WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Amalienborg

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Amalienborg
Widerøe flyfoto 1953
Amalienborg, gnr 21/7, ligger øst for Grilstad fabrikker og var opprinnelig tre husmannsplasser under gården Nervik-Åsmark, Sandhaugen og Minerplassen.

Plassene ble i 1804 kjøpt av prostinne Anna Margreta Hagerup. Etter henne overtok byfogd Jonas Udbye den sammenslåtte eiendommen. Deretter, fra 1825, var bakermester Samuel Strøm eier, og det var han som ga stedet navnet Amalienborg etter sin hustru.

I 1838 ble Svend Stenersen eier, men solgte i samme år til jomfru Wenche Rebekka Garmann, som i 1844 solgte til Anders Johnsen Gjervan. Han eide også Petersborg. etter han var det enken Maren Pedersdatter og sønnen Petter Gjervan eiere til 1856, da Rasmus Amundsen Kvaal ble eier. Senere eiere ble Ole Olsen Aas fra 1864, Iver Mathias Mathiesen fra 1871 og Lorents Moxness fra 1889.

Hovedbygningen er en trønderlån med veranda i sveitserstil, bygget omkring 1850, som fremdeles står.

Åsmark-parsellen ble i 1886 fradelt eiendommen av daværende eier, enkefru Karen Mathiesen, og overtatt av hennes sønn, historikeren Henrik Mathiesen. Den fradelte parsellen fikk navnet Fagrabrekka og utgjør i dag Kvernveien 11c.

Moxness solgte i 1900 til Johan Rian og enkefru Beret Nilsen som i 1904 ble gift med Joh. A. Clausen. Rian og Clausen solgte i 1909 til Hilmar A. Ågård, som igjen solgte til Bersvend Amdal.

I 1921 solgte B. Amdals arvinger til Karl Einarsen Bandlien (1884-1961). Sønnen, kirketjener Kristian Bandlien (8.7.1918 i Bratsberg - 28.6.1985) overtok i 1950. Han ble i 1943 gift med Asbjørg Olsen (25.12.1918 i Trondheim-30.1.2002). Barn: Kåre (1944), Harald (1947-2006), Tore (1950).

I 1981 overtok sønnene til Kristian Bandlien i fellesskap. Gården ble utstykket tiltomter for eneboliger. Gården ble i 1998 overtatt av Morten Heim og Anne Mette Knutsen det verneverdige området på 2 mål med våningshus og stabbur fra 1825-27 og sommerhus/kårbolig fra 1900.

Kart over Ranheim

Kartet viser utviklingen i området etter 1945, men før utstykkingen til boliger begynte..

Litteratur

  • Karl H. Brox og Øivind Leren «Langs Ladestien fra Ladehammeren til Være»

Kilde

  • 1. Karl H. Brox og Øivind Leren «Langs Ladestien fra Ladehammeren til Være»
  • 2. Trondheim byleksikon
  • 3. Strinda bygdebok 1. bind
  • 4. Årbok 2009. Ranheim Bydels Museums Historielag

Eksterne lenker