WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Doktor Anton Julius Sands biografi

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Doktor Anton Julius Sands biografi er nedtegnet av hans sønn Ole Guttorm Sand. En omfattende biografi finnes også i bokvrket Norges Leger.

Anton Julius Sand, 1844-1916:

A.J. Sand, sønn av sykehuslege Fredrik Christian Sand (1813 - 1871), var født på Nesna på Helgeland 24. April 1844.

Dimmitert fra Trondheim katedralskole, 1863 Artium II, juni 1864 anden Examen (II) og 29 mai 1869 medicinsk Examen med Haud(16,53).

Fra juni 1869 til nyttår 1870 var han amanuensis hos sin far i Molde og bestyrte under dennes utenlandsreise hans private og offentlige praksis. I 1870 fungerte han som lege ved vårsildfiske i nordre distrikt og siden pa Sunnmøre. Fra 20 april 1870 var han i et halvt år ansatt ved Rikshospitalets Hovedavdeling. Sommeren 1870 deltok han i det nordiske "Legemøde"i Gøteborg.

Han mottok deretter ansettelse som "chirurgien" under den fransk-tyske krig det ble i Antwerpen opprettet en internasjonal ambulanse. Avreiste 9. Desember 1870 fra Christiania for å gjøre tjeneste ved den franske nordarmé og bisto blant annet sårede på valplassene ved Pont-Noyelles og Bapaume. For sin tjeneste under den fransk-tyske krig mottok han et æresdiplom fra byen Arras, et bronsekors fra Societe' Francaise de secours aux blesses, et diplom og et kirurgisk bestikk fra den belgiske Comite. Den anerkjennende erklæring som han og Kruger? fikk fra overlegen ved den belgiske ambulance, Smet van Aeltert, er inntatt I.S. 642??

Etter fredsslutningen vendte han i midten av mars 1871 tilbake til Christiania, fortsatte deretter til september samme år som kandidat ved Rikshospitalet og bestyrte i "vacancen" etter sin far død i september 1871 til april 1872 Reknæs Pleiestiftelse og Romsdals Amtssygehus i Molde.

Han var forsommeren 1872 lege ved en koppeepidemi i Stavanger. Nedsatte seg i juli samme år som praktiserende lege i Skedsmo, hvor han var bosatt til høsten 1874.

Sommeren 1873 var han konstituert som korpslege under Christiania Bataillons Vaabenøvelser på Gardermoen og våren 1874 ansatt som fiskerilege under Lofotfiske. I begynnelsen av mai samme år reiste han som emigrantlege til New York og foretok derfra en rundreise til Wisconsin og Minnesota, vendte tilbake over Antwerpen i august. Siden 1874 har han vært ansatt som lege og forstander ved Reitgjerdet asyl for Spedalske i Lade sogn ved Trondhjem.

Han giftet seg i Stavanger 18. Januar 1875 med Sophie "Augusta" Stang født 9. Januar 1853, datter av distriktslege "Christian" August Stang og Christiane "Augusta" Leganger - de fikk 3 sønner og 8 døtre, Guttorm Sand er nr. 9 i rekken, nr. 2 av sønnene i det den eldste av disse døde som liten.

Sophie Augusta ble i 1878 angrepet av barselferber med meget langvarig rekonvalesens. Høsten 1884, mens han var på en utenlandsreise, ble en bamepike "angrebet af "Typhoidfeber" og 2 av barnene sansynligvis smittet av samme sykdom.

Sophie Augusta døde i Strinda 3. April 1918.

Siden 1876 har han vært medlem av det kgl. Norske Videnskabers Selskab i Trondhjem.

Våren 1880 "fungerede" han med permisjon på ny som fiskerilege i Lofoten.

Granåsen gård kjøpt ved auksjon i 1882 hadde denne til 1915 da den ble solgt for 80.000. Tatt tilbake på odel av sønnen Guttorm Sand i 1918 for kroner 155.000, som solgte den på auksjon, til sine søstre Aslaug, Gunveig, Helga, Dagny og Esther i 1921.

