WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Handelsstedet Galten

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Handelsstedet Galten på Sørøya
Galten handelssted ligger på yttersiden av Sørøya i Finnmark.

Da hvalfangsten begynte for alvor i Finnmark, undersøkte Svend Foyn muligheten for stasjon på Galten. Valget falt i stedet på Bøle som han kjøpte i 1882. I 1882 ble Galten rammet av den kraftige orkanen, og et pakkhus med hele vinterforsyningen av mat og andre varer blåste på sjøen. Det ble bygd skolehus i 1883. Skolen ble nedlagt i 1918 da det ble internat i Dønnesfjord. I 1888 ble det bygget kirke med 150 sitteplasser.

Stedet Galten ble brent 14. november 1944, og ble ikke gjenoppbygd. Kirken ble imidlertid spart, og ble flyttet til Dønnesfjord i 1951, og innviet der året etter.

Fuglefjellet Storgalten ble fredet som naturreservat 28. januar 1983.

Nils A. Ytreberg forteller:

Selv om vi risikerer litt huskestue på yttersia Sørøy, får vi ta turen enda et stykke nordover og se på stedene Bøle, Galten og Sandøy. Det bærer ut åpne havet, forbi Steinnæringen og Bøle og inn Dønnesfjorden. Her ligger Galten på et sydvendt nes inn mot denne brede og vidtforgrente innskjæringen i Sørøya, vernet av øyer og holmer, så stedet er beste hamna på yttersia.

Handelen ble først opptatt på Bøle, der Floer (fra Handelsstedet Sørvær) fra omkring 1838 hadde fått gjestgiveri. I 1840 ble Galten kjøpt av F. W. Bull (Handelsstedet Hasvik), som igjen solgte det til Hans Carl Norberg. Han fikk gjestgiverbevilling på Galten 19. juli 1843 mot 6 spd. årlig avgift. Kort etter overtok Aagaard & Søn (Handelsstedet Hammerfest) handelen på Bøle, og fikk bevilling her 4. mai 1844 mot samme avgift. H. C. Norberg var prestesønn fra Stockholmstrakten, og gift med Aage Aagaards søsterdatter Anna Budde Taftezon, datter av handelsmann B. E. Taftezon i Handelsstedet Jupvik i Leirbotn.

Norberg må ha opparbeidet stedet og kanskje bygd en del, for han kjøpte Galten for 50 og solgte det for 1500 spd., da han i 1845 overdrog stedet til Aagaard & Søn. Bevilling med gjestgiverrett er utstedt til firmaets juniorsjef Bernhard Martin Aagaard 19. juli 1848. Firmaet ansatte August FerdinandSchumacher som faktor, straks det hadde overtatt stedet. Han var sønn av kjøpmann Schumacher i Tromsø, og ble i 1848 gift med Christine Elisabeth Hald fra Handelsstedet Sopnes. I et skadesløsbrev fra 1853 er Galten og Bøle verdsatt til 11 200 spd. tilsammen. Under disse stedene lå forskjellige boplasser og holmer, bl. a. fuglefjellet Storgalten.

Sannsynligvis bestod det allerede fra 1853 en avtale mellom Aagaard og Schumacher om overdragelse av stedet. I 1863 fikk Schumacher skjøte på 1/3 av Galten og Bøle, og i 1872 kjøpte han resten med tilliggende herligheter. Sammen med sin hustru opparbeidet han stedet og bygde det opp fra grunnen av, så det ble et anselig sted med mange og store hus, bl. a. rorbuer til 550 mann. Fru Schumacher var en dyktig og driftig husmor. Hun stod opp ved 2-tiden om morgenen, og ved 4-tiden var hun i full gang med spinning og veving. For sine husflidsarbeider fikk hun medaljer på utstillingene i Tromsø 1870 og 1875. Schumacher var stortingsrepresentant for Finnmark i perioden 1874-76 og 1877-79, var her medlem av næringskomite 2 og utførte et betydelig arbeid til beste for Finnmark. I 1865 bodde på handelsstedet 10 personer, foruten 3 losjerende fiskere.

Da kvalfangsten for alvor begynte på Finnmark, vilde Svend Foyn gjerne ha stasjon på Galten. Men for å unngå ulempene ved driften, fikk Schumacher Foyn til å henlegge stasjonen til Bøle , som ble overdratt Foyn 1882. Kvalfabrikken her brente i 1896, men ble gjenoppført av et annet selskap, som fortsatte til kvalfredningen stanset bedriften. Bøle ble da kjøpt av Floer & Schumacher (Rich. Floer jr. og Didrik Schumacher), som drev stedet til 1918,da staten kjøpte det til kvalstasjon. Her ble drevet fangst til 1920; men siden har det ikke vært noe av betydning på Bøle.

Til Galten hørte også det gamle handelsstedet Sandøya i neste storfjord på ytre Sørøya. Her var i «den gode tid» et stort vær med egen kirke. Handelen på stedet i nyere tid ble grunnlagt av kjøpmann Jens Buck (Hammerfest), som fikk gjestgiverbevilling 28. februar 1801, fornyet 24. mars 1810 mot 6 rd avgift, senere l spd. 60 skilling. I 1823 gikk stedet over til hans svigersøn kjøpmann Hartvig Jentoft, som fikk bevilling her 14. april 1823 mot 4 spd årlig avgift. Schumacher kjøpte antakelig stedet av H. Jentofts enke. Ved folketellingen 1865 nevnes Augustinius Røe som handelsmann (faktor?) her. Stedet ble solgt av A. Schumacher før 1893. Selve Galten ble drevet av A. Schumacher til 1893, da han overdrog stedet til sin sønn Didrich Schumacher (sen.), som var gift med Laura Dahl fra Trondheim. De hadde flere barn. Datteren Anna Sofie ble gift med kjøpmann Kristoffersen, Kviby, og datteren Sylva med kjøpmann Hofseth i Kårham, som under verdenskrigen ble ett av de viktigste stedene i Finnmark. - Galten ble i 1923 overtatt av sønnen, den nuværende eier Didrich Schumacher (jr) gift med Petra Andrea Johnsen fra Breivik.

Stedet hadde brennevinsrett i A. Schumachers tid; men han fraskrev seg tidlig denne retten. I 1882 ble stedet hårdt hjemsøkt av den store orkanen. Et pakkhus med hele vinterforsyningen av matvarer og annet blåste på sjøe det ble stort tap for eieren og vansker for folk i nabolaget. Stedet måtte alltid i løpet av sommeren skaffe forsyninger for hele året. Matvarene kom mest fra Hammerfest, unntatt større partier av mel, salt o. l. fra Bergen, som og avtok rundfisken. Og så hadde man russehandelen. Det kunde ligge 20 skuter i Galten, og dessuten kom enkelte russere og leide salterom og drev oppkjøp før fartøyene kom. I 1867 fulgte D. Schumacher (sen.) med en dem til Russland, og ble vinteren over for å lære språket. Han har også helt fra 1885 gjort notater i almanakkene, om vær, fiske lokale hendelser. Her fortelles bl. a. om kirkeinnvielsen 1888, som var fastatt til 24. august. Dagen før kom kirkefolket, som skikk og bruk var; men presteskapet uteble på grunn av dårlig vær. Kirkefolket drog da heim igjen men den 27. kom de igjen roende fra alle kanter og fortalte at prestene skulle komme neste dag. Om morgenen den 28. kom de og kirkevigslen skjedde samme dag.

Kilder

  • Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge. Gyldendal forlag 1988
  • Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger.
  • Nils A. Ytreberg. Handelssteder i Finnmark. F. Bruns Bokhandels Forlag 1980.