WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Evakueringen fra Finnmark og Troms

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Tyske styrkers tilbaketrekking fra Finland 1944 og 1945.
Das Dampfschiff "Adolf Binder" / DHKV wurde 1941/42 von der Neptunwerft Rostock G.m.b.H., Rostock für die Hamburger Reederei Aug. Bolten, Wm. Miller´s Nachfolger gebaut. Das Schiff war mit 3515 BRT vermessen und wurde zunächst für Erzfahrten nach Lulea (Schweden) in der Ostsee und ab 1943 für den Nachschub der Eismeerfront nach Kirkenes eingesetzt. Im Novemver 1944 lief das Schiff im Soröysund in Nord-Norwegen erst in eine von einem sowjetischen U-Boot ausgelegte Minensperre und erhielt zusätzlich einen Torpedotreffer. Das Schiff konnte sich jedoch über Wasser halten und wurde zunächst nach Tromsö, dann nach Trondheim und Kristiansund geschleppt. Im Sommer 1946 wurde die "Adolf Binder" / DHKV an Belgien übergeben und in "Liége" umbenannt.
Evakueringen fra Finnmark og Troms ble iverksatt av tyskerne høsten 1944. I første omgang forsøkte minister Jonas Lie i Quislings regjering frivillig evakuering, men det var stort sett bare NS-folk som etterkom dette. Full evakuering ble iverksatt av de tyske okkupantene ved Fürerbefehl 29.10.1944. Det ble gså sluppet ned flyveblad underskrevet av reichkommisar Josef Terboven og oberst Lothar Rendulic som var sjef for den 20. fjellarme. Det ble en tvangsevakuering av befolkningen i Finnmark og deler av Nord-Troms. Boligene i landsdelen skulle brennes, og alt som kunne være til hjelp for framrykkende russiske styrker skulle ødelegges, «den brente jords taktikk».

German withdrawal from Finland 1944 and 1945.jpg Det ble brent mellom 11-12.000 bolighus, hvorav 6.000 gårdsbruk og 500 industribedrifter, 27 kirker og kapeller, 15 prestegårder, 150 skoler, 21 sykehus og sykestuer, 180 fyr, 118 elektrisitetsverk, 200 fiskebruk, 350 motorfartøyer og tusenvis av robåter, 11 telegrafverksbygninger, 12 telefonstasjoner, 31.500 telefonstolper ble sprengt, 22.000 husdyr som ikke kunne slaktes ble skutt.

Innbyggerne ble tvunget til å reise i båter som var beordret til dette, og i tog fra Mosjøen, dette under meget kummerlige forhold.

Rundt 50.000 ble evakuert, mens ca 25.000 trosset ordren om å evakuere og ble igjen i huler, bergrom og avsidesliggende hytter.

Den 8. november 1944 kom russiske soldater til Tanafjorden. Her stoppet de. Russerne hadde da befridd Øst-Finnmark, men det hadde kostet 16.000 soldater livet, herav 2.100 på norsk jord. De tyske tapene var 22.000 soldater.

Alf R. Jacobsen forteller:

Generaloberst Lothar Rendulic fikk 20 års fengsel for sine krigsforbrytelser på Balkan, men ble i Nurnberg frikjent for tvangsevakueringen og brenningen av Finnmark og Nord-Troms. Det ble derfor ikke gjort straffeforfølgelse for ytterligere 20 stabsoffiserer og 210 offiserer av lavere fra fra 20. Bergarmé. Alle gikk fri.

Nazi-Tyskland utviklet nye ubåttyper XXI og XXIII i de siste krigsmånedene. Disse hadde en ny teknologi som de allierte ikke hadde. De var utstyrt med snorkel og hadde et fremdriftsmaskineri av revolusjonerende type. Hitler planla en ny strategi;"I april 1945 vil jeg ha 200 nye ubåter tilgjengelige, og de vil bli avgjørende for krigens utfall. De vil bli forlagt på strekningen fra Narvik til Tromsø." Lothar Rendulic forsto da plutselig hvorfor 20. Bergarmes retrett til Lyngen var omfattet med så stor interesse i Wolfsschanze. Noen av Hitlers mest moderne våpensystemer skulle plasseres i Nord-Norge.

