WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Forskjell mellom versjoner av «Vikerauntjønna»
m |
|||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
__NOTOC__ [[Bilde:seterbakken.jpg|thumb|250px|Sæterbakken. Vikerauntjønna til høyre i bildet. 1953]][[Bilde:Rotonbehandling Vikerauntjønna.JPG|thumb|250px|Rotonbehandling Vikerauntjønna 2014<br />Foto: adressa.no]]'''Vikerauntjønna''', vannforekomst nr 123-38062-L, er et vann nordvest for | __NOTOC__ [[Bilde:seterbakken.jpg|thumb|250px|Sæterbakken. Vikerauntjønna til høyre i bildet. 1953]] | ||
[[Fil:Vikarauntjønna.JPG|miniatyr|250px|Vikerauntjønna sett mot øst 29. juli 2014. <br /> | |||
Foto: Gaute Kjærstad.]] | |||
[[Bilde:Rotonbehandling Vikerauntjønna.JPG|thumb|250px|Rotonbehandling Vikerauntjønna 2014<br />Foto: adressa.no]]'''Vikerauntjønna''', vannforekomst nr 123-38062-L, er et vann nordvest for [[Litlvatne]], nord for Vikaraunet; 182 m.o.h. Vannet har avløp via [[Rønningsbekken]] nordover til [[Strindfjorden]] ved [[Ranheim]]. | |||
I gamle dager ble det saget is på tjønna. Isen som ble brukt i husholdningen for å holde matvarene ferkest mulig. | I gamle dager ble det saget is på tjønna. Isen som ble brukt i husholdningen for å holde matvarene ferkest mulig. | ||
Vikerauntjønna var også vannkilde til kraftverk og var en drikkevannskilde. Fra 1920 til 1995 fikk gårdene [[Overvik]] og [[Tesli Nedre]] og [[Tesli Øvre]] vann herfra. Det fikk også [[Fortuna Østre]] en periode | Vikerauntjønna var også vannkilde til kraftverk og var en drikkevannskilde. Fra 1920 til 1995 fikk gårdene [[Overvik]] og [[Tesli Nedre]] og [[Tesli Øvre]] vann herfra. Det fikk også [[Fortuna Østre]] en periode. | ||
== Alt liv ble drept i tjønna i 2014 == | == Alt liv ble drept i tjønna i 2014 == | ||
| Linje 22: | Linje 24: | ||
(VI) som gjennomførte behandlingen for Trondheim kommune. | (VI) som gjennomførte behandlingen for Trondheim kommune. | ||
== NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte i 2015 etterundersøkelser i Vikerauntjønna == | |||
Utdrag fra sammendraget av etterundersøkelsene:<ref>Pål AdolfsenProsjektleder/biolog, Bekjempelse av Gyrodactylus salaris</ref> | |||
<blockquote>«Rotenonbehandlingen har generelt sett hatt liten eller ingen effekt på den delen av det biologiske mangfoldetsom vi har artsidentifisert. Fraværet av fisk kan ha gitt rom for etablering av flere arter invertebrater, men entetthetsøkning kan også ha medført at de fåtallige artene lettere fanges opp i prøvene.Edelkreps overlevde behandlingen i et større antall; totalt ble det registrert 85 individer i 2015, noe som gav4,25 individer pr. teine. Gjennomsnittslengden var 113 mm og kjønnsfordelingen i fangsten viste dominansav hanner i forholdet 71/29 %. Det ble registrert flere eggbærende hunner.De to amfibieartene buttesnutefrosk og nordpadde ble registrert med både voksne individer, eggklaser/eggstrenger og larver i tjønna etter behandling. Rotenonbehandlinga har etter alt å dømme hatt liteninnvirkning på amfibiene.»</blockquote> | |||
== Referanser == | |||
{{referanser}} | |||
== Kilde == | == Kilde == | ||
*Trondheim byleksikon | *Trondheim byleksikon | ||
*Strinda historielag | *Strinda historielag | ||
