WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Det hendte i Strinda og Trondheim

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

En kavalkade over små og store hendinger i Strindas og Trondheims historie fram til 1974

  • Ca. 870

Trondheim blir sentrum i Harald Hårfagres rike. Snorre forteller: "Kong Harald reiste nå tilbake til Trondheimen og ble der vinteren over. Der reknet han siden at han hadde heimen sin. Han bygde den største hovedgarden sin der, den heter Lade."

  • Ca. 995

"Olav Trygvason ble tatt til konge over hele landet på et folketing i Trondheimen". (Snorre)

  • Ca. 997

Kaupangen blir grunnlagt: "Kong Olav drog med hæren ut til Nidaros, og han ordnet det slik at det skulle være kjøpstad der. Han gav folk tomter til å bygge seg hus på, og så lot han bygge kongsgård oppe ved Skipakrok." (Snorre)

  • 1016

Olav Haraldsson bygde byen opp igjen, etter at den hadde forfalt under Eirik jarl og Svein jarl.

  • 1030

Etter slaget på Stiklestad ble Olav Haraldsson gravlagt på elvemelen, like ved det stedet der Domkirken senere ble bygd.

  • Ca. 1050

Arbeidet med å bygge den første Olavskirken tok til. Fundamentene til kirken kan sees under det gamle rådhuset (Folkebibliotekets bygning)

  • 1070

Pilegrimsferder til Nidaros blir omtall første gang, av Adam av Bremen.

  • Tidlig 1100 -tall

Gregoriuskirken blir bygd. Deler av kirkens krypt er bevart i kjelleren under Trondhjems Sparebank.

  • Ca. 1110

Nidarholm kloster (Munkholmen) ble grunnlagt av Sigurd Ullstreng.

  • 1152-53

Erkebispestolen ble grunnlagt: "Kardinalen Nikolas fra Romaborg kom til Norge i Haraldssønnenes dager, og paven hadde sendt ham til Norge." (Snorre). Nicolaus Brekespeare, som organiserte den norske kirkeprovins, ble pave kort tid etterpå (i 1154) under navnet Hadrian IV. Samtidig med at erkebispestolen ble opprettet, ble det gjort vedtak om katedralskoler ved bispesetene.

  • 1161, 26/11

Johanneskapellet i Domkirken ble vigslet av erkebiskop Eystein.

  • Ca. 1150-1200

Stor kirkelig aktivitet etter at erkebispestolen ble til. De eldste deler av Domkirken ble bygd. Samtidig: den østlige delen av Vår Frue kirke, Lade kirke og St. Michaelskirken på stein på Byneset. Den eldste delen av Erkebispegården er også bygd i denne perioden.

  • 1178

"Brua Nid" blir nevnt. Denne første brua over Nidelva var omtrent der vi har Elgeseter bru nå.

  • Ca. 1180

Elgeseter kloster grunnlagt av erkebiskop Eystein.

  • 1179, 19/6

Slaget på "åkeren" (Kalvskinnet). Erling Skakke falt der.

  • 1180, 27/5

Slaget på Ilevollen.

  • 1182-83

Kong Sverre gikk i gang med å bygge borgen Sion. Seinere slekter har gitt den navnet Sverresborg.

  • 1217

Håkon Håkonsson ble tatt til konge på Øretinget.

  • 1276

Magnus Lagabøtes bylov.

  • 1277

Hospitalet "på vollene" er nevnt første gang i et gavebrev fra kong Magnus. Trondhjems Hospital, Norges eldste hospital for syke og vanføre, var grunnlagt om lag 100 år før dette gavebrevet.

  • 1277

Et annet kongebrev forteller om teglbrenning på Bakklandet. Byhistorien forteller: " I 1277 skjenket Magnus Lagabøta Kristkirken en tomt på Bakklandet hvor erkestolen allerede hadde et teglverk.

  • 1295

Erkebispegården og brua over elva ble delvis ødelagt under en stor brann.

  • 1310

Mølledrift ved Ilaelven er nevnt for første gang. Nidarholm klosters mølle blir solgt til Bjørn prest ved HospitaletIlevollen.

  • 1328

Domkirken blir skadet ved en ny stor bybrann. Det samme gjentok seg i 1432.

  • 1349

Den store manndauden herjet i byen.

  • 1384

En kongelig retterbot ("særlov") begrenser Trondheims-kjøpmennenes privilegier til Nordmøre, Trøndelag og Namdalen, mens kjøpmennene i Bergen fikk privilegier i hele Nord-Norge. Dette ble justert i 1455, da Trondheimsborgerne fikk privilegium på like fot med bergenserne.

  • 1449, 20/11

Den første kongekroning i Domkirken. Karl Knutsson Bonde ble kronet av erkebiskop Aslak Bolt.

  • 1483, 20/7

Kong Hans ble kronet i Domkirken.

  • 1519

Erkebiskop Erik Valdendorf fikk trykt to tekstsamlinger til den latinske gudstjenesten, Breviarium og Missale Nidrosiense, trykt henholdsvis i Paris og København.

  • 1531

Den verste brannkatastrofe hittil i byens historie.

  • 1537

Den siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson, måtte forlate Nidaros. Han flyktet til Nederland.

  • 1547

Den første protestantiske biskop ("superintendent") ble utnevnt: Torbjørn Olavsson Bratt.

  • 1564

Under den nordiske 7 års-krigen, ble Trondheim inntatt av svenske tropper. Etter et par måneder trakk svenskene seg tilbake.

  • 1599

Ny storbrann i Trondheim. Etter denne brannen kom det påbud fra kongen (Kristian 4.) om at tre av gatene i byen måtte få større bredde enn før.

  • 1607

St. Jørgens Stiftelse grunnlagt av lensherren Steen Bille. og finansiert ved "milde gaver" fra lensherren og byens borgere. Steen Billes etterfølger Claus Daae fikk utarbeidet en fundas for stiftelsen i 1616, og styrket dens økonomi ved et gavebrev 1617. Den eldste av de nåværende bygningene er fra 1715 - 16.

  • 1625

Et leirras blokkerte Nidelva og gjorde stor skade på bryggene. Et nytt leirfall kom i det samme området i 1634. Ved disse to rasene ble Duedalen dannet.

  • 1629

En pest-epidemi brøt ut 12. juli dette året. I løpet av juli og august døde 978 mennesker av sykdommen. Det må ha vært mer enn tredjedelen av byens befolkning.

  • 1630-årene

To institusjoner ble opprettet for å ta seg av foreldreløse barn: "Barnehuset" (det seinere Waisenhuset) for gutter, og "Kvinde- og pigehuset", seinere kalt Tukthuset (Verkhuset).

  • 1637

Byens første reperbane ble grunnlagt av borgermester Otto Lorck og rådmann Anders Helkand. Den lå der Repslagerveita nå går, og der er naturligvis opphavet til navnet på veita.

  • 1647

Byporten ved Skansen ble reist.

  • 1647

Trondheim fikk sin første postmester, Lorentz Frandesson. Det ble ukentlig postgang til og fra Christiania.

