WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Fredrik Barbe Wallem

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Fredrik Barbe Wallem
Fredrik Barbe Wallems grav på Lade kirkegård

Kunsthistoriker Fredrik Barbe Wallem (29.11.1877 i Bergen - 3.7.1945 i Ringsaker, gravlagt Lade kirkegård). Foreldre: Fiskeriinspektør Fredrik Meltzer Wallem (1837–1922; se NBL1, bd. 18) og Louise Adelaide Barbe (30.6.1844–15.7.1904 i Trondheim). Ugift. Dattersønns sønnesønn av Johan Nordal Brun (1745–1816); fetter av Fredrik Georg Gade (1855–1933).

Fredrik B. Wallem var direktør ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim i 25 år. Han var en fremtredende kunsthistoriker, en flittig forfatter og en ivrig organisasjonsmann.

Wallem vokste opp i Bergen, Kristiania og Trondheim. Farsslekten hadde dype røtter i Bergen, og barndomsårene i Bergen preget ham sterkt. Moren var født i USA som datter av en fransk innvandrer, og Wallem hadde hele sitt liv stor interesse for Frankrike. Han tok examen artium ved Trondheim katedralskole 1896, og allerede før eksamen reiste han til Paris, hvor han fulgte forelesninger i historie og kunsthistorie ved Sorbonne. Deretter studerte han middelaldersk arkeologi og kunsthistorie ved universitetet i Kristiania, og han hadde også studieopphold i København, Stockholm, Paris og London. Han ble dr.philos. 1910 på avhandlingen De islandske kirkers udstyr i middelalderen.

1908 ble Wallem ansatt som assistent ved Universitetets etnografiske samlinger, og 1911 ble han amanuensis samme sted. Senere samme år var han en av universitetets representanter ved Normandies tusenårsfest. I den forbindelse utgav han en sammenlignende studie av Bayeuxteppet og et middelaldertekstil fra Høylandet kirke i Nord-Trøndelag. 1918 ble han amanuensis ved Universitetets Oldsakssamling.

Både ungdomsårene i Trondheim og senere studier hadde gitt Wallem stor interesse for Trøndelags historie, og dette var årsaken til at han 1920 søkte og fikk stillingen som direktør for Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim, hvor han ble til sin død. Han er beskrevet som en fremragende museumsmann med en fint kultivert, artistisk betonet smak. Wallem laget interessante utstillinger med gode kataloger. Han hadde imidlertid et dårlig forhold til konservatoren ved museet, og denne forlot arbeidsplassen når direktøren ved 12-tiden dukket opp på kontoret etter å ha tilbrakt formiddagen i byens ridehus.

Wallem var en utpreget samlernatur, men likevel en produktiv skribent, og han skrev mange kunsthistoriske, historiske og topografiske artikler. Hans første trykte arbeid var En indledning til studiet af de nordiske bomærker (1902). Wallems hovedverker er – ved siden av doktoravhandlingen – Lys og lysstel i norske kirker og hjem (1907), Steinvikholm, erkebisp Olav Engelbrektssøns faste slot (1917) og Gamle bygninger i Trondhjem og omegn (1926). Et viktig verk er dessuten boken Østraat, som han utgav sammen med arkitekt Lorentz H. Ree. Dette arbeidet utkom fire dager før herregården brant 1916, og forfatternes dokumentasjonsarbeid gjorde det mulig å gjenreise hovedbygningen. Til Olavsjubileet 1930 skrev Wallem en rekke artikler om Hellig Olav og kunsthistoriske temaer i forbindelse med helgendyrkelsen. Dette arbeidet ble avsluttet med monografien Iconographia Sanctii Olavi, som han utarbeidet sammen med B. Irgens Larsen. Wallem hadde tenkt å videreføre dette arbeidet, men helsen sviktet, og han skrev ikke mye etter 1930.

Wallems interesse for studentlivet gjorde at han hele livet var en aktiv deltaker i Det norske Studentersamfund. Mens han bodde i Kristiania, fungerte han som komitémedlem og festarrangør, og til Studentersamfundets 100-årsjubileum 1913 utgav han standardverket Det norske Studentersamfund gjennem hundrede aar. Den utmerkelsen han selv satte mest pris på, var Studentersamfundets høyeste utmerkelse, storkors av Griseordenen. Han var også ivrig studentersanger og amatørskuespiller.

Etter at Wallem flyttet til Trondheim, fungerte han som foreleser ved Norges tekniske høyskole og Norges lærerhøgskole. Han var også en flittig foredragsholder for byens frivillige organisasjoner. Ved foredragene var han ofte iført rideutstyr, hvite hansker og monokkel.

Wallem var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1926, og han var selskapets visepreses 1928–33. Han var også medlem av Fortidsminneforeningen, hvor han nedla en stor innsats, bl.a. som formann i Den trønderske avdeling 1934–39. Wallem var en av initiativtakerne til å blåse nytt liv i Trondhjems historiske forening, hvor han var formann fra 1922 til sin død. Han var også styremedlem i Trondhjems Kunstforening og et selvsagt medlem av arbeidsutvalget til de historiske utstillinger ved Olavsjubileet 1930.

Fredrik B. Wallem døde under et rekreasjonsopphold på Mesnalien ved Lillehammer sommeren 1945. Han etterlot en del av sine antikviteter til Kunstindustrimuseet i Trondheim. En vei på Ranheim ved Trondheim ble 1959 oppkalt etter ham.

Kilde

  • 1. Terje Bratberg. Store Norske leksikon
  • 2. Hallvard S. Bakken. Norsk biografisk leksikon, Bind XVIII s 294


Eksterne lenker