Høsten 1884 foretok han en reise for å se "Indretningen af svenske og danske nyere Hospitalsbygninger især med hensyn til Ventilations- og Opvarmningssystemer, hvor han besøkte Stockholm, Lund og Kjøbenhavn".

I Strinda var han i 1886 medlem av Representantskabet og Distriktscommissær, og vært formann i Sogneselskabets bestyrelse fra 1881- 1884.
Medlem av styret for Trondhjems Meieribolag og medlem av styret for Foreningen til Dyrenes beskyttelse i Trondheim og omegn siden dennes opprettelse, dessuten vrert medlem av og til dels formann i forskjellige " communale Comiteer". Siden begynelsen av 1888 er han viseordfører i Lade "Fattigecommission" og medlem av Fattigarbeidsanstaltens Inspection samt medlem av Bestyrelsen for Søndre Trondhjems Amts Landhusholdningsselskab.

Reitgjerdet, gnr 51/4, Sand eide denne fra 1889 til 1915
Brøset gård kjøpte han i 1889 solgte den i 1915

1895 ble det nedsatt en byggekomite for ny hovedkirke i Strinda (i dag Strinda kirke), han ble formann i byggekomiteen. Til selve byggingen valgte herredsstyret i Strinda 18. Mars 1898 en tremannskomite med Anton Julius sand som formann. Våren 1899 frasa han seg formannsstillingen, men ble stående til en annen ble oppnevnt. Alterkarene er i Strinda kirke er forært av han.

I 1896-97 var ban varaordfører i Strinda, i 1998 ordfører. Formannskapets funksjonstid ble ved nye valgregler fra 1896 tre år, som følge av dette ble det særskilt valg for året 1898.

Fra 1896 og til sin død satt han i styret for Selskabet for Norges Vel. Siden 1900 er han amtets representant i byggekomiteen og tilsynskomiteen for Det felles sygehus for amtet og Trondhjems by, og også som en av amtets representanter i arbeidsutvalget for bygging av Dovrebanen.

21.januar 1905 ble han Ridder av St. Olavs orden for "fortjenestefuld virksomhed i sin stilling".

I 1905 - 07 var han varaordfører i Strinda.

15. april 1907 ble han oppnevnt til medlem av Ettersynskomiteen ved Trondhjems afd. af Norges Bank.

Heimstad pa Lade ble kjøpt i 1907, solgt i 1910.

22. april 1914 fikk han avskjed fra sin stilling ved Reitgjerdet etter å ha ledet sykehuset i 41 ar.

Han fikk endret synet på sykdommen spedalskhet , takket være medisinens fremskritt, og det ble tillatt for pasientene å bevege seg fritt utenfor sykehusets område.

"Som læge har han kun kuldseilet 1 gang. Vaaren 1874 i Lofoten, hvor han laa i vandet ca. 1. Time, til dels ogsaa i baaden, som de traadte rundt, den flød nemlig paa seilet".

Et par ganger har han kjørt seg ned i isen, men begge ganger reddet hest og slede. Under tjenestegjøringen i Franrike under den fransk-tyske krig var han "dels udsat for fiendens kugler og dels truet med at henges eller skydes som spion".

"Ligesom han paa sine reiser tillands og tilvands har vreret udsat for forskjelligt."br>

Det er skriver han, " i det heletaget ikke godt at sige, naar man er i Fare eller ikke, det beror meget paa opfatningen og tilfeldige omstendigheder. Jeg for min del tror, at der ikke er mange, som ved, hvor mange farer de norske leger ere udsatte for under sin dagligdagse frerden ved nat og ved dag ofte alene og paa uveisomme og lidet kjendte steder, og ikke mindes de det vist heller, saa de kan berette derom."