  • Ca. 1650

Lorentz Mortensen Angell fra Flensburg amt etablerte sin forretning i Trondheim. Ved sin død var han en av Norges rikeste menn. På hans jordegods i Nord-Norge var det 868 leilendinger. Han eide også henimot en tredjedel av partene i Røros Kobberverk. Legatstifteren Thomas Angell var hans sønnesønn.

  • 1651, 5/1

En bybrann som begynte aller øverst i byen, (ved den nåværende Bybrua), la 9/10 av byen i aske.

  • 1658

Ved freden i Roskilde ble Trondhjems len avstått til Sverige. Fra 10. mai til ut i desember holdt svenskene byen besatt. Jørgen Bjelke organiserte gjenerobringen av byen. Til minne om det ble det reist en steinpyramide på ytre Kongsgård. Kristian Kristiansens roman "Jomfru Lide" forteller om hendingene dette året.

  • 1658

Det første kart over byen ble laget av en svensk landmåler, Olof Naucler.

  • 1661, 1/6

Cyriacus Cathe fikk bevilling til å drive et apotek - det første i byen. Hans etterfølger var Arnoldus von Westen. Ved graving i grunnen fant en i 1916 rester av inventaret. - Det er dette apoteket som har gitt navn til Apotekerveita. Dette byens eldste apotek eksisterer fremdeles, under navnet Løveapoteket.

  • 1674

Det eldste oversiktsbildet av Trondheim. Jacob Meschius' store kopperstikk, er datert dette året.

  • 1681

Natt til 19. april, brøt det ut brann på Henrik Hornemanns brygge. Hele byen ble flammenes rov, med unntak av Domkirken og noen hus ute i Sanden. Den luxemburgske generalen Johan Caspar de Cicignon fikk i oppdrag av kongen å lage en byplan, og hans reguleringsplan er datert 26/8, 1681. Denne planen ble lagt til grunn for gjenreisingen, og sentrumsgatene viser den dag i dag grunntrekkene i Cicignons byplan.

  • 1682 - 83

De viktigste deler av Kristiansten festning ble bygd, under ledelse av Cicignon.

  • 1685

"Bybrua" ble flyttet til sin nåværende plass, for at den skulle passe inn i den nye byplanen.

  • 1686

Den første navigasjonsskolen i Trondheim ble grunnlagt av Nicolaes van Helm. Fra 1689 hadde den lokale i Søndre gate 20. Skolen var i drift til 1709.

  • 1665

Møllenberg skanse ble anlagt. Navnet har sammenheng med den vindmølla som er avmerket på kartet fra 1658. Ca. 1905 ble bygningskomplekset Port Arthur reist der hvor skansen hadde ligget.

  • 1706

Den nåværende Hospitalskirken ble bygd.

  • 1702-06

Det gamle rådhuset (nå Folkebiblioteket) ble bygd. Det var i bruk som rådhus til 1930.

  • 1715

Bakke kirke ble bygd etter initiativ av biskop Peder Krog, og forstaden Bakklandet ble eget kirkesogn.

  • 1717

Jan Wessel, en eldre bror av Tordenskjold fikk privilegium på driften av en skipskran på Bakklandet. Han overdrog privilegiet til borgermester Hans Christian Hagerup, som bygde anlegget i 1724. Navnet Krana, like nedenfor Bybrua, er et minne om denne bedriften.

  • 1718

General Carl Gustav Armfelt beleiret byen, men måtte gi opp tanken på å angripe Trondheim.

  • Ca. 1725

Hovedvakten på Brattøra ble bygd. Sjøfartsmuseet har sine lokaler der nå.

  • 1734, 28/12

Høytidelig innvielse av det nye Waisenhuset. Det var de to "børnehus", Blådegnhuset og Blåskolen, som ble slått sammen til en institusjon.

  • 1739

Byen fikk sin første boktrykker, J. Chr. Winding.

  • Ca. 1740

"Brovaktens hus" ved Bybrua. Der ble det oppkrevd avgift for varer som skulle inn i byen.

  • 1744

Heinrich Kühnemann laget sin praktfulle barokk-altertavle til Domkirken. Maleriet er utført av I. N. Schavenius. Altertavla sto i Domkirken til 1837. Da ble den flyttet til Vår Frue kirke.

  • 1754

Sukkerhuset i Erling Skakkes gate, bygd for det nystartede sukker-raffineri, en moderne industribedrift den gang. I 1856 ble anlegget overtatt av E.C.Dahls bryggeri.

  • 1760

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab begynte sin virksomhet. Stifterne er vel kjent: biskop Johan Gunnerus, rektor, seinere professor Gerhard Schøning og historikeren Peter Frederik Suhm.

  • 1767, 3/7

Det første nummer av Trondhjems Adresse-Contoirs Efterretninger (nå: Adresseavisen). Samme år døde Thomas Angell, og hans testamente er trykt i Adresse-Contoirs Efterretn. Angells store formue tilfalt den stiftelsen som bærer hans navn. De første hus som ble bygd for stiftelsens midler, var Thomas Angells Stuer (1770) og Thomas Angells Hus.

  • 1770

Sølvsmedfirmaet Møller grunnlagt.

  • Ca. 1770

Bakke gård ble bygd.

  • 1775

ble Waisenhusets bygning fullført, - den som ennå er i bruk.

  • 1777, 4/9

ble byens første vannverk høytidelig innviet, Det var general Georg Fredrik von Krogh og generalveimester Nicolay Fredrik Krog som hadde tatt initiativ til å få bygd et vannverk. Johan Daniel Berlin hadde utført tegningene, og fra Thomas Angells legat var det bevilget 5000 riksdaler til arbeidet.

  • 1778

Kunne geheimrådinne Cecilia Schøller flytte inn i sitt nye pale, Stiftsgården.

  • 1778

Gerhard Schønings verk "Reise gjennem en Deel af Norge." Det er den første omfattende topografiske beskrivelse av Trondhjem og Trøndelag.

  • 1779

Trondhjems Skibsværft, grunnlagt av kjøpmann Peter A. Falck. Navnet Verftstomta forteller hvor det lå. - Det er forøvrig Peder Falck som har gitt navn til eiendommen Falkenborg ved Innherredsveien.

  • 1799, 10/12

Hans Nielsen Hauge ble satt i rådstuearresten i Trondheim (i kjelleren under Folkebiblioteket). Der skrev han sin julesalme "Vår Gud oss trofast lover." På nyåret 1800 ble han dømt til å sitte en måned i Tukthuset i Kongens gate.

  • 1783

Trondhjems borgerlige Realskole innviet 28. januar. Det var et viktig reformtiltak innen skoleverket: den nye skolen var preget av moderne pedagogiske ideer. Det økonomiske grunnlaget var en testamentarisk gave fra kjøpmann og kammerråd Hilmar Meineke. Skolens bygning mot Vår Frue gate er fra 1900.

