WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Handelsstedet Bentsjord ved Tromsø
Handelsstedet Bentsjord ved Tromsø
N.A. Ytreberg forteller:
Når vi igjen seiler innover Malangen og tar leia nordover, snevrer sundet seg inn mellom Kvaløya og fastlandet. På venstre hånd ligger de forholdsvis slake skråningene av Kvaløy-fjellene, med lier, aker og eng ned mot sjøen. Til høyre fanges øyet av den bratte og spisse Bentsjordtinnen, og under den ligger - eller rettere lå - herregården og handelsstedet Bentsjord med vide marker og skoglier, like før sundet snevrer seg sammen til den trange Rystraumen. Her gikk jekteleia og all innenskjærs fart tett forbi - et ønskested for en handelsmann!
Gården hørte til Tromsø kirkegods og var skyldsatt til 1 våg. Stedet ble først opptatt som handelsleie av trondhjemsborgere, og den første av dem var antakelig Joen Stephansen Kiil. Han nedstammer fra Adrian Falchener, borgermester i Trondheim 1519 til 1589. Joen Stephansen Kiil og hans hustru Karen Andersdotter Althe fra Tisnes skjenket en vakker altertavle til Tromsø kirke i 1689, samme år som han døde i Trondheim. Han hadde tidligere vært to ganger gift: 1. med Karen Hansdtr. Hagerup og 2. med Malene Hansdtr. Schjødt. Med den siste hadde han to barn.
Sønnen Hans Jonsen Kiil fortsatte som trondhjemsborger på Bentsjord, der han i 1702 hadde bygslet halve gården og drev jordbruk med kreaturhold om sommeren. Han var første gang gift med Margrethe Karlsdtr., og annen gang med Ingeborg Andersdatter Moursund- søster av Niels og Anders Andersen på borgerleiet Maursund i Skjervøy. Hans Kiil og hans annen kone omkom på sjøen i 1728. Deres sønn Anders Hansen Kiil satt med 2/3 av Bentsjord og drev som gårdbruker og jekteskipper. Han kjøpte jekta til prosten Henning Junghans i Tromsø i 1740-årene, og overtok med den bygdefarsretten for Troms-soknet. Med sin hustru Aleth hadde han sønnen Hans Andersen Kiil. Hun fortsatte jektebruket etter mannens død til omkring 1770, mens sønnen synes å ha oppgitt det. Han var den siste av Kiil-ætta på Bentsjord; men den lever videre på andre kanter av Troms fylke.
Samtidig som Anders Kiil satt på Bentsjord, begynte hans fetter Anders Andersen Moursund (1738 - 14. april 1802) å bruke stedet som borgerleie. (Kfr. handelsstedet Maursund).
Han nevnes på Bentsjord så tidlig som 1736, og i en forklaring fire år senere heter det at han «Var hitkommen i vår og bruker her borgerlig næring til eidismis-tider, [da] han igjen avreiser til Trondheim, og haver en jekt til sitt bruks fornødenhet>>. Han var gift med sin kusine Birgithe Hansdtr. Røst, et dyktig og fermt kvinnemenneske, som fortsatte å drive borgernæringen med full kraft etter mannens død i 1760. Snart etter - omkring 1766 - bygslet hun en del av Bentsjord og bosatte seg der. Enken Ahlet Kiil flyttet senere til Oldervik, hvor hun døde i 1791, og borgerenken Birgithe og hennes sønn Hans Andreas Moursund ble da sittende med hele Bentsjord.
Hans Moursund overtok jektebruket etter Ahlet Kiil, og i 1769 søkte han gjestgiveri, som ble innvilget ham ved kgl. res. av 31. mai (bevill. 2. juni) 1770. Ennu i 1783 drev enken Birgithe sin borgerlige næring, og det var ikke fritt for at hun prøvde å trosse forbudet av 1775 mot omførselshandel. Men hun vår da blitt temmelig gammel, og sluttet snart med handelen. Det spilte vel også en rolle at sønnen Hans A. Moursund ved godsdelingen i 1783 ble eier av søndre del av det store Tromsø-godset.
Vi skal ikke her gå nærmere inn på jordegodsets historie, bare nevne et par data: Etter reformasjonen ble bispegodset i Troms inndratt under kronen, og kongen beholdt de store eiendommene sammen med almenningsretten. Da kongen etter de svære krigene mot Sverige trengte penger i statskassen, solgte han i 1666 jordegodset i Troms til Jochum Jiirgens (Irgens), og fra ham gikk det gjennom mange hender til Johan Hysing den eldre, som i 1764 bosatte seg på Karnes i Lyngen. Da han døde i 1770, gikk hele godset over til en bror og senere til svogeren Andreas Røst, som bodde på Karnes og var den siste eieren av det samlede gods. En kortere tid ble godset delt i to, og etter Røsts død ble det en strid mellom arvingene, som endte med et forlik på Bentsjord 1o. juni 1783. Nordre delen (Skjervøygodset) tilfalt da Johan Hysing d. yngre på Rotsund, mellomste delen (Lyngsgodset) tilfalt Røsts svigersønn regimentfeltskjær Wasmuth på Karnes, og søndre delen (Tromsøgodset) tilfalt Hans A. Moursund, hvis mor var født Røst. Hvert av godsene var på henimot 50 våger landskyld, og da nu også almenningene var kjøpt av proprietærene. vokste godsene sterkt ved deling av gårder og ved nyrydning.
