WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Arne Espelund

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Arne Espelund
Arne Espelund holder foredrag for Strinda historielag
Arne Espelund- dødsannonse
Arne Wang Espelund (11.10.1929- 14.8.2019) var utdannet sivilingeniør Bergavdelingen NTH 1955, og pensjonert professor i prosessmetallurgi ved NTNU. Han er kjent for sitt arbeid med å bevare minner om før-industriell jernproduksjon. Han er far til Karen Espelund.

Espelund har gjennom 30 år arbeidet for å dokumentere og utbre kjennskap om jernvinneanlegg og tidlig jernproduksjon i Norge. Dette arbeidet begynte som et skoleprosjekt ved Huseby skole i 1977. Han var med på etableringen av Mostadmark jernverks venner og var sentral i arbeidet med den internasjonale konferansen Jernframstilling i 2000 år i Budalen i 1991.

Espelund har også vært engasjert i arbeidet med å dokumentere kvernsteinbryting i Selbu, brunostens kulturhistorie og gjenutgivelse av skrifter av storelvdølen Ole Evenstad (1739–1806).

Han mottok Trondheim kommunes kulturpris i 1989; Sør-Trøndelag fylkes kulturpris i 1994; NTHs pris for populærvitenskapelig arbeid i 1995 og Rikard Berges pris for 2005.

Espelund drev Arketype forlag hvor han utga egne bøker. Han var engasjert i folkedans, som utøver, instruktør og skribent.

Arne Espelund var leder for Studentersamfundet i Trondhjem i 1953. Han var kommunestyrerepresentant for SF i Trondheim på 1950- og 60-tallet. Aktivt engasjement på ytre venstreside i norsk politikk

Arne Espelund forteller om keltisk/romersk jernalder i Trøndelag og kontakt med Romerriket.

Etter en periode i 1977 med prosjektarbeid ved Huseby skole, der jeg prøvde å lage jern av malm fra Raudmyra, seinere i Skogn ved samarbeid med Ivar Berre, fikk jeg NRK fjernsynet til å lage et innslag om jernvinna som skoleprosjekt. Under opptakene i Frolfjellet støtte vi på store slaggstykker, som ledet oss fram til funnet på Heglesvollen, som er det mest oppsiktsvekkende i vår del av verden, med nesten 100 tonn med slagg og et velorganisert sett av ovner og hustufter. Ved 14C-datering viste de seg seg å være rundt 2000 år gamle. Funnene gir mulighet for å oppklare samfunnsforhold i en fjern fortid. Arkeologene ved NTNU valgte å sette i gang forskningsgraving. I alt 6 steder har blitt undersøkt ved kortvarige og meget effektive utgravinger. Alle er nesten identiske i utforming. Et bilde av en storskalig produksjon av jern i perioden 300 før til 500 e. Kr med en teknikk, som var meget spesifikk og ga godt utbytte og jern av god kvalitet, er oppstått. Ovnene var beregna på gjenbruk. Trolig ble arbeidet ledet av storbønder som hadde treller for drift av ovnene, leiting etter myrmalm, vedhogst o.s.v. Storbøndene laget til sammen et laug, som sørget for at kunnskapen ble beholdt som en hemmelighet i en indre krets. Produksjonen foregikk i seterbeltet med mye myrlende og seintvoksende furu. Vi har fastslått at smelterne bare brukte furuved og ikke trekol. Furu brenner to ganger først unnviker gasser av tjære og harpiks og skaper et flammehav. Dette har de utnytta til å skape skorsteinsvirkning og trekk. Det oppstår trekol, som brenner i et trinn nr.2. Det vi finner ved anleggene er fint murte slaggroper, fylt av slagg fra siste smelting. Over bakken var det ei sjakt av brent leire, som er brutt opp i små stykker. Størkna slagg viser at slaggen kom i små porsjoner inntil gropa var full med 150 kg. slagg. På toppen av slaggen må det ha vært fast jern, i form av lupper av vekt på opp i mot 100 kg. Slik smelting var i gang til rundt år 500, da en pest og hungersnød rammet Europa . Det blir en pause i produksjonen inntil en ny metode blir tatt i bruk på 800-tallet. Da oppstår kolmilebrenning, og smeltinga baserer seg på trekol og bruk av blåsebelger. I Østerdalen blir en tredje teknikk, beskrevet av Ole Evenstad i 1782, tatt i bruk på 1400-tallet. Det er stor likhet mellom slaggropene hos oss og i den romerske provinsen Noricum, noe som fører til tanker om kontakt mellom Trøndelag og Middelhavskulturen. Vår teknikk ble bevart som en hemmelighet overfor fremmede.

Se også


Kilde

  • 1. Wikipedia
  • 2. Minneord Adressa 11. september 2019

Eksterne lenker