WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Granåsen gård

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 63°24.926′ N 10°28.928′ Ø
Trykk på koordinatene og du får kart, flyfoto etc. for dette stedet.


Granåsen gård gnr 49 bnr 1, ligger i Granåsvegen 60. Gården ble i 1647 bygslet av lagmann i Trondheim Peder Alfssøn. I 1680 kjøpte Christopher Caspersen Schøller gården. Fra 1722 overtok veimester Dreier som året etter overdro den til Karen Collin Schieldrop. Deretter fra 1731 var det enkefru Sophie Hammond.

Fra 1751 tilhørte Granåsen tollkontollør Hans Hagerup Luytkis, og deretter hans enke til 1798 da gården ble solgt til kjøpmann Hans Peter Knudsen, som var eier til 1827 da han solgte til Ole Jensen Løvseth. Ole Jensen var født på Løvseth i Melhus i 1789 og var gift med Christiane Andersdatter Granaasen. Fra 1848 var deres sønn Jon Olsen eier, og fra 1853 Christian Wangberg. I 1882 ble gården kjøpt av dr. Anton Julius Sand som bygde nytt uthus. Doktor Sand solgte i 1915 til Elling Sakariassen Viken som også eide Gisvoll. Guttorm Natanael Sand tok tilbake eiendommen på odel i 1918. I 1921 gikk eiendommen på auksjon. De nye eierne solgte gården i 1922 til Klaus Husby fra Klæbu.

Fra 1922 tilhørte gården Klaus Husby (5.5.1878- 19.7.1945). Han ble gift med Valborg Hilstad (18.4.1889-22.2.1954). Barn: Arne Husby (23.8.1923 - 24.12.1993), Olav Husby (1925-), Ivar Husby (1927-), Ingrid Elise (1930-). Deres etterkommere drev gården til etter år 2000. Sønnen Arne Husby giftet seg i 1951 med Petra Hilstad (30.8.1919 i Meldal- 12.12.2013). Barn: Klaus Ole Husby.

Nåværende eier (2015) er Andreas Aleksander Nanavat Husby, sønn av Klaus Ole Husby. Han bor i Danmark. Klaus Ole Husby hadde gitt Heimdal Utbyggingsselskap opsjon på jorda. Mye av eiendommen er nå utstykket til boliger. Jordene nedenfor gården var lenge fredet.

Hovedbygningen ble fredet i 1923. Våningshuset ble oppført i 1760-årene. Maleriene i hovedbygningen ble restaurert av Riksantikvaren i 1965.

Vernestatus:

Kort bygningsmessig beskrivelse: Vestfløyen er laftet i én etasje (skal være reist omkring 1760), østfløyen i to, og i tillegg kommer her bindingsverksdelen. Bygningen har stående panel bortsett fra ved den eldste delens inngangsparti hvor det nå er liggende faspanel. Her antas det opprinnelig å ha vært stående kledning som på resten av huset. I første byggetrinn var trolig østfløyen smalere, og den nyere innbygde svalen er sannsynligvis lagt til i forbindelse med utvidelsen. Taket er halvvalmet over vestre del og avsluttets med pulttak over bindingsverkstilbygget. Det er tekket med fasettskifer. Et rutemønstret gulv på vestfløyens loft var neppe tenkt i et værelse uten dagslys. Dette er trolig fordi bygningen har hatt en øvre etasje. Denne teorien støttes også av at tilbygget er i to etasjer. Vestdelens tofløyede hoveddør er flankert av høye smårutede vinduer. Overstykket i rokokko består av et segmentformet vindu rammet inn med balustre og svungent listverk. Sidefløyens bislag er åpent mot nord. Huset har i dag ingen rom i full bredde, men før sidefløyen ble tilbygd, var den nåværende spisestuen gjennomgående. Her lå visstnok opprinnelig kjøkkenet. Bortsett fra de tre tapetværelsene er rommene modernisert. Lettetstapetene kan være laget på bestilling, eller laget for et annet hus. De kan være malt av J. C. C. Michaelsen eller J. C. Schøller. Selv om kabinettets figurer i rokokkoomramming er mindre ledig utført, så kan de være lagd av samme kunstner. Tapetene ble i 1966 restaurert. Etasjeovnene i de to største rommene er fra 1755 og 1760.

En omfattende restaurering av våningshuset på gården pågår fra 2013 i regi av nåværende eier. Bygningen har fått en rosa (original farge fra 1700-tallet). Også utearealer, fjøs, stabbur og hage skal senere restaureres.

Interiørbeskrivelse fra boka Gårder med særpreg


Granåsen gård i november 2007. Foto: Jan Habberstad

Dette bildet viser Granåsen gård. Den enetasjers vestfløyen er den eldste del av gården.



Widerøes luftfoto fra 1952

Flyfotoet fra 1952 er tatt av Widerøes Flyveselskap. Kopi fra Universitetsbiblioteket i Trondheim.

Fra Granåsbakken. Foto Jan Habberstad

I forgrunnen jordene vest for Granåsen gård. I Bakgrunnen boliger i Haakon Odd Christiansens veg.

Bilde fra 1964. Foto: Jan Habberstad

Dette bildet fra 1964 viser utsikten fra Granåsen gård. Området til venstre er bygget ut, mens jordene til høyre drives som landbruksareal. Om vinteren var det god fart på kjelke her.

Stabburet på Granåsen. Foto: Jan Habberstad

Stabburet ligger på sydsiden av Granåsvegen.

Se også

Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 1. bind.
  • 2. Trondheim byleksikon
  • 3. Artikkel i Adresseavisen 2.januar 2015