  • 1787, 29/1

Katedralskolens nye bygning innvidd. Den var bygd etter tegninger av den danske arkitekten professor C.F. Harsdorff. Videnskabsselskabet hadde sine lokaler her. Fremdeles blir de offentlige møtene til selskabet holdt i Katedralskolens gamle festsal.

  • 1790

Sønderjyden Matz Jenssen etablerte seg som handelsmann i Trondheim. Det firmaet som han grunnla, eksisterer fremdeles. Siden 1957 har 6. og 7. generasjon i familien drevet Grilstad fabrikker.

  • 1791

Oversvømmelse i Ilelva, fordi demningen ved Kopperdammen brast. Ila møllebruk og 6 bolighus ble rasert. og 22 mennesker omkom,

  • 1795

Gardsanlegget på Ferstad fullført. Byggherre: general Carsten Gerhard Bang.

  • 1797

Kjøpmann Christian Jelstrups nye hus på Møllehaugen.

  • 1803

En søndagsskole satt i gang for å gi læregutter og annen ungdom undervisning i regning, brevskrivning m.m.

  • 1803

Byens første offentlige teater, på sørvestre hjørne av Prinsens gate og Bispegata. Åpningsforestilling 14/12.

  • 1804

Underoffisersskole opprettet i Trondheim (og i de andre garnisonsbyene).

  • 1811

Kjøpmann Hilmar Meincke bygde gardanlegget på Lade.

  • 1811

Svaneapoteket, byens nest eldste apotek, grunnlagt.

  • 1812

"Storkleinåret", med dårlige avlinger og matmangel over hele landet. Våren 1813 var det tilløp til "hunger-revolt" i Trondheim. I 1813-14 døde 961 personer i Trondheim, mer enn hvert 10. menneske.

  • 1813

Klubbselskapet Harmonien stiftet.

  • 1814

Prins Christian Fredrik kom til Trondheim 5/2. Byens borgere overleverte ham en adresse, der de bad prinsen kalle sammen til en riksforsamling, med tanke på å få en norsk grunnlov.

  • 1816

Det store jordraset i Tiller 7/3. 500 mål raste ut ved Tiller kirke. Kirken (bygd 1802) og flere garder og husmannsplasser ble revet med. Tillerbrua og fire andre bruer ble ødelagt. Leirmassene demte opp Nidelva, slik at det ble oversvømmelse helt opp til Nordsetsaga i Klæbu. Denne katastrofen krevde 15 menneskeliv.

  • 1816

Teaterbygningen i Prinsens gate.

  • 1818, 7/9

Kong Karl Johan ble kronet i Domkirken. Kongen ga penger til den arbeidsstiftelsen som ennå bærer hans navn. Den kom i gang i 1822.

  • 1818

Norges Bank ble opprettet etter stortingsvedtak 15/2, 1816, med hovedsete i Trondheim. Det første året hadde banken lokaler i Stiftsgården, men i 1819 ble Kongens gate 1 innkjøpt, en gård som Thomas Angell hadde eid. Etter noen år ble denne gården revet. Siden 1835 har banken hatt lokale i den mursteinsbygningen som ble reist på tomta. - Fra 1897 er Norges Banks hovedsete i Oslo.

  • 1820

Trondhjems Børs begynte sin virksomhet. Den gamle Børsgården, vis a vis Vår Frue kirke, ble oppfør: 1859-63.

  • Ca. 1820

Hans Menne startet den første bokhandel i Trondheim.

  • 1820-21

Proprietær Ludvig Must bygde gardsanlegget på Leangen.

  • 1823, 26/5

Trondhjems Sparebank grunnlagt.

  • 1825, 1/4

Det første "Døvstummeinstitut" i Norge, opprettet ved kongelig resolusjon av 1/11, 1824. I 1855 fikk skolen sin egen bygning i Bispegata. Arkitekt: stadskonduktør Christian Henrich Grosch.

  • 1827

Emil Hermansen startet sitt Bellevolds hageKalvskinnet. Ved Arkitekt Christies gate ville vi si. I forrige århundre het den Gartnergaden. I 1896 ble gartneriet solgt til Enoch Cederpalm, som flyttet ut i Elvegata. I 1912 overtok Iver J Moum bedriften. Han bygde etter hvert ut sitt gartneriBaldershage, men hadde likesom sine forgjengere forretning i byen.

  • 1830

Kaptein B.A. Bloms kart over Trondheim.

  • 1830

Forsøgets papirmølle (Broder Lysholm Krogh). Carl W. lanssen forpaktet driften fra 1872, og kjøpte papirfabrikken 1875. Bedriften eksisterer fremdeles: Throndhjems Papir og Papfabrikk.

  • 1830

Firmaet I. K. Lykke AS. Iver Knudsen Lykke fikk sitt borgerbrev 23/8 delte året.

  • 1830

Firmaet Chr. Thaulow & Søn.

  • 1835

Ny mellomriksvei over Verdal - Sul ga Trondheim bedre forbindelse med Sverige ("Karl Johans vei"). Veien omlagt og forbedret 1865.

  • 1836

Første besøk av dampskip i Trondheim.

  • 1836, 26/1

Den eldste kristelige forening i Trondheim stiftet: Trondhjems Missionsforening. Det var en ren mannsforrening. Først i 1894 kunne kvinner bli medlemmer.

  • 1837

Det første "børneasyl" (barnehage) ved den nåværende Asylveita.

  • 1837

16. og 30. mars ble det valgt "formenn" og representanter til kommunestyret, ifølge den nye formannskapsloven. 10/4 ble justiterius Jacob Roll valgt til byens første ordfører.

  • 1837-38

Hovedvakten ved Skansen (Kongens gate 97). Arkitekt: General Theodor Broch.

  • 1838

Postrute Trondheim-Tromsø. D/S "Prinds Gustav" gikk ut på sin første tur 5/3.

  • 1840

"Børneasyl" i forstaden Ihlen.

  • 1841

D/S "Nordkap" i rute Trondheim -Kristiansand.

  • 1841

24/4 brøt det ut brann i et hus i Jomfrugata. En hel bydel, begrenset av Munkegata, Dronningens gate, Kjøpmannsgata og fjorden, ble rasert. 330 hus og 39 brygger brant ned.

  • 1842, 22/1

Inntraff en ny katastrofe. Også denne gang strøk ca. 300 hus med; hele bydelen mellom Hospitalsgata og Prinsens gate, nord for Kongens gate, ble flammenes rov. 6000 mennesker ble husløse ved de to brannene.

  • 1842

"Tronka". Erling Skakkes gate 66, ble tatt i bruk som pleiestiftelse for sinnssvake. I 1918 ble pasientene overført til det nye Østmarka sykehus. Siden 1919 har Tronka vært kommunal leiegård. Aunes Keramik etablert.

  • 1842

Strindens Sparebank grunnlagt.

  • 1843

Fabriken ved Nidelven grunnlagt: dampmølle, støperi og mekanisk verksted. Denne bedriften leverte det første norskbygde dampskip, "Nidelven" (1850) og det første norskbygde lokomotiv, "Trønderen" (1861). I 1872 ble Fabriken ved Nidelven sluttet sammen med Trolla Brug til Trondhjems mekaniske Værksted. Mellom 1890 og 1900 ble bedriften flyttet til Innherredsveien 16 og 18.

