WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.

Handelshuset Husby

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Handelshuset Husby. Maleri av E. Roseveare 1939. Eies av Hans R. Døsen, Mosjøen
Handelshuset Husby
Kart over Tomma
Handelsstedet Hundholmen på Tomma i Nesna.

Den første priviligerte handelsmann på Husby var Ebbe Christensen Maas som fikk gjestgiverbevilling i 1776. Gjennom hele 1800-tallet var det stor virksomhet på Husby, men utover på 1900-tallet ble stedet liggende utenfor hovedtrafikken.

Hovedbygningen ble reist av Anders Christensen i 1785. Sønnen Fredrik Christian Bernhoft Christensen ble gift med Laura Elisabeth Bruun.

Sønnesønnen Anders Christensen (19.1.1840- 23.11.1901) var handelsbetjent på Husby fra 1869. Han gremmet seg over at han som poståpner var nødt til å formidle det liberale Dagbladet til en lokal abonnent. Det hendte derfor at han leverte ut avisen med ildtang! Han ble 26.9.1865 gift med Johanna Maria Coldevin (23.5.1840 i Dønnes- 10.7.1895), datter av Isak Jørgen Coldevin (1802-) og Anne Katrine Bech Walnum.

Alle husene på Husby brant ned til grunnen i 1951.

N.A. Ytreberg forteller:

Når båten igjen stevner ut Ranfjorden, svinger vi nord gjennom sundet mellom de store øyene Løkta og Hugla. Lenger ute skyter Dønna fram, og lengst ut mot havet i nord ligger Dønnes, der Coldevin'ene hadde sitt gamle herresete. Lengst nord i denne flokken av øyer ligger Tomma, og på sørenden av den stikker Husbyneset fram med sitt gamle handelssted, som har en uvanlig velbevart og rik bebyggelse. Stedet ligger sydvendt og frodig til, men likevel åpent og fritt mot havet.

Kremmerleiet på Husbyneset skal opprinnelig ha vært drevet av bergensborgere, men ble omkring 1650 brukt av en trondhjemsborger Peder Rasmussøn, senere av hans sønn Rasmus Pedersøn, som var gift med Aleth Klæboe. Han omkom på sjøen 1689, og enken ble da gift med trondhjemsborgeren Niels Olsøn, der led samme skjebne som hennes første mann. Ved folketellingen 1701 satt enken «Alethe sal. Niels Olsens>> på borgerleiet med 4 voksne eller halvvoksne sønner og to drenger til hjelp. Hun drev borgerlig næring og beseilte leiet inntil 1717, da hun flyttet tilbake til Trondheim.

I 1720 var stedet overtatt av Lars Pedersen Riiber fra Namdal. Han løste borgerskapsbrev i 1721, og drev handel der i mange år og la seg til en del jordegods i Nesna og Lurøy. Som så mange av sine samtidige lå han til dels i tingtrette med naboene. I 1748 hadde han to jekter, men senere gikk det tilbake med ham, så han måtte pantsette gårdene sine og flytte til Nord-Gjerøy, hvor han døde i 1760. Han var gift tre ganger, annen gang med Kirsten Dass. Skipperbruket og handelen på Husby gikk så i årene 1755-60 over til Jon Klæboe på Saura, og etter ham kom Ebbe Christensen Maas (Moss) fra Brønnøy, som fikk gjestgiverbevilling på Husby 1776. Han var gift med Gidschen Marie Buschmann, hvis far var fra Jylland og prest i Kvikne. Etter hans død i 1780 ble hun gift 1786 med Anders Christensen fra Meløy, senere bosatt på Tomma. Som så mange handelsmenn på Helgeland nedstammet han fra Benkestok-slekten, og var en kraftig og virksom mann. I 1785 solgte han farsgården Enga, antakelig for å få midler til å etablere seg på Husby, hvor han etter hvert ble eier av hele gården. Han drev stort bruk med hele 4 jekter, og 30. august 1790 fikk han borgerskap i Trondheim som utliggerborger og handler på borgerleiet Husby. Forklaringen på at han ikke tok gjestgiverbevilling, er vel den at hans svoger consumptions-inspektør Søren Buschmann i Trondheim stod bak og støttet ham.