Tyskernes operasjon «Unternehmen Nordlicht» med tvangsevakuering av den norske befolkning inngikk som del av en større militærstrategisk plan.

17.000 mennesker var innom transittmottak i Trondheim i løpet av høsten og vinteren 1944/1945. De evakuerte fikk rom i Metodistkirken, skoler og kinoer i første omgang.

Det er registrert 33 personer som døde i Trondheim under oppholdet. På Stavne kirkegård ble 28 av dem gravlagt i umerkede graver.

I september 2017 ble det avduket et minnesmerke på Stavne kirkegård. Sissel Mutale Bergh stod for utformingen av minnesmerket. 12 kommuner i Finnmark og Nord-Troms bidro med tilsammen 30 steiner.

Fra Lebesby i Finnmark ble det fraktet 40 pensjonærer fra Lebesby gamlehjem. De ankom Trondheim med hurtigruten, og fikk senere opphold på prestegården i Statsbygd. 10 døde i Statsbygd og ligger på kirkegården der. En fellesstøtte med 10 navn ble avduket 1.7.1984 av Samemisjonen.

De gjenlevende kom senere fra Stadsbygd til Steinshylla på Byneset der de fikk husvære som lå der. Det var Samemisjonen ved søster Hilda som stod for opplegget, og boligen ble kalt Lebesby. Et ektepar og noen enkeltpersoner fikk vende hjem til Finnmark. En felles gravstøtte med 26 navn på Byneset ble reist og avduket av Samemisjonen 1.7.1984. I tilleg er en enkeltstøtte med 2 navn der.

I Tiller kommune bodde 11 personer fra Alta på Tillereggen.

Båten D/S Folla var en av båtene som fraktet flyktninger fra Finnmark til Trøndelag. De tyske båtene «Karl Arp» med 1900 evakuerte og «Adolf Binder» (Gikk senere i krigen på en mine og sank i Sørøysund) med 1300 evakuerte fraktet finnmarkinger fra Porsanger til Narvik.

Tyskerne hadde lagt ut 90.000 landminer og tusenvis av miner i havet. I 1945 ble 2.000 tyskere satt inn i minerydningsarbeidet. De klarte uskadeliggjøre 61.000 miner, men i dette arbeidet ble 28 tyskere drept og 21 såret. På grunn av minefaren var det ikke ufarlig å flytte tilbake til Finnmark i 1945. Regjeringen bestemte at det ikke var lov å reise tilbake før minene var ryddet, men likevel dro 20.000 finnmarkinger tilbake dette året.

Forfatter og historiker Arvid Petterson kaller tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms Norges største krigstragedie. I en bok dokumenterer han at 339 personer mistet livet som en direkte følge av evakueringen. De tyske forhåndsanslagene hadde vært at 40 prosent av befolkningen, eller 30 000 mennesker, ville omkomme. Norske nazister anslo 25 prosent, altså omkring 20 000 døde. Disse anslagene slo feil blant annet grunnet det milde været og at de fleste reiste uten direkte tvang.

Se også

Medlemsmøte i Strinda historielag 18. januar 2017

Kilder

  • Alf R. Jacobsen. Skjebnehøst Nord-Norge 1944. Vega forlag
  • I Finnmark. Frithjof Heitmann. Evakueringsbåtene vi aldri glemmer.
  • Arvid Pettersen. Fortiet fortid
  • Inger Selven Watts. «DE KOM TIL OSS». TVANGSEVAKUERINGEN AV FINNMARK OG NORD-TROMS.
  • Anna Kviseth. Et stykke krigshistorie. Byneset historielags årshefte 2009
  • Hans Ivar Hansen. Artikkel i årsskrift 2001 fra Tiller historielag