  • 1844

Ørens mekaniske verksted grunnlagt.

  • 1844, 30/9

Byggmesterfirmaet N. Christensen & Co.

  • 1843-45

ble Trondhjems Hospitals nåværende hovedbygning oppført.

  • 1845

Ny bygningslov, med murtvang i sentrale strøk, for å hindre framtidige brannkatastrofer.

  • 1845, 17/12

Trondhjems Kunstforening stiftet.

  • 1846, natt til 11/3

Brann i strøket sør for Vår Frue kirke: området mellom Munkegata og St. Jørgensveita, mellom Erling Skakkes gate og Vår Frue strete.

  • 1847, 1/1

Byutvidelse. Ved kgl.res. av 2/7 1846: Bakklandet og Ila innlemmet i byen.

  • 1847, 28/1

Brann på Nedre Bakklandet. 23 hus strøk med.

  • 1849

Firmaet Bernhard Brænne etablert.

  • 1850, 27/10

Trondhjems Arbeiderforening stiftet, med den kjente forfatteren og journalisten Christian Monsen som den første formann.

  • 1851, 20/1

Hans Nissen og Hustrus Arbeidshus begynner sin virksomhet.

  • 1851

Tegneskole for håndverkere. I 1888 omorganisert til en teknisk aftenskole.

  • 1852,9/10

I. N. Bruun A/S, landets eldste pels- og buntmakerfirma grunnlagt.

  • 1852

Navigasjonsskolen grunnlagt. Leüten etablerte sitt gartneri ved Repslagerveita. I dag er firmanavnet Leütens Frøhandel A/S.

  • 1853

Spareskillingsbanken (Ved starten: Arbeiderforeningens Spareskillingsbank.)

  • 1853, 5/11

Gassverket på Kalvskinnet, finansiert av Trondhjems Gas - Compagnie, stiftet 1850. Gassbelysning i gatene. - Gassverket ble overtatt av kommunen 1870.

  • 1854, 4/9

Trolla Brug grunnlagt.

  • 1855

Ranheim skole.

  • 1855

Fast ruteforbindelse Trondheim - Hamburg.

  • 1855

Indherreds Dampskibsselskab stiftet. Flere nye lokalruter i de følgende år.

  • 1856, 7/5

Kjeldsberg A/S åpnet forretning på hjørnet av Strandgaden og Søndre gade (Olav Tryggvasons gate 15). Fra 1861 var Rasmus Flor Kjeldsberg eneinnehaver.

  • 1856

E.C.Dahl startet sitt bryggeri med basis i Sukkerhuset i Erling Skakkes gate. Produksjonen begynte våren 1857.

  • 1856

"E. Erichsens Conditori". Bedriften omfattet også "Dampchocolade & Sukkervarefabrik.

  • 1857

Det Nordenfjeldske Dampskibselskap grunnlagt.

  • 1857

Stortingsvedtak om å legge en telegraflinje mellom Oslo og Trondheim. Linjen kunne tas i bruk 30. september 1758.

  • 1858, 14/2

Trondhjems Turnforening stiftet.

  • 1858

Arbeiderboligen på Kalvskinnet.

  • 1858

Byporten ved Skansen ble revet.

  • 1858

Urmakerfirmaet Severin Hoff grunnlagt.

  • 1858

Firmaet Julius Maske A/S etablert.

  • 1858

Firmaet Carl Stückrath etablert.

  • 1859. 1/4

L. Solbergs slakteforretning grunnlagt.

  • 1859

Fast skole i Trolla.

  • 1860, 25/5

Sommerveitens bedehus innvidd. Før hadde det vært holdt religiøse møter i Olsen-salen, en tradisjon som var grunnlagt av mekanikus Hans Johan Olsen Ca. 1830. - I dag er det Det norske misjonsselskap som eier Sommerveitens bedehus.

  • 1860

Karl IV. Kronet i Domkirken 5/8.

  • 1861

Den nåværende Bybrua tatt i bruk. Det var stadsingeniør Dahls første arbeidsoppgave.

  • 1861

Første forsøk på fast teater. Det gikk til 1865.

  • 1861

Firmaet H.& F. Bachke grunnlagt.

  • 1862

Trondheim fikk sin første skoleinspektør.

  • 1862

Trondhjems Handelsstands Forening.

  • 1863

Trondhjems Brandforsikringsselskab, fra 1914, Trondhjems Forsikringsselskap. Nå: Forenede Forsikring.

  • 1863

Byåsen skole bygd.

  • 1863

Kloakkanlegg påbegynt.

  • 1863

Postkontoret og telegrafstasjonen kunne flytte inn i den nye Børsgården like over nyttår.

  • 1864, 24/10

Firmaet H. Moe Bog- og Papirhandel. Fra 1888 kom dette firmaet til å spesialisere seg på utgivelse av adressebøker.

  • 1864

Jernbanen Trondheim-Støren åpnet. Linjen kom inn over Sluppen-brua og over den nybygde Elgeseter bru. Stasjonsanlegget lå ved nordenden av brua, fra den katolske kirken fram til den nåværende Arkitekt Christies gate. Jødenes synagoge er den ombygde stasjonsbygningen. Jernbaneverkstedet som var en del av anlegget ble tatt i bruk i 1865.

  • 1864

Nytt vannverk satt i drift, bygd etter stadsingeniør Dahls planer.

  • 1864, 1/1

Byutvidelse. Bakkestranden, Møllenberg, Petersborg, Vollafallet og Øya innlemmet i byen. Tilvekst: 2080.

  • 1864, 21/3

Det første skirenn i Trondheim. En løype på 1000 alen, fra Rønningsbakken til Bakkaunet.

  • 1866, 3/8

I.C. Piene forpaktet det gamle Ila møllebruk. Det ble etter hvert for trangt for bedriften. Like før århundreskiftet avviklet Piene i Ila, og flyttet til Buvika, der det første anlegg var bygd i 1778.

  • 1866

Fr. Falch etablerte sin urmakerforretning. I dag er firmanavnet Håkon Lian A/s.

  • 1867

Christiansens traktørsted i Ila (1860) blir til et etablissementet "Hjorten". I 1879 får stedet også en friluftsscene.

  • 1868

Den Nordenfjeldske Kreditbank startet sin virksomhet 1/5. I 1962 ble den sluttet sammen med Forretningsbanken.

  • 1869

Firmaet E. A. Smith grunnlagt.

  • 1870

Britannia Hotel begynte sin virksomhet. Den nåværende bygningen stod ferdig i 1895.

  • 1870, 1/11

Starter Trondhjems tekniske læreanstalt i Dessengården i Erling Skakkes gate. Læreanstalten var opprettet ved stortingsvedtak 2/4 1869, og med bidrag fra Angellske Stiftelser.

  • 1871

Bachke & Co's rederi grunnlagt.

  • 1872

Baptistmenigheten grunnlagt. Fra omkr. århundreskiftet har den hatt sin kirke i Prinsens gate.

