WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
DS Baklandsgutten
D/S «Baklandsgutten» blev anskaffet for å beholde trafikken på Baklandssiden. Bakklandets glanstid var i seilskibsfartens og båtfartens tid. Dampskibene kom og før stadsingeniør Dahls havneanlegg blev anlagt var jo elven byens eneste havn for mindre fartøier. Befolkningen på sjødistriktene og fjordene som kom til byen med sine jekter, jakter og båter for å selge produkter og kjøpe varer, la alltid til oppe i elven med sine skuter.
I forbindelse med skibstrafikken i elven hadde Baklandets handelsmenn en meget livlig handel med almuen på distriktene, men når dampskibene kom i fart fikk disse liggeplass nede ved Tavern og ved Langbrua i Sanden og av den grunn blev trafikken forskjøvet fra Baklandet til hovedbyen. For å råde bot på dette forhold, besluttet Baklandets handelsmenn (A. Rian, Johs. Barstad,Isak Dahl, Jørginus Barstad, Dahl på Dalan, Lorentz Koen m. fl.) å gå sammen om å anskaffe en dampbåt til å trafikere mellem Baklandet og distriktene, skibet skulde ha liggeplass ved Rians kai på Baklandet for å være sikker på at «kallan» kom i land på rette sted.
Et mindre dampskib blev innkjøpt fra England og fikk navnet «Baklandsgutten». Skipet het opprinnelig Lawrence og var bygget i England i 1866. Størrelsen var 65 fot og i tillegg til dampmaskinen var båten rigget som jakt, hastigheten var 8 knop.
Til skipper blev ansatt Sivert Mæhlan, som var en meget populær og omgjengelig mann og passet godt for sin opgave. «Baklandsgutten» påbegynte å trafikere i 1868, skibets rute Dampskipsruten Trondheim- Stjørna – Åfjorden var på Byfjorden, Ørlandet, Valdersund, Åfjorden og Bjørnør.
I 1871 blev skibet solgt til et dampskibsselskap i Stjørdalen, omdøpt til «Stjørdal» og blev efter den tid satt i rutefart mellem Trondhjem og Stjørdalen.
I 1867-68 var den lokale dampskibsfart kommet i god gjenge, og mange bygder var kommet i fast ruteforbindelse med Trondhjem.
D/S «Martelo» trafikerte på Orkedalen, Strindlandet, Hommelvik, Stjørdalen, Frosta og Asen. D/S «Indherred» til Levanger, Byfjorden og Stjørna. D/S «Kong Oscar» til Steinkjer en gang i uken og to ukentlige turer til Bjugn, Hevne og Hitra. D/S «Namsen» mellem Trondhjem-Namsos og «Bakandsgutten» til Ørlandet, Åfjorden og Bjørnør.
Kilde
- 1. O.J.Johansen. Trondhjem-den tusenårige by ved Nidelven. Aktietrykkeriet 1936.
- 2. Olaf T. Engvig. Gamle Dampen-Rutebåter på Trondheimsfjorden. Tapir akademisk forlag.