finckenhagen i Hammerfest, som opprettet tranbrenneri. Ved århundreskiftet finner vi brødrene Theodor og Johs. Holst og Johan Fredriksen som handelsmenn her.

Noen nevneverdig gammel handelsbebyggelse finnes visstnok ikke lenger på stedet.

Kilder

• Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge. Gyldendal forlag 1988
• Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger.
• Nils A. Ytreberg. Handelssteder i Finnmark. F. Bruns Bokhandels Forlag 1980.