WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Vikerauntjønna

Fra WikiStrinda
Revisjon per 27. mar. 2017 kl. 15:12 av Torbjorn (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Sæterbakken. Vikerauntjønna til høyre i bildet. 1953
Rotonbehandling Vikerauntjønna 2014
Foto: adressa.no

Vikerauntjønna, vannforekomst nr 123-38062-L, er et vann nordvest for Litlvatnet, nord for Vikaraunet; 182 m.o.h. Vannet har avløp via Rønningsbekken nordover til Strindfjorden ved Ranheim.

I gamle dager ble det saget is på tjønna. Isen som ble brukt i husholdningen for å holde matvarene ferkest mulig.

Vikerauntjønna var også vannkilde til kraftverk og var en drikkevannskilde. Fra 1920 til 1995 fikk gårdene Overvik og Tesli Nedre og Tesli Øvre vann herfra. Det fikk også Fortuna Østre en periode


Alt liv ble drept i tjønna i 2014

Miljødirektoratet ga grønt lys for rotenonbehandling av tjønna i 2014. Hensikten var å forhindre spredning av mort til drikkevannskilden Jonsvatnet, som ligger bare 250 meter unna.

Spredningsfaren var vurdert som akutt, og mort kan påvirke drikkevannskvaliteten negativt. I denne saken mente Miljødirektoratet dette hensynet veide tyngre enn de skadene rotenonbehandlingen påførte naturmangfoldet i Vikerauntjønna. Kommunen søkte om å få bruke 300 liter rotenon, og behandlingen skjedde i september 2014. Det var Veterinærinstituttet (VI) som gjennomførte behandlingen for Trondheim kommune.

Etterundersøkelsene gjennomført av NTNU Vitenskapsmuseet i 2015

Utdrag fra sammendraget av etterundersøkelsene:[1]

«Rotenonbehandlingen har generelt sett hatt liten eller ingen effekt på den delen av det biologiske mangfoldetsom vi har artsidentifisert. Fraværet av fisk kan ha gitt rom for etablering av flere arter invertebrater, men entetthetsøkning kan også ha medført at de fåtallige artene lettere fanges opp i prøvene.Edelkreps overlevde behandlingen i et større antall; totalt ble det registrert 85 individer i 2015, noe som gav4,25 individer pr. teine. Gjennomsnittslengden var 113 mm og kjønnsfordelingen i fangsten viste dominansav hanner i forholdet 71/29 %. Det ble registrert flere eggbærende hunner.De to amfibieartene buttesnutefrosk og nordpadde ble registrert med både voksne individer, eggklaser/eggstrenger og larver i tjønna etter behandling. Rotenonbehandlinga har etter alt å dømme hatt liteninnvirkning på amfibiene.»

Referanser

  1. Pål AdolfsenProsjektleder/biolog, Bekjempelse av Gyrodactylus salaris

Kilde

  • Trondheim byleksikon
  • Strinda historielag
  • Bydelsavisa Strinda 24. september 2014

Litteratur

  • Strinda historielag. Strinda den gang da. Årbok 2005

Eksterne lenker