WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Fredrik Christian Hagen

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Fredrik Christian Hagen, var født 20.06.1843 i Trondhjem og døpt i Nidarosdomen 19. oktober samme år. Kom til Voss, der hans far Edvard Georg Hagen ble res. kap. ett år gammel. Hans mor var Olava Marie f. Nerdrum. Han kom til Ytterøen i 1849 da hans far var blitt sogneprest der. Fredrik Christian Hagen døde i Trondhjem 27.04.1930. Gift med Jenny Katinka Hallén Hagen, født 21. januar 1856 i Slottsgaten – det som i dag heter Øvre Slottsgate, i Christiania. Hennes far var Jens Petter Hallén født i 1822. Han var garver. Hennes mor var Marie Janssen, født i 1825 fra Holmestrand. De traff herandre på Ytterøen (nå i Levanger kommune) der Fredrik Christian Hagen var bokholder for Ytterøen Verk og Jenny Katinka Hallén Hagen var guvernante for verkmester Anton Sophus Backes barn. De giftet seg i Christiania i 1875. 9 barn. Datteren Elise Christine Hallén Hagen ble gift med Bjarne Stabell.


I 1878 kjøpte de Storfosen Gods[1], som de hadde i 32 år. I 1910 flyttet de til Ingdalen, men gården ble tatt tilbake med odel fire år etter.

Fredrik Christian Hagen kjøpte gården Hegdalen i 1914.

De bygget et hus i Bergsbakken 16 og flyttet inn i 1923, den gang het huset Skarpsno, rett opp for Singsaker. Hun startet en kirkeforening da de kom dit. Den ble kalt Fru Hagens kirkeforening og eksisterte i mange år etter at hun døde.

Jenny Katinka Hallén Hagen skrev: "På leting etter en ny gård etter oppholdet i Ingdalen".

Herligheten varte bare i 4 år. Så var vi på utkikk etter nok en ny gård. Hagen reiste rundt og så på mange gårder. Det var særlig en gård i Bratsberg han hadde svært lyst på. Men så fikk han høre at veiene der var så vanskelige på vinterstid med bratte berghammere på den ene siden og elven på den andre, og ganske ufremkommelig når det var snevær. Så var det flere gårder på Strinda. Blant andre Moholt og Granåsen. Han var spesielt begeistret for Granåsen med den storartede utsikten øverst oppe på bakketoppen. Han telefonerte til meg og ba meg komme og se om jeg ikke syntes det var en pen hovedbygning og et pent sted. Vår svigersønn, Bjarne Stabell som drev Munkvoll gård på Strinda, var med dit opp, og jeg tror nok at de begge hadde ventet at jeg skulle bli begeistret. Det var noen praktfulle værelser på Granåsen, med malerier i stuene fra gulv til tak. Det var nok også en prektig gård hva jordene angikk, men jeg likte meg ikke der. Det var et fælt og sølete gårdsrom med søleskvetter langt oppover veggene og et mørkt og lite kjøkken. Værelsene var store selskapslokaler og ikke trivelige dagligrom etter mitt skjønn. Da jeg hadde sagt hva jeg mente, var de begge enige med meg, og så var det ikke mer tanke på Granåsen. Jeg reiste hjem, og da Hagen kom hjem et par dager etterpå, hadde han kjøpt Heggdalen øverst på Moholt på Strinda. Han var ikke riktig tilfreds med kjøpet, men vi ble begge så fornøyde der oppe. Det var en utmerket god jord og så passe langt fra Trondhjem by. Vi kunne spasere dit ned og gjøre våre innkjøp når vi ville. Vold Forsøksgård lå like nedenfor og der var en Glærum forsøksleder. Vi ble snart kjent med ham og hans kone og flere andre familier der omkring.

Kirken lå også like i nærheten, og det var svært hyggelig. Vi hadde jo hatt svært vanskelig for å komme til kirke både på Storfosen og i Ingdalen. Men det var meget å gjøre på Heggdalen. Vi hadde ikke så mange tjenere, og ingen husmenn som kunne varsles når noe skulle gjøres. Til å begynne med hadde vi tre av våre sønner hjemme til å hjelpe til, og en tid to islandske ungdommer i huset. De var meget flinke, arbeid-somme og hyggelige, så da var det bra. Vi kunne også få folk fra arbeidskontoret, men da ble det mest tilfeldig ledige sjøfolk som ikke var vant med jordbruk og gårds-arbeide, men meget fordringsfulle både i matveien og med daglønnen. Dette var jo under første verdenskrig og alle lønningene gikk opp, og alt ble dyrt. Men vi fikk da også gode priser på det vi solgte. Opptil 6 kroner for et kilo egg, 53 øre literen for melken på det meste. Vi hadde bare 10 – 12 kyr, men alltid mange ”nybærkyr”, så vi sendte mye melk til meieriet. Haven var meget forsømt, men vår Edvard arbeidet meget med den, så den ble ganske bra. Vi hadde også med småtrær og røtter fra Ingdalen hit, så vi fikk til en pen blomsterhave.

Kilder

  • 1. Kine Stabell Melgaard
  • 2. Stabell-slekten. Forkortet utdrag fra A.St. Castbergs Stabell-bok inntil 1950, med Bjarne Stabells tillegg fram til 2012.

Eksterne lenker