Barnehuset

Barnehuset, også kalt Blådegnhuset, var stiftelse, etablert 8. februar 1635 og kom i drift fra 1637 for understøttelse av unge gutter. Året etter ble såkalt fundats (formål og reglement), og dette fikk kongelig godkjennelse 3. februar 1639.

Bakgrunn

Bakgrunnen var at svært mange barn hadde blitt foreldreløse etter pesten i Trondheim i 1629. I et antatt folketall på rundt 2500, døde det i Vår Frues sogn 595 mennesker, og i Domkirkens sogn 383, til sammen 978 døde, og i mange hus ble barna helt overlatt til seg selv etter at både moen og faren var døde. Initiativtakere var den danske lensherre Oluf Parsberg til Trondheims len og biskop Peder Jenssøn Schjelderup til Nidaros, og økonomisk bidro både Parsberg og Ytterøya kobberverk. Jentene ble sendt til Verkshuset som var en arbeidsanstalt for fattige kvinner, som ble opprettet i 1639 og fungerte også som oppfostringshjem for unge jenter og også gutter under fem år da det tok inn kvinner som livnærte seg ved tigging.

Formål

Etter fundatsen skulle skolen ta opp gutter som var for unge til å kunne lære seg et håndverk eller ta tjeneste. Det skulle hovedsakelig tas opp foreldreløse hittebarn, men det kunne også tas opp gutter hvor foreldrene var i live, om nøden var særlig stor. Barn so var født i byen skule ha fortrinnsrett, da det var det enkelte sogn som hadde ansvar for egne nødstedte, men særlig oppvakte gutter fra bygdene omkring hadde muligheter til å bli tatt opp om midlene strakk til.

Driften

Guttene fikk undervisning hos Katedralskolen. Kallenavnet hadde sin bakgrunn i at guttene gikk i grå vadmelsuniformer med blå oppslag og blå luer. Slik skilte de seg ut fra de øvrige guttene ved skolen som gikk i sort. Vadmelstoffet fikk hjemmet av Katedralskolen som fikk landskyld blant annet betalt i vadmel fra Vågå.

Virksomheten holdt først til i lånte lokaler hos residerende kapellan Michael Willadsen, men flyttet tidlig til et eget hus som ble innredet for dem, med stiftsprost og sogneprest til Domkirken, Mentz Christophersen Darre (1598–1657) som første forstander, like nord for domkirken, omtrent der hvor Katedralskolen ligger i dag. Det var på den tiden antakelig 10-12 gutter. Etter kort tid fikk de en tomt ved dagens Munkegata 7-11, hvor det ble oppført bygninger for formålet. Disse ble ødelagt i bybrannen i 1681, og stiftelsen mistet tomten og fikk en erstatningstomt på Kalvskinnet hvor det ble oppført en ny bygning. Biskop Peder Krog (1654–1731) sørget for at guttene i 1708 kunne flytte inn i Katedralskolens nye bygning sør for Østre gate, hvor de holdt til fram til 1734.

Virksomheten ble finansiert av almisser og milde gaver, den første forstanderen, Darre var en av de største bidragsyterne. Guttene gikk selv daglig rundt i byen med bøsser for å samle inn penger, og dette var den største enkeltinntekten. Byen var delt inn i syv deler, en for hver ukedag, og guttene gikk her og sang salmer og samlet inn almisser, i form av både mat og penger. Etter hvert fikk de større donasjoner hvor renteinntekten ga en mer stabil inntekt til driften. Darre ga et større beløp og renteinntekten av dette finansierte lønn til en såkalt hører, som ved inspeksjon passet på at guttene skikket seg vel lærte hva de skulle, gjerne ved daglige besøk.

Barnehuset ble i 1732 slått sammen med Blåskolen i en felles stiftelse for understøttelse av foreldreløse barn med navn Det Trondhjemske Waisenhus. I årene 1772-1773 ble dagens bygning (Waisenhuset) oppført på Blåskolens tomt.

Kilde

• lokalhistoriewiki.no