  • 1872

De første treplantningene i Bymarka (Elsterparken).

  • 1872

Firmaet Nicolay Buch grunnlagt.

  • 1872

Firmaet Andreas L. Riis grunnlagt.

  • 1872

Trondhjems Tekniske Forening stiftet. I 1923 ble navnet forandret til Trondhjems Polytekniske Forening.

  • 1873

Oscar II kronet i Domkirken 18/7.

  • 1873

Aksjeselskapet "Kolonien" dannet for å bygge tomannsboliger for arbeidsfolk i strøket ved Strandveien. De 7 første hus, var ferdig dette året.

  • 1873

Ilsviken gård innkjøpt til koppelasarett. Fra 1889 difterilasarett. "Heiberg og Brun, Bog & Papirhandel". I 1876 gikk Heiberg ut av firmaet. Det fortsatte som "A. Bruns Boghandel".

  • 1873

Firmaet A. Dahl & Co. grunnlagt.

  • 1874

Rørleggerfirmaet K Lund AS etablert.

  • 1874

Buntmaker A. Evensen ble etablert. Landets eldste buntmakerfirma i rett linje fra far til sønn i 4 generasjoner.

  • 1874

Prost Sigvald Skavlan startet en "ynglingeforening" i Trondheim. Den fikk følge av en KFUM-forening i 1888, og en kristelig forening for unge kvinner (KFUK) i 1891.

  • 1876

Trondhjems Skøiteklub stiftet.

  • 1876

Trondheim får sitt første offentlige monument: Tordenskjolds-statuen blir avduket under stor festivitas. Hovedtaler var den kjente politikeren Ole Richter.

  • 1877, 14/10

Rørosbanen åpnet.

  • 1877, 2/10

Første nr. av Dagsposten, som i den første tiden blir utgitt av Trondhjems Interessentskabs Bogtrykkeri. Dagsposten gikk inn i mai 1945. Trykkeriet eksisterer fremdeles under navn av Aktietrykkeriet.

  • 1878

Den katolske Jesu Hjerte kirke i Ila. I tilknytning til den ble St. Elisabeths hospital bygd i 1887.

  • 1878

"Den moderne avholdsbevegelsen ble brakt til Trondheim" (Byhistorien). Etter et foredrag av dr. Oscar Nissen ble Trondhjems Totalavholdsforening stiftet 23/1. Siden 1881 har foreningen hatt sine møter i Kjøpmannsgt. 30.

  • 1878, 3/2

Høytidelig innvielse av Arbeiderforeningens nye hus på hjørnet av Kongens gate og Prinsens gate.

  • 1879, 1/4

Ilen utskilt som eget sogn. Hospitalskirken ble brukt som interimskirke.

  • 1880

Jernbaneforbindelse med Oslo over Røros.

  • 1880

Firmaet Andreas Moe grunnlagt.

  • 1881

De første telefonanlegg i Trondheim. Ludvig Spørck la en linje fra sitt kontor i Kongens gate 14 til sin bolig på Bloksberg og til fabrikken litt lenger ned på Øya. I 1889 overtok kommunen anlegget, i 1896 ble det rikstelefon, og i 1898 ble anlegget solgt til Staten.

  • 1881

Åsvang skole bygd.

  • 1881

Metodistmenigheten grunnlagt 6/11.

  • 1881

Firmaet A. Holbæk Eriksen grunnlagt.

  • 1881, 14/1

Den første IOGT-losje stiftet i Trondheim: Samfundets Støtte.

  • 1882

Meråkerbanen innvidd av Kong Oscar II 22/7, under store festligheter. Den nåværende jernbanestasjonen ble tatt i bruk også for Rørosbanen.

  • 1882

Den første virkelige fagforening: Typografenes.

  • 1882

"Taleskole" for døve. Den fikk etter en tid lokale på Gløshaugen. Etter århundreskiftet ble elevene overført til skolen i Bispegata.

  • 1883

Ellen Ofstads håndgjerningsskole for kvinner opprettet.

  • 1884

Elektrisk lys for første gang i Trondheim.

  • 1884

Havneanlegget fullført etter stadsing. Dahls planer.

  • 1884

Trondhjems Skiklub stiftet 27/1.

  • 1884

Ranheim Papirfabrikk kom i gang. Den fører videre en lang industriell tradisjon knyttet til Vikelva.

  • 1885

Trondhjems Velocipedklub stiftet.

  • 1885

Nidaros Mandssangforening.

  • 1885

Margarinfabrikken Arild startet.

  • 1885

N. Johansen & Sønn startet kjøtt- og pølseforr.

  • 1886

Blindeskole på Gløshaugen. - en forløper for Dalen Blindeskole.

  • 1878

Bakke bru åpnet for trafikk.

  • 1887

Nye skoler: Kalvskinnet skole og Åsheim skole.

  • 1887

Trondhjems Turistforening stiftet 16/2.

  • 1887

Husfliden ("Norsk Husflids Venner") åpnet utsalg i Trondheim.

  • 1887

Firmaet Jens Hoff A/S grunnlagt.

  • 1887

Firmaet Nicolay Klinge A/S grunnlagt. Firmaet M. Sommer A/S grunnlagt

  • 1888

Den første "Adressebok for Trondhjem".

  • 1889

Ila kirke høytidelig innvidd

  • 1889

Baklandet Asyls bygning tatt i bruk 25/10. Denne barnehagen har nå sine lokaler i Nedre Alle.

  • 1889

Firmaet Ole Dahl.

  • 1889

A. Vinjes vognmannsforettning. Nå: Vinjes Transport A/S.

  • 1889

Fiskeeksportfirmael Brødrene Hellen grunnlagt.

  • 1889

Firmaet L.O. Hegstad etablert.

  • 1890

Frelsesarmeen begynte sine møter i "Cirkus" i Prinsens gate (på hjørnet av Arkitekt Christies gate).

  • 1891

Med debutromanen "Almue" grunnlegger Peter Egge den rike tradisjon som trønderdikterne representerer.

  • 1891

Ilaparken anlagt.

  • 1891

Trondhjems Aktieteglverk rekonstruert.

  • 1891

Firmaet Gunnar Birkeland.

  • 1891

Firmaet L. Paltiel grunnlagt, nåværende Paltiel Agentur.

  • 1892

Det første offentlige bad: Østre folkebad. Kommunen overtok driften fra 1896.

  • 1892

Trondheim Maskinistskole grunnlagt.

  • 1892

Lademoen Asyls nybygg i Østersunds gate. Lademoen barnehage har fremdeles lokaler der.

  • 1892

Lefstad Sportsforretning etablert.

  • 1893, 1/1

Byutvidelse: Ladebekken danner den nye østgrensen. Tilvekst: 4097.

  • 1893

Heste-omnibus Buran - Ilevollen.

  • 1893

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum stiftet 2/10.

  • 1893

Arbeiderforeningen Sverre stiftet, - et lag som engasjerte seg meget sterkt i Østbyens problemer.

