WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Aasta Overvik

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Aasta Overvik
Aasta Overvik hadde brødutsalg og melkeutsalg i Korsgata 12
Gatebilde fra Korsgata ved nr 13
Aasta Overvik-biografi
Aasta Overvik-omtale

Melkeselgerske Aasta Overvik (20.9.1899 i Åsen- 20.9.1971 i Trondheim) var datter av jernbanearbeider Gunder Thomasen (1871-) fra Selbu og Severine Edvardsdatter Høyem/Hojem (1877-) fra Hammer.

Aasta Overvik var ugift. I 1910 finner vi henne som innepike på gården Skogen sammen med familien Hegge. I 1920 er hun innepike i Randaberg hos evangelisten Johannes Daasvand.

Hun hadde bosted og utsalg i Korsgaten 12 fra begynnelsen av 1920-årene.

Steinar Lumholtz Gulbrandsen forteller om Aasta Overvik og brødutsalget hennes i Korsgata 12:

Aasta huskes som ei dame i 60-årene. Lita, grå, bebrillet og med en livslang midtskillfrisyre med hale eller knute bak. Hun ble født 20.9.1989 i Åsen, Levanger av den 22 år gamle og senere sypiken Sverine Edvardsdatter Hojem. Hun hadde mange odds i mot seg. Ble satt bort som barn hos gårdbrukerfamilien Hegge på Skogen gård, ingen utdanning og startet arbeidslivet tidlig i et mannsdominert samfunn.

På gårder rundt begynnelsen av 1900-tallet må man anta at barnearbeid og plikter var vanlig. Det er mulig å forestille seg at hun mer eller mindre startet arbeidslivet som 10-åring. Mange jenter av landsens byrd endte opp som hushjelpere. I perioden 1916-18 var hun hushjelp hos Ivar og Martha Sandnes. I 1920 er hun registrert som innepike hos sekretæren i Kinaforbundet Johannes Daasvand og hustru Othelia.

Aasta satt neppe med hendene i fanget for de periodene som ikke kan tidfestes, men 24 år gammel i 1923 åpnet hun et utsalg i Korsgata 12 som også var en del av leiligheten hennes. Året etter er hun registrert som mælkeselgerske. For å gjøre et sprang fram til 60-tallet i samme lokale, huskes hun best for boller og brød. Dette varte i hele 45 år fram til 1968 da det daværende NTH (NTNU) og staten ekspropierte strøket. Dersom man legger til grunn at arbeidslivet startet for henne ved 10-årsalderen holdt hun det gående i 59 år hvorav 45 av de som selvstendig næringsdrivende i sitt beskjedne lokale i Korsgata. Hun ble omtalt i samtiden som ei mø. Språket endrer seg, og begrepet høres sjeldent i dag. Her var det myntet på at hun forble ugift og barnløs.

Sjarmerende detaljer fra hennes virksomhet var at man fikk kjøpe halve brød og solgte også dobbelstekte brød. Ser at et søk på slike brød, omtales dobbelstekte brød som dobbelt så gode. Når kundene handlet litt mer enn et brød, og hoderegning ikke strakk til, ble emballasje brukt som skrivepapir. I en annen tid med mindre kjøpekraft ble utsalget til Aasta brukt som et sted for solidaritet og omtanke. Da en 3- barnsfar i nabohuset døde på bærtur i Meldal 4.9.1966 ble det lagt ut liste hos Aasta der folk kunne skrive seg på og donere 15-20 kroner til enka og de 3 mindreårige barna. 20 1966 kroner høres lite ut men verdien i dag er 244 kroner. Man fikk kjøpt mye for 20 kroner i 1966.

Aasta var glad i kaktuser og i detmidtre vinduet hadde hun en bl.a, en kaktus som ble foret med sukkerbiter som sakte men sikkert blefortært av kaktusen. Hun var ikke grådig på sukkerbitene og hun la på nye hele tiden. Den dag i dag undres det på hva for en kaktus det var.

Arkitekt Sverre Pedersen og noen studenter har velsignet oss med bilder fra Korsgata tatt tidlig på 1950- tallet. På det vedlagte bildet ser vi på tverrenden av bygget inngangen til Aasta’s utsalg. Det er mest sannsynlig ei nysgjerrig Aasta som står i døra. Det var ikke hver dag en delegasjon med fintfolk med arkitektbriller, skisseblokk og fotoapparat kom for å inspisere bebyggelsen. På et annet foto kan man se barn til venstre i bildet delvis skjult bak et hushjørne. Det ansees for temmelig sikkert at dette er rett utenfor utsalget til Aasta.

Aasta ga barna i strøket en ekstra dimensjon vinterstid. For bakerivarer var Brødfabrikken A/S leverandør. Sjåføren var Arne Tellefsen født i 1907. Far til fiolinisten Arve Tellefsen, som alltid rygget seg inn mot porten vi kan se på bildet av nr. 12. Der oppholdt barna seg irende av spenning i salig tro på at han ikke skulle oppdage broisingen. Sannheten var at han bare lot barna broise, og det var en kamp om å få plasstil barnehendene på de broisevennlige støtfangerne som biler hadde på den tiden. På grunn av broisevennligheten fikk han av noen tilnavnet Snillisen.

Aasta døde i 1971 på samme dato som hun ble født og fikk 3 år som pensjonist etter en nærmere 60 år i arbeidslivet. Hun var ikke den eneste kvinnen, men hun hun var en hverdagshelt som har fått for lite oppmerksomhet for det hun presterte i livet med sin styrke og utholdenhet. Vi må heller ikke glemme hennes langvarige innsats for rusomsorgen i Trondheim og gjennom Norsk luthersk misjonsssamband som iblandet religion også handlet om omsorg for mennesker i andre land. I likhet med mange andre burde hun også fått en medalje.

Se også

Kilder