WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Gauldalsraset

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Historisk kart over Gauldalen
Gauldalsraset i 1345 var Norgeshistoriens verste naturkatastrofe.

Oppover dalen ble 25 gårder oversvømmet og helt ødelagt. Over 50 gårder og sju kirker skal ha blitt ødelagt av raset og oversvømmelsen og over 500 mennesker omkom. Hvorfor så mange omkom kan kanskje settes i sammenheng med at det var midt i en pilegrimsferd. En av de eldste kildene nevner at det var om lag 250 veifarende og over 250 fastboende som mistet livet i raset.

Jon Solem forteller:

Hva var det så som skjedde? Det gikk først et enormt jordskred like nord for tettstedet Støren i nåværende Midtre Gauldal kommune . Akkurat her er dalen temmelig trang. Skredet forårsaket antagelig omfattende skader i seg selv, men verre var det at rasmassene ble liggende som en gedigen og svært kompakt fylling i bunnen av dalen, i hele dens bredde. Elva, Gaula, gikk flomstor etter uker og måneder med mye nedbør, nå begynte den å demme, og det tok ikke lang tid før det dannet seg en innsjø ovenfor rasdemningen. Denne vokste raskt, og den vokste seg svært stor, mye bebyggelse ble neddemt. Til slutt skjedde det aller mest fatale, da rasmassene ga etter og slapp alt det oppdemte vannet løst nedover dalen.

Opp mot 200 millioner kubikkmeter vann skulle til slutt stå oppdemt. På sitt største nådde sjøen helt opp til Bones, en gård som ligger 14 kilometer lenger oppe i dalen. Dagens tettsted Støren, også den gang et bygdesentrum, blant annet med sognekirke og ellers med flere større og mindre gårder, kom ganske raskt under vann. Akkurat her ble sjøen både vid og bred, og opp i mot, stedvis også mer enn, 30 meter dyp. Så strakte det seg altså en lang og relativt smal arm oppover til Bones, og også den oversvømte en rekke gårder og grender. I tillegg fikk sjøen en arm langs sideelva Sokna, der Dovrebanen og E6 i dag går sør- og vestover mot Soknedal og Oppdal. Også her ble en flere kilometer lang strekning, med atskillig bebyggelse, neddemt.

En 14 kilometer med innsjø ved Støren i Midtre Gauldal trykket på. En rasende styrtsjø, flere titalls meter høy, ble skutt ut med voldsom kraft og sendt på en hensynsløst ødeleggende ferd ned gjennom Gauldalen.

Ifølge Skålholtannalene skjedde dambruddet på korsmessedagen, det vil si den 14. september i datidens julianske kalender, eller den 21. september 1345 med vår gregorianske kalender. Da var det gått bare noen få dager siden raset.

Formodentlig har rasmassene vært i gradvis oppløsning hele tiden, men kanskje er det først når vannet har tatt til å renne over på toppen at kollapsen har begynt for alvor. Og da har det trolig gått veldig fort. Stritt og hissig, samtidig massivt og tungt, snart som en flod i hele dalens bredde, har vannet fått begynne å grave og arbeide. Nye strømmer og bevegelser har oppstått i vanndypet, og med det ytterligere trykk og turbulens. Så har alt eskalert med eksplosiv fart, vannet har banet seg egenmektig ned og inn gjennom fyllingen, 14 kilometer med innsjø trykket på, og med ett var det ingen ting som holdt tilbake.

En mur av vann brøt gjennom, flere titalls meter høy; en detonering, en rasende styrtsjø, skutt ut med voldsom kraft og sendt ut på en hensynsløst ødeleggende ferd ned gjennom dalen.

Kilder

  • Jon Solem. Artikkel i Bygdabladet for Støren, Rognes og Snøan 2016
  • Wikipedia