  • 1894

Adventistmenigheten grunnlagt 9/6. I 1936: egen kirke i Kjøpmannsgata. Nå lokale i Schirmers gate.

  • 1894

Selskabet for Trondhjems Bys Vel stiftet.

  • 1895

Det nystiftede Trøndernes Fagforbund henstiller til kommunestyret å sette i gang bygging av kommunale arbeiderboliger. Etter et grundig utredningsarbeid ble saken utsatt (1902). Den ble tatt opp igjen i 1913.

  • 1895

Trondheims Seilforening.

  • 1896

Trondhjems sykehus nye anlegg ferdig. Gjennom samarbeid med Sør-Trøndelag ble det utvidet til "sentralsykehus" og videre til det nåværende Regionsykehuse.

  • 1897

Etter forslag fra O.J. Høyem ble Strandgaden omdøpt til Olav Tryggvasons gate, - til byens 900 års-jubileum.

  • 1897, 18-20/7

Storstilte jubileumsfestligheter.

  • 1897

De første "Kinematograph" - forestillinger.

  • 1897

Trondhjems Traadspigerfabrik kjøper Pienes anlegg ved Ilsvikøra. Fra 1917: Trondhjems Nagle og Spikerfabrikk AS.

  • 1898

Arbeiderne stilte liste for første gang ved kommunevalget. To representanter valgt.

  • 1898

Trondhjems Preserving.

  • 1898

Nye idrettslag: Strinda Idrettslag og Sportsklubben Rapp.

  • 1899

Storbrann i strøket Innherredsveien/Nedre Møllenberg gate: 17 hus lagt i aske, og 6 mennesker omkom. Det ble innført murtvang i hele byen.

  • 1899

Vestre Folkebad i drift fra nyttår.

  • 1899

Erbes dropsfabrikk og kjeksfabrikk.

  • 1899, 30/5

"Ny Tid" kom med sitt første nr.

  • 1899

Kontrakt mellom Forsvaret og kommunen om Småbergan som friluftsområde. Treplantning med bidrag fra Brændevinssamlaget.

  • 1899

Firmaet Olaf T. Ranum grunnlagt.

  • 1899

Glassmesterfirmaet Gerh. K. Aspaas grunnlagt.

  • 1899

H. Sands bakeri etablert.

  • 1899

Larsens Handelsgartneri A/S etablert.

  • 1900

Skjetleins landbruksskole grunnlaglagt.

  • 1900

Den første store offensiv mot tuberkulosen, organisert av Legeforeningen.

  • 1900

Arbeidsformidling organisert.

  • 1900

Huitfeldtgården i Kjøpmannsgata sto ferdig.

  • 1901

Tiller kirke vigslet 4/1.

  • 1901

De første kvinner valgt inn i bystyret.

  • 1901

Trondheim Elektrisitetsverks første maskin - ved Øvre Leirfoss satt i drift 4/11.

  • 1901

Sporveislinjen Buran - Ilevollen høytidelig åpnet 3/12.

  • 1901

Aktiebryggeriet grunnlagt.

  • 1901

Dyre Halses Kullforretning.

  • 1901

Skøytebane på Nidarø.

  • 1902

Folkebiblioteket begynner sin virksomhet.

  • 1902

Dagbladet Nidaros fra 23/6.

  • 1902

Gangbrua bygd, etter initiativ av Skøyteklubben, som dekket det vesentlige av kostnadene, sammen med arrangørene av Landbruksmøtet 1902.

  • 1902

Frimurerlogen stod ferdig. Den var bygd "med støtte fra byens forretningsmenn". Kommunen ga et rentefritt lån, "for å få adgang til et verdig representasjonslokale", (Byhistorien).

  • 1903

Egen jernbanestasjon for Lademoen.

  • 1903

Folkeskolen får sine første 8. klasser.

  • 1903

Katolsk kirke i Prinsens gate, ved ombygging av Størenbanens verkstedsbygning. Arkitekt: Axel Guldahl.

  • 1903

Nekolai Dahls forretning: en av de store i fiskebransjen.

  • 1903

Sportsklubben Freidig stiftet 13/10.

  • 1904

Fosen Aktie Dampskibselskap stiftet, ved sammenslutning mellom Hevne og Uttrøndelagens Dampskipsselskap. Nå heter det Fosen Trafikklag A/S.

  • 1904

Bondeungdomslaget i Nidaros stiftet.

  • 1905

Flaggskifte på Kristiansten festning 9/6. Det "unionsmerkede" flagget blir skiftet ut.

  • 1905

Lademoen kirke vigslet 15/11.

  • 1905

Salutt på Kristiansten festning 18/11: Prins Carl valgt til norsk konge.

  • 1905

Det Mosaiske Trossamfunn organisert. Arbeidet først i leide lokaler. Fra 1925: Synagogen i Prinsens gate.

  • 1906

Kong Haakon VII og dronning Maud kronet i Domkirken 22/6.

  • 1906

Røde Kors sykepleierskole grunnlagt.

  • 1906

Lademoen skole.

  • 1907

Ila Smelteverk.

  • 1908

Fritt skolemateriell innført i folkeskolen.

  • 1908

E. C. Dahls stiftelse tatt i bruk. Samtidig startet utdanning av barnepleiersker.

  • 1908

Firmaet Aase's Klædehandel A/S etablert.

  • 1909

Første drosjebil i Trondheim.

  • 1909, 10/12

Symfoniorkesterets første konsert.

  • 1909

Trondhjems Jernindustri begynte sin virksomhet på Øvre Bakklandet. I 1966 flyttet bedriften til nye lokaler på Lade.

  • 1910, 15/9

Norges tekniske høgskole innvidd. Høgskolen ble lagt til Trondheim etter stortingsvedtak 31/5 1900.

  • 1910

Skoletannklinikk opprettet.

  • 1910

TollbodenBrattøra tatt i bruk.

  • 1911

Nye skoler: Lilleby skole. Trondhjems Musikkskole.

  • 1911

"Kredssykekassen" i virksomhet. (Lov om syketrygd 18/9 1909).

  • 1911

Nytt Posthus i Dronningens gate.

  • 1911

Østbyens Tuberkuloseforening (senere: Østbyens Sanitetsforening) starter sitt omfattende sosiale arbeid.

  • 1911, 15/11

Trondhjems nationale Scene, -i drift til 1925. Teateret fortsatte to år til i privat regi.

  • 1911

Verdensteateret: byens første moderne kino.

  • 1912

Plan for utbygging av havna.

  • 1912

Nye skoler: Trondhjems tekniske mellomskole og Dalen offentlige skole for blinde. "Mellomskolen" lever videre som Trondheim ingeniørskole.

  • 1912

Nidar Chokoladefabrik grunnlagt. I 1954 flyttet fabrikken fra Ulstadløkken til et nytt anlegg på Belbuan. I 1970 nytt firmanavn Nidar-Erbe A/S, ved sammenslutning med L. Erbe & Søn A/S. Ved en ny fusjon ble firmanavnet endret til Nidar Bergene A.S.

