WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Arnold Dalen

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Arnold Dalen
Arnold Dalen (24.6.1931 i Ekne-), er sønn av

Arnold Dalen er professor emeritus ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han har utgitt en rekke bøker om språk og dialekter.

Han var guide i juni 2013 da Strinda historielag besøkte Falstadsenteret.

Sitat fra Trønder-Avisa 2011:

- Å ha svin på skogen brukes i Danmark om det å være forvirret, mens det her til lands betyr å ha noe å skjule. Uttrykket kommer av at det var populært å ha griser på utmarksbeite i de danske eikeskogene. Dette beitet var imidlertid underlagt reguleringer og begrensninger, så hvis noen tok seg til rette og slapp ut grisene ulovlig, skjønner man opphavet til uttrykket, sier Dalen.

Når vi først er inne på dyreriket, vil Dalen oppklare en misforståelse som har festet seg som et fast uttrykk i det norske språket.

- Det var ikke alltid like enkelt for nordmenn å forstå det danske språket, og misforståelser kunne lett oppstå. Slik ble uttrykket «ugler i mosen» til. Opprinnelig het det «ulver i mosen» på dansk, og mose betyr myr - altså ulver i myra. Ulver og ugler ble uttalt til forveksling likt, og feilen festet seg. Betydningen av at det er noe mistenkelig på gang, er den samme, men det er jo unektelig litt skumlere med en ulv som lurer i myra enn en ugle som gjemmer seg i mosen, humrer Dalen. Sopp og rosiner

Også uttrykket «å sprette opp som paddehatter» har dansk opphav, og har ingenting med amfibier med hodepryd å gjøre. En paddehatt er rett og slett et dansk ord for sopp, og da skjønner de fleste som har vært en tur i skogen det språklige bildet.

Nå trengte vi ikke til Danmark for å finne inspirasjon til alle uttrykkene våre, de kunne for eksempel stamme fra matfatet.

- «Rosinen i pølsa» kommer av skikken med å legge inn en rosin i enden av blodpølsene i gamle dager. Rosiner var eksklusiv vare og avslutningen på pølsa var derfor noe å se fram til og glede seg til, forklarer Dalen. I hoselesten ...

– Hva med de grønne hosene?

– Det kom av at grønn ble sett på som en lykkefarge, og en frier som ville innynde seg hos en kvinne gjorde trolig bedre lykke med grønne hoser (sokker) enn med svarte – en farge som representerte død og sorg, sier Dalen.

Da undertegnede gikk på videregående, var det en av mine medelever som trodde at det het å bli lurt oppi Stryn. Det gjør det som kjent ikke, men hva er stry?

Opphavet til dette uttrykket må vi også ta turen over Skagerak for å finne, skal vi tro Dalen:

– Stry er det norske ordet for blår, som betyr hamp på dansk. Opprinnelig var det snakk om å være som «en høne i blaar» hvis man havnet i vanskeligheter. Man kan jo da se for seg at høna ble puttet i en hampsekk eller havnet i en haug med hampfiller, og det er jo vanskelig å komme seg ut av for en høne.

– Men apropos blår – hva har dette med det å kaste blår i øynene på folk å gjøre?

– Trolig ingenting, da det høres lite logisk ut å kaste hamp i øynene på folk. Igjen må vi nok skylde på dårlig norsk språkøre. Uttrykket stammer trolig fra blåne, altså sky/tåke på dansk. Tryllekunstnere som skulle utføre triks, brukte ofte røyk for å skjule det de gjorde, og blåne ble senere til blår, sier Arnold Dalen. Tror ikke de forsvinner

Selv om opphavet til mange faste uttrykk og ordtak er ukjent for flere og flere, er ikke Dalen særlig bekymret for at de skal forsvinne fra språket.

– Jeg tror de fleste er såpass innarbeidet at de har festet seg. Så lenge folk vet hvordan de brukes og betydningen, er det av mindre betydning å kjenne til opphavet, mener den pensjonerte professoren.

Og om noen uttrykk skulle falle fra, kommer det alltids til nye. De fleste er knyttet til en bestemt tidsepoke, og vil følgelig være til dels uforståelige for folk fra yngre generasjoner eller innflyttere til Norge.

Det begynner for eksempel å bli en stund siden folk sto i kø for å kjøpe varmt hvetebrød, særlig i disse lavkarbotider ...

Artikler i Strinda-den gang da

  • "Bone" og "bypist" -det gamle strindamålet og forholdet til bymålet. Årbok 2004