WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Frithjof M. Haugland

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Frithjof M. Haugland
Minnestøtte over Frithjof Meier Haugland på Sandstad kirkegård i Hitra
Telegrafist Frithjof Meyer Johansen Haugland (14. april 1916 i Osen - 2.4.1943 ved Rebbenesøy nord for Ringvassøy i Troms) var sønn av Johan Fredrik Eliassen (15.9.1890 i Haugland, Lurøy, Nordland-) og Marie Berntine Jensdatter (1.5.1890 i Sæter, Osen, Bjørnør, Sør-Trøndelag).

Han søkte om opptak på Skoleskipet Tordenskjold i 1934? og hadde da adresse Terningen fyr på Sandstad, Hitra.

Han var mannskap på «M/K Brattholm (M172HØ)» som ble skutt i senk av tysk ubåt 30. mars 1943. Seint om ettermiddagen, fredag 2. april 1943 ble åtte motstandsmenn avrettet av tyskarne på skytebanen på Grønnåsen nord på Tromsøya. Alle var motstandsmenn fra «M/K Brattholm I» som ble oppbrakt i Toftefjord 30. mars. Jan Baalsrud var den enaste som greidde å komme seg unna. Det er reist to minnesmerker om Brattholm-tragedien, - i Tromsø og Toftefjord.

Den vesle skøyta Brattholm I gjekk ut frå Shetland 24. mars 1943 på spesialoppdrag til Nord-Noreg med 12 mann om bord. Skipperen og to av mannskapet var frå Solund: Sverre Kverhellen, Magnus Kvalvik og Sjur Trovåg. Dei hadde kome seg over Nordsjøen for å delta i kampen for eit fritt Noreg.

Båten kom fram til Troms og gjekk om ettermiddagen den 29. mars inn i den vesle Toftefjorden på Rebbenesøy nord for Ringvassøy. Dagen etter vart skøyta påteken av eit tysk marinefartøy. I trefninga vart ein mann drepen og to hardt såra. Berre ein slapp unna, og soga om korleis Jan Baalsrud greidde å koma seg over til Sverige, er kan henda den best kjende av alle personsogene frå krigen i Noreg.

I Tromsø vart fangane straks utsette for harde avhøyr. Den 1. april kom det ordre frå Oslo om at avhøyra måtte avsluttast innan 48 timar. I følgje ein førarordre utferda av Hitler 18. oktober 1942 skulle alle kommandosoldatar, sabotørar og agentar avrettast innan 48 timar etter at dei var pågripne. Denne ordren var klårt i strid med Haagkonvensjonen om handsaming av krigsfangar.

Ein av dei såra døydde 1. april. Tidleg om morgonen 2. april blei åtte av fangane førde til skytebana nord på Tromsøya og avretta på kanten av ei fellesgrav. Den niande var ikkje i stand til å stå oppreist framfor ein ekskusjonspoletong. Han døydde dagen etter på St. Elisabeth Hospital av skotsår og torturen han hadde vorte utsett for. Dei falne

Linge-soldatane:

  • Sigurd Eskeland, fødd 10. januar 1902. Leiar. Døydde på St. Elisabeth Hospital.
  • Per Blindheim. fødd 24. juli 1917. Fall Toftefjord.
  • Erik Reichelt, fødd 29. oktober 1917. Såra og døydde på St. Elisabeth Hospital.
  • Gabriel Salvesen, Farsund, fødd 26. januar 1919.

Mannskapet:

  • Sverre Odd Kverhellen, fødd 25. april 1906. Solund kommune. Skipper.
  • Sjur Ludvigsen Trovåg, fødd 26. februar 1906. Solund kommune.
  • Magnus Johan Kvalvik, fødd 7. mars 1914. Solund kommune.
  • Harald Peter Ratvik, fødd 3. desember 1917. Borgund kommune, Møre og Romsdal.
  • Bjørn Norman Bolstad, fødd 27. februar 1922. Askim kommune.
  • Alfred A. Vik, fødd 28. februar 1920. Kvam kommune.
  • Frithjof M. Haugland, fødd 14. april 1916. Trondheim.

Fra Wikipedia;

Frithjof Haugland var med i Vinterkrigen i 1939 – 1940.

Haugland forlot Norge i slutten av 1941, ble opptatt i Kompani Linge og utførte spesialoppdrag på norskekysten. Haugland gjennomgikk telegrafistkurs og var med på fire tokt med Shetlandsgjengen. Siste turen var Haugland mannskap på MK «Bratholm I» under Operasjon Martin og ble da tatt til fange. 2. april 1943 ble Haugland og syv andre fra Operasjon Martin henrettet av tyskerne.

Kilder

  • Geni
  • Gravminner i Norge
  • Trondheimsbasen
  • Nordsjøfarten, minnesmerke i Troms