  • 1913

"Reguleringsplan for Øst- og Sydbyen" vedtatt i januar. Det var den praktiske videreføring av byplankonkurransen. som ble arrangert i 1910.

  • 1913

Kommunal pensjonskasse grunnlagt.

  • 1913, 6/10

Sporveislinjen Øya - Jernbanen åpnet for trafikk. Endestasjon ved Magnus den godes gt., fra 1922 ved Abels gate. Fra 1932 kjørte Øya-trikkene til Lademoen, og fra 1/12, 1958 ble endestasjonen flyttet til Lade.

  • 1913

To nye skoler: Handelsgymnasiet (nå: Adolf Øiens skole) og den kommunale middelskolen.

  • 1913

"Bygnigsmuseet for Trondhjem og Trøndelagen" grunnlagt. (Nå: Trøndelag Folkemuseum).

  • 1914

Studentersamfundets friundervisning kommer i gang i januar.

  • 1914

Kirkens jubileumsfest i anledning grunnlovsjubileet feiret Trondheim 20/5, med folkemøte på Ilevollen og festgudstjeneste i Domkirken.

  • 1914

Bakklandets menighetshus tatt i bruk 18/10.

  • 1915

De første kommunalt bygde arbeiderboliger - på Ulstadløkken - ferdige i oktober. I de følgende år blir en rekke nye prosjekter fullført: Ved Kristiansten, ved Båhus gate/ Haldens gate, ved Singsaker skole og på Marinevold.

  • 1915

Kontrakt mellom Trondheim Elektrisitetsverk og Fjæremsfossens kommunale kraftselskap om levering av elektrisk kraft til Strinda og andre kommuner.

  • 1915

Singsaker skole. Åsveien skole.

  • 1916

Det nye Gassverket på Jarlesletta satt i drift 22/11. Gassverket innstilte driften sommeren 1957.

  • 1916

Norsk Ståltaugfabrikk grunnlagt.

  • 1917

Arbeiderpartiet har ordføreren for første gang (1917 - 19: Ole Konrad Ribsskog).

  • 1917

Byggeselskapet av 1917 står for boligbygging på Øvre Rosenborg.

  • 1917

Det første organiserte tilbud for yrkesvalghemmede: verksted i Blindes Hus. Fra 1921 også: Blindes utsalg.

  • 1917

Rosenborg Ballklubb stiftet 19/5.

  • 1917

Bystyret vedtok å kjøpe Jacob Halseths bakeri, og å drive det som kommunalt bakeri.

Kommunal kinodrift fra 1/1.

  • 1918

Kommunalt renholdsverkSluppen, i drift fra oktober.

  • 1918

Forretningsbanken grunnlagt. Konstituerende generalforsamling 13/3. Fra 1/1 1960 sammensluttet med Den Nordenfjeldske Kreditbank.

  • 1918

Norsk Bøttefabrikk startet 13/4. I 1928 flyttet til Lade, og best kjent som NOBØ.

  • 1918

Spanskesyken krevde 322 dødsoffer i Trondheim. 266 av de døde var under 40 år.

  • 1918

Jernbaneverkstedet på Marienborg begynte sin virksomhet.

  • 1919

Det kommunale slaktehuset i gang fra 1/1.

  • 1919

Nye skoler: Den tekniske fagskolen (nå: Brundalen videregående skole), kommunal husmorskole (nå: Sara Løken skole), og Trondhjems Sanitetsforenings sykepleieskole

  • 1919

Strinda Aldershjem grunnlagt.

  • 1920

Pinsemenigheten Betel stiftet.

  • 1921

Dovrebanen offisielt åpnet med kongebesøk og store festligheter 17/9. En kollisjon ved Nidareid, som kostet 6 menneskeliv, la en demper på festlighetene. Olav Tryggvason, monumentet avduket av kong Haakon 18/9.

  • 1921

AIL-banen på Rosenborg tatt i bruk.

  • 1922

Noregs Lærarhøgskole høytidelig åpnet på Ladegård 2/10.

  • 1922

Trondhjems Sjøfartsmuseum.

  • 1922

Breidablikk skole bygd.

  • 1923

Første gressbane - på Sorgenfri.

  • 1924

Arbeider-Avisa. fra 1/1.

  • 1924

Gråkallbanen ferdig til Munkvoll 20/7, Forlenget til Ugla 1925, og til Lian 1933.

  • 1925

Sportsklubben Falken stiftet 9/2.

  • 1926

Strinda Sykehjem. Fra 1931 sykehus.

  • 1927

Røde Kors klinikk.

  • 1927

Døvekirken vigslet 27/11.

  • 1927, 7/9

Sporveislinjen Singsaker - Jernbanen ble åpnet for trafikk, med endestasjon ved Ankers gt. I 1935 ble linjen forlenget til Asbjørnsens gt., og høsten 1952 ble sporveissløyfen på Rosenborg fullført. Fra 20/11-1968 har det vært bussdrift på denne linjen.

  • 1928

Sjømenns AldershjemLade.

  • 1929

Stortinget vedtok loven om navneskifte fra Trondhjem til Nidaros, og byen skiftet navn 1/1 1930. En folkeavstemning hadde vist stort flertall for "Trondhjem", og det ble en forbitret navnestrid. 6. mars 1931 vedtok Stortinget "Trondheim", og stridens verste bølger la seg.

  • 1930

Året var preget av 900 års-festen for slaget på Stiklestad. 10/5 ble Olavsjubileets historiske utstilling åpnet. 11/5: Kunstforeningens nye galleribygning innvidd, med "Landsutstillingen for bildende kunst 1930". 1/6 ble Trøndelagsutstillingen på Nidarø/Skansen åpnet. 1930 blir også husket som "godværssommeren".

  • 1930

Reinabanen åpnet.

  • 1931, 7/3

Stortingsvedtaket om navneformen Trondheim (6/3) satt i verk med øyeblikkelig virkning.

  • 1933

Kommunestyret vedtok en gjeldsordning for Trondheim 8/6. Vedtaket ble fulgt opp med at kommunestyret 7/6 1934 søkte akkord.

  • 1933

Trondheim Losseanlegg og Kjølelager A/S konstituert. Kjølelageret ble innvidd med en "Fiskemesse" 26/9 1934.

  • 1933

Ranheim kirke vigslet 20/4.

  • 1934

Strinda kommunale middelskole grunnlagt. (Nå: Strinda videregående skole).

  • 1934

Ringvål sykehus.

  • 1934, 16/2

Handelsstandens hus.

  • 1936

Sjøflyhavn på Jonsvatnet.

  • 1937, 14/10

Første forestilling på det nystartede Trøndelag Teater.

  • 1937

Kokk- og stuertskolen begynte sin virksomhet.

  • 1939

Ungdomsavdeling opprettet ved Arbeidskontoret i Trondheim.

  • 1940, 9/4

Den tyske krysseren "Admiral Hipper" og to jagere ankret opp på havna i 5-tiden om morgenen, og alle viktige posisjoner i byen ble besatt av tyske soldater.