*Bydelsavisa Strinda 24. september 2014 | *Bydelsavisa Strinda 24. september 2014 | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
*Strinda historielag. Strinda den gang da. Årbok 2005 | *Strinda historielag. Strinda den gang da. Årbok 2005 | ||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
*[http://vann-nett.nve.no/innsyn/ Vann-Nett] | *[http://vann-nett.nve.no/innsyn/ Vann-Nett] | ||
*[http://www.strindahistorielag.no/mai.htm Strinda historielag om is-saging] | *[http://www.strindahistorielag.no/mai.htm Strinda historielag om is-saging] | ||
*[https://www.ntnu.no/documents/10476/1262347829/2015-7+Rapport+Vikerauntj%C3%B8nna.pdf/84522974-5491-4d32-8bc8-a5dfa0b7bddf Etterundersøkelsene gjennomført av NTNU Vitenskapsmuseet i 2015] | |||
[[Kategori:1920]] | [[Kategori:1920]] | ||
[[Kategori:Bekker og dammer i Strinda]] | [[Kategori:Bekker og dammer i Strinda]] | ||
Revisjonen fra 27. mar. 2017 kl. 15:45
Vikerauntjønna, vannforekomst nr 123-38062-L, er et vann nordvest for Litlvatne, nord for Vikaraunet; 182 m.o.h. Vannet har avløp via Rønningsbekken nordover til Strindfjorden ved Ranheim.
I gamle dager ble det saget is på tjønna. Isen som ble brukt i husholdningen for å holde matvarene ferkest mulig.
Vikerauntjønna var også vannkilde til kraftverk og var en drikkevannskilde. Fra 1920 til 1995 fikk gårdene Overvik og Tesli Nedre og Tesli Øvre vann herfra. Det fikk også Fortuna Østre en periode.
Alt liv ble drept i tjønna i 2014
Miljødirektoratet ga grønt lys for rotenonbehandling av tjønna i 2014. Hensikten var å forhindre spredning av mort til drikkevannskilden Jonsvatnet, som ligger bare 250 meter unna.
Spredningsfaren var vurdert som akutt, og mort kan påvirke drikkevannskvaliteten negativt. I denne saken mente Miljødirektoratet dette hensynet veide tyngre enn de skadene rotenonbehandlingen påførte naturmangfoldet i Vikerauntjønna. Kommunen søkte om å få bruke 300 liter rotenon, og behandlingen skjedde i september 2014. Det var Veterinærinstituttet (VI) som gjennomførte behandlingen for Trondheim kommune.
NTNU Vitenskapsmuseet gjennomførte i 2015 etterundersøkelser i Vikerauntjønna
Utdrag fra sammendraget av etterundersøkelsene:[1]
«Rotenonbehandlingen har generelt sett hatt liten eller ingen effekt på den delen av det biologiske mangfoldetsom vi har artsidentifisert. Fraværet av fisk kan ha gitt rom for etablering av flere arter invertebrater, men entetthetsøkning kan også ha medført at de fåtallige artene lettere fanges opp i prøvene.Edelkreps overlevde behandlingen i et større antall; totalt ble det registrert 85 individer i 2015, noe som gav4,25 individer pr. teine. Gjennomsnittslengden var 113 mm og kjønnsfordelingen i fangsten viste dominansav hanner i forholdet 71/29 %. Det ble registrert flere eggbærende hunner.De to amfibieartene buttesnutefrosk og nordpadde ble registrert med både voksne individer, eggklaser/eggstrenger og larver i tjønna etter behandling. Rotenonbehandlinga har etter alt å dømme hatt liteninnvirkning på amfibiene.»
Referanser
- ↑ Pål AdolfsenProsjektleder/biolog, Bekjempelse av Gyrodactylus salaris
Kilde
- Trondheim byleksikon
- Strinda historielag
- Bydelsavisa Strinda 24. september 2014
Litteratur
- Strinda historielag. Strinda den gang da. Årbok 2005