WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Devle
Devle gård, gnr 3/1 i Strinda, senere gnr 412/1 i Trondheim ligger på en isolert høyde, sørøst for Ringve og nordvest for Leangen. Gården er muligens oppkalt etter et tjern eller vann på valdet. Fiske har antagelig vært en viktig del av næringsgrunnlaget på gården og i 1645 nevnes et laksevarp ved Devle.
Her ser vi Devle gård i september 2008.
Foto: Jan Habberstad
Devle er foruten Lade gård den av gårdene på Ladehalvøya som har den lengste dokumenterte historien. Gården er nevnt i 1328 da boet etter Berdor Rike ble registrert og Olav i Devle var en av debitorene. Samme Olav nevnes også i 1336. Han var da død og hadde etterlatt jordegods i Sogn til domkapittlet.
Deretter nevnes ikke gården før 1521 da den var delt mellom to brukere. Den ene, som også bar navnet Olav, betalte 3 mark i skatt og 1 mark for jordegods. Hans medbruker, Simon i Devle betalte 12 mark i skatt og 1 mark for penger han forvaltet for umyndige. Olav var enskatteyter noe over gjennomsnittet i Strinda, mens Simon var en av de som betalte mest. Ved betalingen av skipsskatten 1557-1559 var Oluf bruker på Devle. Han kan være identisk med brukeren fra 1521.
I 1647 het brukeren på Devle Anders og gården tilhørte Casper Christoffersen Schøller. Devle var i 1661 oppført som Caspers egen odel, og han brukte tydeligvis gården under Lade, da det bare bodde to husmenn der. Caspar Schøller døde i 1661 og hans to sønner Eiler Caspersen Schøller og Christoffer Caspersen Schøller overtok gården.
I årene 1708-1737 var kjøpmann Jonas Angell eier av Devle. Han innledet en lang familietradisjon og hans svigersønn Just Wide ble neste eier. I hans tid var det to husmannsplasser på gården. Devle gikk 1784 i arv til Wides svigersønn, Henrik Meincke-2, og etter ham overtok sønnen Just Wide Meincke.
Gården var dragonkvarter og i 1801 hadde Meincke en avlsgårdshusmann med kone boende her. På gården var det tre tjenestepiker og tre husmenn foruten en matros og en soldat.
Devle ligger majestetisk til på en høyde med utsikt over Strindfjorden. Luftfotoet fra Norkart A/S på hjemmesiden til Trondheim kommune viser det grønne beltet rundt Devle.
I 1800 ble Lysholmsminde (Fagerheim) fraskilt.
Devle ble 1840 overtatt av Henrik Meincke-2, som i 1855 overdro den til søsteren Anna Louise Meinche, men han fortsatte å bo der og hadde i 1865 en betjening som besto av husholderske, tre tjenestekarer og tre tjenestepiker, Dessuten oppholdt det seg en person som er omtalt som fattiglem på gården. Jordbruket ble drevet av en forpakter.
Anna Louise Meinche var gift med konsul Johan Thue Finne og de overlot 1886 gården til sønnen, konsul Just Wide Meinche Finne, hvis navn inneholder hele familiehistorien på Devle. I 1900 bodde Finne på Devle, og betjeningen besto av fire jordbruksarbeidere, tre tjenestepiker og to budeier, noe som forteller om et stort gårdsbruk.
Etter Finnes død i 1905 overtok arvingene i felleskap Devle, men gården ble i 1908 solgt til Finnes svigerdatter, Anne Cathrine Lindemann, gift med kjøpmann Carl Valentin Finne - grosserer. Deres sønn, Just Meinicke Finne, forteller om sin oppvekst på Devle, hvor foreldrene drev utstrakt selskapelighet. Devle hadde i mellomkrigstiden en besetning på 7 hester og 50 kyr, samt høns og griser.
Gården ble rekvirert av tyskerne under andre verdenskrig og bygningene ble sterkt ramponert. Familien Finne beholdt eiendommen til 1962 da den ble overtatt av Trondheim kommune. Hovedbygningen, som er oppført av Just Meincke 1827-28, er bevart, mens gårdsanlegget er erstattet med eldreboliger.
Foto: Jan Habberstad
Dessverre er hageanlegget ikke like godt bevart slik det er på nabogården Ringve. En oppgave for Trondheim kommune?
Foto: Jan Habberstad
Kilde
- 1. Strinda bygdebok 1. bind.
- 2. Lystgårdene på Lade. En reise i Trondheims Arkadia.Ringve Museums skrifter VIII. Redaktør Sissel Guttormsen.