  • 1940, 15/4

En "Sentralkomite" for Trondheim og Sør- Trøndelag ble oppnevnt, som et forsøk på å avdempe kravene fra okkupasjonsmakten.

  • 1940, 10/10

Fylkesmann Johan Cappelen avsatt, og erstattet med et NS-medlem.

  • 1940, 31/10

Det samme gjentok seg i Trondheim da ordfører Ivar Skjånes ble avsatt.

  • 1941, 20/1

Et "byråd" ble oppnevnt av den nazistiske fylkesmann. Det fikk ingen reell innflytelse.

  • 1941

Bakke kirke ble gjenåpnet 2/2, etter at den var flyttet et stykke opp fra Innherredsveien, og restaurert.

  • 1942, 6-12/10

Unntakstilstand i Trondheim. 10 gisler ble skutt av tyskerne. og ytterligere 24 dødsdommer ble avsagt i Trøndelag og Sør-Helgeland.

  • 1943

Alliert bombeangrep mot de tyske anleggene på havna ble Gassverket sterkt ramponert.

  • 1945, mai

Frigjøringsdagene var i Trondheim som andre steder sterkt preget av velkomsten til frigitte fanger og hjemvendte flyktninger. Noe spesielt for Trondheim var de store flokkene av krigsfanger fra de tyske leirene.

  • 1945

Trondheim og Omegn Boligbyggelag (TOBB) dannet 14/12.

  • 1946

To nye skoler: Stuertskolen og Bilmekanikerskolen.

  • 1947

Barnevernsinstituttet Dronning Mauds Minne.

  • 1947

Yrkedsvalghemmedes Industri (YVI A/S).

  • 1947

Lerkendal stadion.

  • 1947

Klart for "Geo-institusjonene" på Østmarkneset. Geofysisk Malmleting var den første institusjonen som etablerte seg der. I 1949 ble det vedtatt å flytte Statens Råstofflaboratorium dit, - og i 1961 kunne Norges geologiske undersøkelser flytte inn i et nybygg på området.

  • 1948

Freidig seriemester i fotball.

  • 1949

Haukåsen Sykehus stod ferdig i april måned. Det ble reist som sykehus for tuberkuløse, og foranledningen var en gave fra Svenska Norge-hjälpen i 1946. Tomta var en gave fra Legeforeningen i Trondheim. Haukåsen drives nå som psykiatrisk sykehus.

  • 1949

Ila pir ferdigbygd.

  • 1951

Ny Elgeseter bru.

  • 1952

Byutvidelse fra 1/1 bestemt ved kongelig resolusjon av 23/11, 1951. Ladehalvøya og en del av Byåsen kom inn i byen.

  • 1952

Ringve Museum åpnet.

  • 1952

Arbeidernes Opplysningsforbund starter sin virksomhet i Trondheim.

  • 1952

En viktig etappe i utbyggingen av havna fullført: Pir II kunne tas i bruk.

  • 1953

800-årsfest for opprettelsen av den norske erkebispestol.

  • 1954

Lade skole.

  • 1955

Bakklandets aldershjem tatt i bruk.

  • 1955

"Stockholmskontrakten" (om utbygging av Øvre Nea og eksport av kraft til Stockholm) vedtatt av kommunestyret 29/9. Godkjent av Stortinget seinere på året.

  • 1955

Ferjetrafikk mellom Trondheim og Vanvika kom i gang.

  • 1956, 22/10

Sporveiens vognhallDalsenget ble herjet av brann. Tre mennesker mistet livet, og 26 motorvogner og 16 tilhengere ble ødelagt. Brannen aktualiserte diskusjonen om hel eller delvis overgang til bussdrift. Men 3 uker etter brannen vedtok bystyret enstemmig at sporveisdriften skulle fortsette.

  • 1956

Trondhjems borgerlige Realskole og Trondheim kommunale høgre skole blir slått sammen, og lever videre som Gerhard Schønings skole.

  • 1957

Ringve skole opprettet som interkommunal skole, bygd av Trondheim. Nybygg ferdig 1960.

  • 1958, 22/6

Den høytidelige signing av Kong Olav V i Domkirken, ved biskopene i Oslo og Nidaros.

  • 1958

St. Olavsstiftelsen grunnlagt.

  • 1958

Sanitetsforeningen kunne innvier Revmatismehuset.

  • 1959

Trondheim off. lærerskole opprettet.

  • 1959

Sverresborg skole: interkommunal skole, bygd av Strinda. Nybygg ferdig 1961.

  • 1959

Svømmehall-bygget i Prinsens gate.

  • 1960, 26/9

Nea Kraftverk offisielt innvidd med taler av statsministrene Erlander og Gerhardsen.

  • 1960

De maritime skolenes prektige nyanlegg på Ladehammeren tatt i bruk.

  • 1960

TMV inn i "Akergruppen" ved at Akers mek. verksted overtar aksjemajoriteten.

  • 1960

Trondheim kommunale bakeri solgt.

  • 1960

Rosenborg Ballklubb norgesmester i fotball.

  • 1961

Luftkrigsskolen lagt til Trondheim.

  • 1961

Attføringsinstituttet innvidd.

  • 1962

Sosialskolen etablert på Lade. Nå: Sosialhøgskole.

  • 1962

Nidarøhallen tatt i bruk.

  • 1962

Filmen "Trondheim - en by i vekst".

  • 1962

Grunnutnyttelseskomiteen la fram sin innstilling. Den hadde representanter for Trondheim, Strinda, Leinstrand og Tiller kommuner. Innstillingen fikk stor betydning for arealplanleggingen i området.

  • 1962

Trøndelag Eggsentral flyttet til Tunga. Gartnerhallen fulgte etter i 1965. Dermed var grunnen lagt til det store landbrukssenteret på Tunga.

  • 1963

Nordlandsbanen ført fram til Bodø.

  • 1963

Nyborg skole bygd

  • 1963, 2/4

Stortingsvedtak om sammenslutning av Trondheim, Strinda, Tiller, Leinstrand og Byneset kommuner

  • 1964, 1/1

Ved sammenslutningen økte folketallet i Trondheim fra Ca. 58.000 til Ca. 111.000.

  • 1964

Niårig obligatorisk ungdomsskole innført i Trondheim. De første ungdomsskoler var blitt opptatt t 1961

  • 1968

Ilen menighets aldershjem ferdig

  • 1969, 10/3

Stortinget vedtar å opprette Universitetet i Trondheim, ved sammenslutning av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Norges tekniske høgskole og Norges Lærerhøgskole.

  • 1970

De store arkeologiske utgravningene i Trondheim starter i området ved Søndre gate.

  • 1971, 9/3

Trondheim trafikkselskap ble stiftet ved sammenslutning mellom Trondheim Sporvei, A/S Graakalbanen, og Bynesruten.

  • 1974

Brundalen videregående skole innviet.

Se også

Kilde

  • Haakon O. Christiansen i Ådressebok for Trondheim. Denne oversikten ble trykket i en rekke utgaver av Adresseboka, som ble gitt ut de fleste årene mellom 1888 og 1990. Utgitt av Kildenett.no