Allerede ved folketellingen i 1769 ser vi at der ble ført stort hus på Bentsjord. Foruten selve herskapet på 8 personer var det 9 voksne drenger og 3 tjenestejenter på gården. I 1773 oppførte H. A. Moursund et nytt og rommelig våningshus, med stort kjøkken og gang i midten, og med store stuer på begge sider. Huset står nu i omtrent uforandret skikkelse på gården Straumen tvers over sundet.
Moursund var tre ganger gift, første gang med Maren Margrethe Reener av trondhjemsborgerslekt, annen gang med Elisabeth Wasmuth, datter av godseieren i Lyngen, tredje gang med Judith Chatrine Wahl. Ved folketellingen 1801 var det I7 personer i huset, derav to voksne sønner, og Moursund satt som proprietær, gjestgiver, jekteskipper og sagbruker. Godset eide store skoger inne i Malangen opp mot Målselv, og for å utnytte disse anla Moursund et sagbruk i Bentsjordelva, etter bevilling av 26. august 1796. Tømmeret ble kjørt ned til fjordbotnen og siden i store flåter med fembøringsseil på, ført utover til sagbruket. Det ble skåret båtbord, jektebord og byg. ningsmaterialer på saga, og fogden sier at man på den måten sparte 2/3 av materialene mot før.
Moursunds jekt het «Concordia» og var på 32 cl. Den ble omkring 1800 ført av sønnen Andreas Røst Moursund. Da H. A. Moursund var død i 1802, ble godset først kjøpt av grosserer Christian Ameln i Bergen, men i 1805 igjen overtatt av Andreas R. Moursund.
Under ham fikk stedet sin fulle utforming. Den gamle hovedbygningen fra 1773 ble degradert til masstue, og i stedet oppførte han i 1824 en ny herskapelig hovedbygning. Den var i to etasjer, 42 alen lang og 13 alen bred, med høyt valmtak og ark over midtpartiet. Med sin vakre portal og sine 14 vinduer på fasaden tok den seg imponerende ut fra leia. Foruten våning og masstue var det borstue for tjenerne, kornlåve med treskeverk, stor tømret fjøs med høylade over, stall med særskilt høylade, smie ute på jordet, sagbruk og kvern borti elva. Nedved sjøen stod et svært tømret naust, lenger borte var jektesettet og oppe i bakken lå sommerfjøset. Ellers var det mange småhus og buer, om lag 20 hus i alt. Til gjestgiveriet hørte krambu og skjenkestue, og under en av buene var en murt kjeller med sprinkler for vinduene. Den ble brukt som arrest, for godseierne var sikteberettigede på sine enemerker, og Bentsjord ble snart tingsted for Hillesøy tinglag.
Den store hovedbygningen var vel i grunnen mer et uttrykk for godsets enn for handelsstedets velmakt. Bentsjord lå så nær Tromsø by at det tapte sin betydning som handelssted så snart byen vokste seg sterk. Omkring 1830 var det ikke mer noe gjestgiveri eller jektebruk på Bentsjord. Resten er godsets og familiens historie, som her skal nevnes kort:
Andreas R. Moursund var først gift med Catrine Marie Beichmann, senere med Inger Godske Beichmann. Han døde i 1850, 72 år gammel. Hans eneste sønn av siste ekteskap Hans Andreas Moursund (d. yngre) satt som godseier på Bentsjord til han døde i 1880, 72 år gammel. Han var gift med Flemine Kjølner Mosling Wadel, og der førtes i hans tid et sjelden sympatisk familieliv på Bentsjord, preget av den sterke religiøsitet som var alminnelig utbredt etter 1850-årene. Blant deres barn var Kristian Moursund, stortingsmann 1886-92, og kjent som opphavsmannen til «den Moursundske dagsorden>> 1892. Hans annen sønn Andreas Røst Moursund bosatte seg i Tromsø som sakfører og bankdirektør.
Den store hovedbygningen og godsets øvrige eiendeler ble solgt ved auksjoner i 1890. Våningshuset ble delt mellom tre forskjellige kjøpere, den gamle masstua ble som nevnt gjenoppført på en annen gård. På Bentsjords gamle innmark er nu en mengde bruk, og på hovedbruket gjør den gamle borstua i dag tjeneste som våningshus.
Kilder
- N.A. Ytreberg. Nordlandske handelssteder. F. Bruns bokhandels forlag 1941
- Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge. Gyldendal forlag 1988
- Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger.