Comtec AS

Før etablering

På midten av 1960-tallet begynte det å gro frem tanken om datastyring av prosessindustrien i SINTEF-miljøet. Det ble en kamp mellom Oslo-miljøet ( SI/UiO, NR, FFI og Noratom AS) og SINTEF. NTNF vurderte å gi forskningsmidler til industrielle prosjekter - ikke gjennom forskningsinstitutter, men til bedrifter. Flere møter ble holdt mellom disse miljøene om hvor det skulle etableres en bedrift for å starte opp en slik virksomhet. SINTEF og NOBØ drev forhandlinger på egen hånd og besluttet å opprette en bedrift til dette formålet. Det falt ikke i god jord i Oslo-miljøet. Det ble oppfattet som et "Trønderkupp". Syv personer i SINTEF fikk permisjon og gikk over i det nystartede selskapet.

COMputer TECniques AS etableres

Logo Comtec

COMTEC ble stiftet 29. mai 1967 som et datterselskap av Nobø Farikker, og 7 forskere fra SINTEF kom over til det nyopprettede selskapet. Selskapet fikk en Flying start på prosjekter og leveranser som allerede var påbegynt på SINTEF, og som COMTEC overtok. Det var produkter som prosessautomatisering for Drammens Glassverk, Standard Telefon og Kabel og Emmaboda Glasverk. Når det gjaldt typesetting så var Adresseavisen og Drammens Tidende blant de første kundene.

Det første anlegget for automatisert linjeombrekking som ble levert var til Adresseavisen i 1967. Sannsynligvis var dette anlegget det første av sin type i Europa. Etter hvert fikk vi som kunder flere og flere aviser og trykkerier i Norge, og prosesstyring ble lagt bort etter hvert. Typesetting fikk etter hvert en mer dominerende rolle i COMTEC-produksjonen. Som en overgang ble det levert anlegg til NTB, Tidningarnas Telegrambyrå i Sverige og Ritzaus Bureau i Danmark, for utsending av nyheter til aviser i Sverige, Norge og Danmark.

Gjennbruddet

I 1970 etablerte COMTEC to datterselskaper i Skandinavia. Det ene var COMTEC DATA Aps i Danmark og Svenska COMTEC DATA AB i Sverige. Grunnen til at disse selskapene ble etablert var at markedet begynte å anta dimensjoner. Etter hvert kom det datterfirmaer og agenter både i Tyskland, Østerrike og Italia. COMTEC fikk kunder som Dagens Nyheter og Svenska Dagbladet i Sverige. I Norge ble både Dagbladet og Forenede Trykkerier kunder.

Veksten

Hovedkvarteret i Haakon VIIs gt 7

Produkspekteret ble utvidet og vi fikk Infotekst i 1972. I tillegg til disse produktene innen grafisk industri kom CRT 1, CRT 2, CRT 13. Forskjellen mellom disse systemene gikk på type datamaskin og hvor mange terminaler som var i bruk. Datamaskinene var PDP-8 og PDP-11 fra DEC. COMTECs salg økte sterkt utover i 1970-årene, men overskuddet økte ikke tilsvarende.

NOBØ - C

I 1974 ble COMTEC tilført store offentlige økonomiske ressurser til forskning og utvikling av nye typer grafiske systemer. I forbindelse med etablering av nødvendig egenkapital ville ikke banken gi lån med sikkerhet i software. Dermed måtte Nobø trå til. Produksjonsdelen ble kjøpt av NOBØ og fikk navnet NOBØ - C, mens salgsdelen beholdt navnet COMTEC.

Finalen

I 1979 var det to selskaper som drev tekstbehandling, det var COMTEC og Nortext som var en del av Norsk Data AS. COMTEC fikk rosende omtale i aviser og grafiske tidsskrifter. På høsten 1980 ble det kjent at NOBØ-ledelsen hadde ført hemmelige samtaler med Norsk Datas ledelse. De hadde bestemt at COMTEC skulle slåes sammen med Nortext med Norsk Data som eier. Norsk Data kjøpte Comtec AS. Ansatte i ComtevAS ble sagt opp og etter mye forhandlinger etablerte Norsk Data utviklingsavdeling i Trondheim for produktene sine Nortext og Notis. Dette førte til at de ansatte i COMTEC gikk over til Norsk Data Comtec som fortsatte i Comtec-bygget på Lade. Med det var det slutt på COMTEC-eventyret i Haakon VIIs gate 7 på Lade. COMTEC hadde ca 100 ansatte da det ble solgt.

Kilde

Per Østby: En automatisk fabrikk? - STS- arbeidsnotat 5/91
Per Østby: Tilfellet Comtec - Hovedoppgave i historie
Jens Glad Balchen: - NTHs tidlige datahistorie Foredrag ved 40-års jubileet for NTNUs datavirksomhet i 2002.
Ola Nordal: - Verktøy og vitenskap Datahistorie ved NTNU