WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Andreas Claussen
Høyesterettsadvokat og riksmeglingsmann Andreas Claussen (4.7.1883 i Trondhjem - 24.10.1957 i Trondheim) var sønn av hotelleier i Trondhjem Peter Albert Claussen (1854-1920) og Cecilie Ingbertine Debes (1852-1931).
Gift 12. 9.1916 i Oslo med Annie Amalie Schaanning (11.07.1892- 30.07. 1965), datter av skifteforvalter Christian Knudtzon Schaanning (1855–1923) og Arnolda von Westen Sylow Müller (1859–1944).
5 barn: Arnolda Elisabeth (Elsa) (1917- 1980), Cecilie (1919-2010), Peter Andreas Claussen (1920- 1984), Annie Schaanning Gisvold (1923-2005), Birthe Marie Wahl (1928-).
Andreas Claussen var en av de fremste norske skrankeadvokater i mellomkrigstiden og årene etter den annen verdenskrig. Som riksmeglingsmann 1931–46 kom han til å sette preg på en viktig fase i denne institusjonens historie.
Claussen vokste opp i Trondheim, hvor hans foreldre drev byens fornemste hotellbedrift, Britannia Hotel (grunnlagt 1870 av moren Cecilie I. og hennes første ektemann Andreas Olaus Myhre) som døde i 1878. Han tok examen artium 1902 ved Aars og Voss skole i Kristiania, begynte deretter å studere jus og ble cand.jur. 1907. Etter en periode som dommerfullmektig i Orkdal og et halvt års studieopphold i Paris etablerte han egen sakførerpraksis i Trondheim 1910. Han ble høyesterettsadvokat 1924. I kompaniskap med Otto Grundtvig fra 1929-32. Fra 1936 drev han sin praksis i kompaniskap med Reidar Selmer (Henry Rinnans forsvarer) og med sønnen Peter Andreas Claussen fra 1949.
Andreas Claussen var som skapt for advokatgjerningen, og han kom til å tilhøre eliten blant norske advokater. Han var beskikket som fast forsvarer ved Gulating og Frostating lagmannsretter 1922–47 og aktor i Trondheim byrett 1947–53. Claussen var ikke advokaten med den grundige forberedelse eller den vidløftige utlegning, men hans grep på sakene og hans knappe form var effektiv. Formuleringsevne og replikkstyrke var hans kjennemerke, og han stod for høy advokatkunst. Han var meget velkommen i Høyesterett, og det ble sagt: “Det er morsomt i Høyesterett når du møter!”
Claussen var også advokat for Trondheim kommune, og her kom hans knappe form til sin rett. Når rettslige spørsmål ble oversendt til uttalelse, kom ingen lang utredning, men en kort påtegning som gav det riktige svar.
Andreas Claussen var riksmeglingsmann fra 1931 til 1946. Med sin sjarm og sitt smil var han meget velegnet for dette oppdraget. En meget tung megling gikk en gang langt ut over natten. Claussen nedla da røkeforbud for alle andre møtedeltakere enn seg selv. Det gav raskt løsning!
Claussen var aktiv i Venstre og tilhørte den sosialradikale fløy. Som medlem av Trondheim bystyre 1929–31 og 1947–53 fikk han glimre som debattant. Han var formann i flere kommunale utvalg og også i Hypotekbankens styre i Trondheim.
I de første, dramatiske ukene etter den tyske okkupasjon av Norge 1940 oppnevnte fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Johan Cappelen, et midlertidig administrasjonsorgan, Sentralkomiteen i Trondheim, med Andreas Claussen som leder. Sammen med fylkesmannen og byens ordfører Ivar Skjånes skulle han styre byen mens kontakten med sentralmyndighetene var brutt, og bl.a. sørge for at arbeids- og næringslivet ble holdt i gang. Cappelen og Skjånes ble avsatt av nazimyndighetene samme høst, mens Claussen fortsatte sin advokatpraksis og deltok i organiseringen av den sivile motstand i byen inntil han ble arrestert i mars 1942. Han satt i Falstad fangeleir ved Levanger og senere på Grini til mai 1945.
Som ung var Andreas Claussen skøyteløper, han var Norgesmester i kunstløp i 1901. Han var i en årrekke formann i Trondhjems Skøiteklub, i perioder også i Norges Skøiteforbund og Nordisk Skøiteforbund. Sin kanskje største meglingsinnsats gjorde han 1945, da Norges Landsforbund for Idrett og Arbeidernes Idrettsforbund gikk sammen til Norges Idrettsforbund. I 1949 var Claussen, sammen med bl.a. den britiske filosofen Bertrand Russell, blant de overlevende fra havariet med sjøflyet Bukken Bruse ved Hommelvik i Trondheimsfjorden.
Claussen hadde en rekke styreverv i det lokale næringsliv i Trondheim, bl.a. styreformann i A/S Trondhjems Cementstøperi & Entreprenørforretning , Trondhjems Kullkompagni A/S, Trondhjems Preservering & Co. og Norske Forenede Forsikring A/S. Han var også ordfører i representantskapet i Trøndelag Teater. Han var ordfører i Klubselskabet Harmonien fra 1924 til 1927.
Andreas Claussen ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden 1935.
Annie Amalie Gisvold forteller;
Claussen vokste opp i Trondheim, hvor hans foreldre drev byens fornemste hotellbedrift, Britannia Hotel (grunnlagt 1870 av moren Cecilie Ingebertine og hennes første ektemann Andreas Olaus Myhre, som døde i 1878. Hun var altså 26 år, hadde 2 små barn og Britannia var under større ombygging, som hun styrte med.
Om sin mor skrev Andreas Claussen i sine private memoarer: " Om Britannia skal jeg berette senere men vil her nævne, at da Myhre døde (jeg er forresten opkaldt efter ham) stod han midt op i en stor utvidelse nemlig bygningen av det stenhus, som er den vestligste halvdel av den nuværende store bygning. Det var ikke greit for mor som ung enke at stelle med dette, men hun greiet det fint, ogsaa det at ordne med det financielle, hvori daværende Orsakfører Hartvig Dahl (far til advokat Einar Dahl) hjalp hende. Som senere skal berettes blev han en dyr mand for far ved skifteopgjøret efter Myhre.
Mor blev den 16/9 1882 gift med far som fra da av deltok i arbeidet i hotellet. Han hadde væsentlig med indkjøpene at gjøre og ansættelse av manlig personale. Det var mor som i virkeligheten administrerte det hele. Hun var med paa alt og hadde et øie paa hver finger. Hun nedla et vældig arbeide fra morgen til kveld. Hun hadde ledelsen av kjøkkenet hvor hun deltok i det daglige arbeide fra tidlig om morgenen til sent paa kveld. Hun krevet meget av folkene, var streng i sine krav til orden og renslighet. Det var ikke altid samarbeidet mellem hende og særlig de tyske kokkene gik knirkefrit. En av dem sa engang i sinne til hende: "De er kjendt over hele Hamburg". Hotellet fik efterhaanden et utmerket navn, og hadde stjerne i Baedeckers tyske reisebok, noget som ansaaes som en stor utmærkelse. ..."''
Kilde
- 1. Sverre M. Halbo. Norges advokater og sakførere 1932
- 2. Terje Herrem. Store norske leksikon
- 3. Hvem er hvem 1950
- 4. Olaus Schmidt. Klubselskabet Harmonien 1813-1963
- 5. Meddelelser fra Annie Amalie Gisvold