Etter sin første hustrus død ble Anders Christensen i 1799 gift med hennes slektning Anna Catharina Bernhoft, datter av presten i Nesna. Ved folketellingen 1801 satt han som jekteskipper og gjestgiver med stort hushold på 20 personer. Han var ansett som en dyktig og foretaksom mann, med særlig anlegg for mekaniske arbeider. På gården lot han bygge en vindmølle etter egen tegning, og laget en maskine til å trekke ståltråd. Den største av jektene hans het <<Dorothea Antonette>> etter hans svigermor, og hadde 15 manns besetning; en mindre jekt het <<Anna Catharina>> etter hans hustru. Da Anders Christensen var død i 1821, ble enken sittende i uskiftet bo og drev handelsstedet med hjelp av sønnene sine. Hun hadde 4 sønner og 4 døtre, og skal ha vært et uvanlig dyktig menneske. Sønnene reiste mer omkring i distriktet og knyttet nye handelsforbindelser, så stedet tok sterk oppsving. Enken drev forretnigen til hennes eldste sønn Fredrik Christian Bernhoft Christensen fikk gjestgiverbevilling 23. februar 1830. Han drev som handelsmann og hadde et par jekter; foruten Husby hadde han en filial på Lurøysjøen, som ble bestyrt av Peder Pedersen, gift med hans slektning Mette Marie Glad. Fredrik Christensen var gift med Laura Elisabeth Bruun, datter av kjøpmann Christian Bruun i Tromsø. Foruten handelen på Husby rådde han også over et betydelig jordegods, bl. a. det såkalte Træna-godset. Etter sin død i 1869 ble han bisatt i gravkapellet på Dønnes, hvor hans foreldre før ham var stedt til hvile. I sitt ekteskap hadde han 5 barn, og hans eldste sønn Anders Christensen (den yngre) overtok bruket på Husby. En tid drev han nu handel og jektebruk; men det siste opphørte etter som dampskipsfarten vokste. Til gjengjeld la han seg etter et svært jordegods i Dønnes, Nesna og tilgrensende sagn. Men så var han også gift med Johanne Marie Coldevin, datter av godseier Isach Coldevin på Dønnes gård. Etter hennes død ektet han i 1899 Nathalie Finckenhagen fra Christiania. Hans hovedinteresse ble etter hvert jordbruket, og for å kunne vie jordegodset all oppmerksomhet, bortforpaktet han en ti års tid handelsstedet og drev også Husby gård ved dyktige forpaktere. Han hadde arvet sin farfar og navnes interesse for mekanikk og fikk bl. a. diplom på utstillinger for sine modeller av nordlandsbåter. Et minne fra jektefartens siste dager på Husby er en standart som daværende kronprins Oscar under et besøk i Bergen skjenket til Husby-jekta, som da lå på vågen og gjaldt for den fineste av alle nordlandsjektene. Anders Christensen var en aktet og avholdt mann blant venner og underordnede, og meget godtgjørende i den store krets som var avhengig av ham.

Etter hans død i 1901 har eiendommen vært i arvingenes besiddelse. Selve handelsstedet fra 1890 ble forpaktet av Hans Rue Døsen fra Dalsøra i Luster, gift med Dagny Meyer, datter av L. A. Meyer, Mo i Rana. Han var en driftig mann og eide bl. a. fiskeværet Åsvær. Etter hvert har dog Husby tapt sin betydning som handelssted, og ligger nu utenom den moderne trafikk. Til gjengjeld gir stedet ennu i denne dag et uvanlig godt billede av gamle tiders handelsliv. Det er et vakkert anlegg, med stigende terrasser opp fra sjøen. I midten ligger den lange, kvitmalte hovedbygningen i to etasjer, med stående panel og tegltak. En liten ark på taket understreker midtpartiet med sin flotte rokokkodør i en klassisistisk portalramme. Huset er oppført av Anders Christensen i 1785, og har innvendig en rekke vakre rom med nydelige detaljer. Det staseligste er salskammeret i 2. etasje, med et dekorert speilhvelv omgitt av en knekket gullist. De brede dørene har også knekket listverk, likt det i Stiftsgården i Trondheim, og en mektig brannmur med sterke profiler gir rommet en rik og pompøs virkning. Noen av stuene har vakre rokokkopaneler, og for vinduene har det vært håndmalte rullegardiner med prospekter fra Bergen med Bryggen, Oslo med Akershus og andre motiver. Fra det hellelagte tunet fører en vei gjennom den rødmalte husgruppen som danner nordfløyen. Passasjen går gjennom en overbygd gang mellom stabburet og et porthus i flukt med hovedbygningen; i porthuset er eldhus og en bakerovn som stikker fram av bakveggen. Husene har teglstenstak oppå den gamle torvtekningen. Bak dem igjen er et mindre tun; her ligger naustet på nordsida med gavl mot sjøen, og på sørsida stedets eldste hus, «Nordstua», det opprinnelige våningshuset fra ca. 1750, som er flyttet hit fra en annen tomt. For sørenden av våningshuset ligger en stor muret kjeller. En borstue som stod på gården, er nu flyttet opp til gårdsbruket. Nede ved sjøen sth de svære bryggene på opptømrede kar og luter med sine kopphus utover sjøen. Her er også butikk på en tomt som før var opptatt av en av de nedrevne sjøbuene. Like bak handelsstedet ligger den gamle hagen med et kvitmalt, åttekantet lysthus halvt skjult mellom bjørkene. Det har utskjæringer i sen-empire, og taket med sin klassiske vase på toppen løfter seg fritt og vakkert over lysthuset og hagens blomsterflor.

Kilder

  • N.A. Ytreberg. Nordlandske handelssteder. F. Bruns bokhandels forlag 1941
  • Nils Magne Knutsen. Nessekongene. De store handelsdynastiene i Nord-Norge. Gyldendal forlag 1988
  • Jon Henrik Lie/ Fin Serck-Hanssen. Væreiere og nessekonger. Handelssteder mellom Rørvik og Varanger.