WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Dagsposten

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Dagsposten 19. september 1921
Lysavis for Dagsposten på Nordre gate 11. Foto: Schrøder
Dagsposten- faktura
Dagsposten var en dagsavis som ble utgitt i Trondheim i perioden 2. oktober 1877 til 8. mai 1945. Dagsposten var i nesten hele sin levetid Trondheims største avis.

Avisen ble etablert som en avhengig avis, men erklærte seg som Venstre-avis i 1882. Samme år tok Dagsposten opp i seg to andre aviser, «Trondhjems nye stiftstidende» (etablert i 1855 under navnet «Trondhjems Stiftsavis») og «Trondhjems-Posten».

I 1890 skiftet Adresseavisen navn til «Trondhjems Adresseavis» og feiret syv år senere sitt 130 års jubileum. Samtidig kunne en konstatere at den 20 år gamle Dagsposten med sitt opplag på vel 10.000 var dobbelt så stor.

Fra 1887 og i 15 år var Christian August Knudtzon styreformann.

Fra 1913 til sin død i 1922 var Johan Magnus Halvorsen styreformann for Dagsposten.

Dagspostens eiere mente i 1902 at redaktør Håkon Løken var blitt for radikal. Det endte med at han tok med seg hele staben over til byens nye Venstre-avis, Nidaros, etablert samme år. Dagsposten erklærte seg som organ for Frisinnede Venstre i 1909.

30-tallets gryende politiske opprør og fremveksten av fascismen og nazismens tanker og ideer i Europa gav også ringvirkninger for Trondheimspressen. Dagsposten, fant sammen med to andre byaviser, Nasjonalbladet og Adresseavisen en slags forståelse for den nye politiske retningen, noe som senere skulle bli dødsstøtet for Dagsposten. Avisen var blant annet svært negativ til at den tyske journalisten og sosialisten, Carl von Ossietzky fikk Nobels fredspris i 1936.

Dagsposten gikk inn i andre verdenskrig som Trondheims ledende avis, tett fulgt av Adresseavisen. Dagsposten la helt om til en tyskvennlig linje uten påtrykk til forskjell fra Adresseavisen som fikk innsatt redaktør av de tyske okkupasjonsmyndighetene.

Den 15. oktober 1940 framsto Dagsposten med undertittelen «organ for Nasjonal Samling». Dette skjedde etter direkte påtrykk fra Vidkun Quisling. Tiden som åpent NS-organ varte i to måneder. Etter et stort frafall av abonnenter og småannonser bad Dagspostens ledelse det offisielle Pressekontoret om lov til å trekke setningen fra tittelhodet. Men skaden var allerede skjedd.

Som tidligere NS-organ hadde avisen ingen muligheter i maidagene 1945. Avisen hadde et opplag på vel 18.000 da den kom med sin siste utgave 8. mai 1945. Avisen ble ekskludert med en gang og deltok ikke i fellesavisa Trondheims-Pressen noe de tre andre byavisene, Adresseavisen, Arbeider-Avisen og Nidaros gjorde.

Avisens lokaler, trykkeri og øvrige ressurser ble av norske myndigheter stilt til rådighet for etablering av den nye kristne Dagsavisa.

Redaktører

  • Olai Olsen 1877-1883
  • Kr. Olsen 1883-1886
  • Hjalmar Løken 1886-1890
  • Håkon Løken 1890-1902
  • H. O. Oppedal 1902-1914
  • Gerh. Jynge 1914-1917
  • Johannes Knudsen 1917-1945

Kilde

  • Wikipedia
  • Trondhjem på kryss og tverrs i gamle dager
  • Dagsposten 5.5 1903