WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Christian Edvard Owe

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian Edvard Owe

Christian Edvard Lund Owe (11.7.1904 i Trondhjem-) var sønn av apoteker og ordfører i Bodø, Ove Christian Owe [1] og Edvardine Magdalene Margrethe Koren Lund.


Christian Edvard Owe tok juridisk embedseksamen 1931. Sakfører 1931. Fullmektig hos overrettsakfører Kaare R. Norum, Lilestrøm 1932. Eget kontor i Rørvik 1932-33. Fra 1933 i Oslo. Politimester i Notodden etter 2. verdenskrig, senere politiadjutant i Oslo.

Christian Edvard Owe var utdannet sekondløitnant i 6. divisjons infanteri 1926. Eksamen ved Otto Treiders Handelsskole 1932.


Biografi i My heritage:


Rent spøkefullt ble han av venner kalt "de siste laps". Hans kone var motesyerske. Han var meget korrekt og rett i ryggen. "Laps" stammer fra Solli plass ved begynnelsen av Bygdø Allè. Her flanerte byens unge herrer på jakt etter passende pike av det motsatte kjønn. "Flanerte" er å spasere i et bedagelig tempo og regne med å få se og å bli sett.

Om det var Signe som stakk av med han eller omvendt vites ikke, men de stakk av og han begynte en sakførervirksomhet i Rørvik, første hurtigrutestopp etter Trondhjem. Etter kort tid flyttet han virksomheten til Namsos. Det ble skjebnesvangert: Namsos ble bombet flatt av Luftwaffe i aprildagene. Heldigvis var de ikke hjemme da, men de mistet alt de eide.

Selvsagt fulgte han sin eldre bror, Torstejn og sin far som frimurer. Han søkte seg til politiet og havnet i Mosjøen. Jeg besøkte de der og syklet med Signe til Grønhovd gård for å kjøpe noe spiselig. Gården er senere delt i to bruk. Hva han ble hektet for vet jeg ikke, men han havnet på Grini - muligens fordi han nektet å bruke den nye grågrønne uniformen. Han snakket godt tysk og ble fort brakkesjef. Det var en jobb med påkjenning: Han fikk liste over personer som skulle sendes videre til Tyskland.

Heretter skriver jeg (en slektning) med fri hånd:

Lapsen hentet frem sin krigsskolebakgrunn og på godt tysk og med en glatt tunge varte oppholdet ikke mange ukene. Han kom deretter til Skien/Porsgrunn politikammer som fullmektig. Skien politikammer var det eneste der alle ansatte meldte seg inn i NS med en gang anmodningen kom - altså før påbudet gjaldt. Mesteren var muligens ivrig NSmedlem allerede fra før krigen. Jeg besøkte de der også noen dager, men husker ikke mye derfra. Etter krigen mistet alle ivrige NS-politimestre jobben. Han fikk da mesterembedet på Notodden. Han fikk en gave med seg fra de ansatte i Skien/Porsgrunn: Et digert fruktfat med asjetter fra PP. Dekor i sort og sølv som sirkler. Med sølvskrift stod teksten: "Til ... Owe med takk for godt samarbeid i en vanskelig tid."

Forklaringen ligger i at når en hjemmefrontperson følte det kanskje litt brennende under føttene ble han/hun? arrestert og satt i arrest. Der satt vedkommende trygt i den tiden det tok å arrangere sikker flukt (over fjorden?) til Sverige. Når det var i orden ble vedkommende sluppet fri og saken henlagt på grunn av manglende bevis.


Notoddentiden var en lykkelig tid. Han var en populær sjef. Fikk gode venner i byen og tok imot meg for hele sommeren et par år. Fetter Baard Arne var der en kort tid også. jeg fikk venner der også og trivdes, tross hagestell.

Men så fant departementet ut at en rekke tidligere NS-tilsatte mestere skulle få tilbake sine embeder. Dermed ble han Politiadjutant i Oslo. Med arbeid konsentrert om sivilforsvaret. Lønnen var vel som for mestere, men trivselen ble ikke den samme.



Kilde

  • 1. Sverre M. Halbo. Norges advokater og sakførere 1932
  • 2. My heritage - biografi

Eksterne lenker