WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Dikken Zwilgmeyer

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Bok av Dikken Zwilgmeyer

Henrikke Barbara Wind Daae (Dikken) Zwilgmeyer,(20.9.1853 i Trondhjem - 28.2.1913),forfatterinne, var datter av justitiarius i Trondhjems stiftsoverrett, senere

by foged i Risør, Peter Gustav Zwilgmeyer og Margrethe Giørwel Daae. Ugift.

Dikken Zwilgmeyer er en av de forfattere som innleder blomstringstiden i vår barnelitteratur i 1890-årene. Hun var utdannet som malerinne, men drev det neppe lenger enn til nitid kopiering. I 1890 sendte hun ut sin første barnebok under pseudonymet " Inger Johanne". Hun hadde da bak seg et anonymt forfatterskap som ikke pekte i retning av at hun skulle bli den fremragende skildrer av glade barndomsopplevelser. Under merket K. E. hadde hun i 1884 i "Nyt Tidsskrift" offentliggjort novellen "En hverdagshistorie" og året etter "Der er forskjei" . Under merket Henrik M- skrev hun "Jørgen", som kanskje er hennes fineste barneportrett. Disse novellene vakte "saa skarp, vred kritik og uvilje" at tidsskriftet ikke våget å ta den neste, "En lærer". Denne ble i 1888 trykt i dansk "Tilskueren". Novellen er første del av boken "Ungt sind" som først kom ut i 1896.

I disse novellene finner vi opptakten til det forfatterskap for voksne som D. Z. selv må ha ansett for sitt egentlige. Det sentrale verk er novellesamlingen "Som kvinder er" fra 1895. Boken virker som et skjærende skrik av bitterhet over kvinners lodd. Hun gir uttrykk for fortvilelse over tomheten i ugifte kvinners tilværelse og for et opprør mot Gud som nekter disse kvinner livets fylde. Anmelderne forstod ikke - eller ville ikke forstå - boken. De nøyde seg med å klappe forfatterinnen nedlatende på skulderen. Til hundreårsdagen for hennes fødsel sendte Aschehougs forlag boken ut på ny. Da vakte den berettiget oppmerksomhet. I "Ungt sind" (1896) er hovedmotivet konfirmasjonsalderens religiøse anfektelser og den erotiske usikkerhet hos en ung pike som samvittighetsløst er blitt vekket for tidlig.Sigrid Undset sier i sin minneartikkel om D. Z. ("Fest krift til William Nygaard", 1913): "Forargelsen gik ut over Dikken Zwilgmeyers bok - - - der kan jo ikke skrives om kjærlighet for unge piker, skal der være et sandt ord i det."

I 1906 sendte D. Z. ut "Emerentze - En slegtshistorie" . Den nærmer seg underholdningslitteraturen. Året etter kom "Maren Ragna - et stykke livshistorie", en stillferdig og ganske yndefull bok. "Thekla" fra 1908 dannet avslutningen på henne forfatterskap for voksne. I denne boken møter vi en våknende sosial bevissthet.

I "IlIustreret Tidende for Børn", redigert av Nordahl Rolfsen, stod i årgangen 1888-89 fortellingen "Afbrudt syttendemai. Af Dikken". Fr. Nygaard som ga ut bladet, oppsporet den anonyme forfatterinne og tilbød å forlegge hva hun måtte sende ham. Noen tid etter fikk han manuskriptet til "Vi børn, af Inger Johanne, 13 år gammel". Boken ble vel mottatt og Inger Johanne-bøkene, i alt 12 bøker, fortsatte å komme frem til 1911.

D. Z.s barnebøker var skrevet direkte for barn, uten ideblikk til de voksne og uten moralske og pedagogiske formål.

Sitt privatliv har hun holdt ganske godt skjult. Det eneste vi vet, er at hun skjulte sin alder og gikk for å være seks år yngre enn hun var. Det som er blitt stående som de egentlige minneord om henne, er den nevnte artikkelen av Sigrid Undset, selv om hun ikke kjente D. Z. personlig. Det kan ikke være tvil om at det fører en linje fra D. Z.s forfatterskap for voksne til Sigrid Undsets "Den lykkelige alder" og "Fattige skjebner". Kanskje har Sigrid Undset følt at det var en gjeld som skulle betales. Hun skriver: "Slik står Dikken Zwilgmeyers skikkelse for mig nu. Som en lærerinde, jeg skylder meget og aldri har takket - selvfølgelig ."

Kilde

  • 1. Sonja hagemann - Norsk biografisk leksikon XIX 384

Eksterne kilder