WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i Strinda kommune og Trondheim kommune.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Trøndelagsutstillingen 1930

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Trøndelagsutstillingen30001.jpg
Trøndelagsutstillingen 1930 ble arrangert på Nidarø og Skansen 1. juni til 5. oktober i 1930.

Inne på utstillingsområdet var det en stor festplass med paviljonger og haller. Den største av dem var sangerhallen. Innimellom alle disse bygningene var det passasjer nesten som gater, og over Nidelva fra Nidarø til Ila kirke var det bygd en gangbru. Fra utstillingsområdet på Nidarø kunne en gå over denne brua og videre på en annen "utstillingsbru" over Kongens gate, og videre ned til Skansen-området hvor Fiskeriutstillingen lå. Her lå også polarskuta "Fram".



Åpningsdagen

Kong Haakon VII åpner utstillingen.
Bilde fra Vibecke Knudtzons album.
Kong Haakon VII åpnet utstillingen 1. juni.

I samme øieblikk Kongen erklærte Trøndelagsutstillingen åpnet, gikk utstillingens flagg-, det vakre blå med Trondhjemsrosen i sølv til topps.
Samtidig blåstes fanfarer fra tårnene, og tunge kanonskudd drønnet fra et feltbatteri fra Dronningens bastion.
Ennu en gang brøt bifallsstormen løs, man ropte hurra og viftet med hatter og lommetørklær, og alle faner løftedes.
Da jubelen omsider la sig, inntoner divisjonsmusikken «Ja, vi elsker» og fedrelandssangen klinger unisont og kraftig fra de mange tusen struper.
Sangerforbundet — flere hundre mann — og divisjonsmusikken fremførte så på en fortreffelig måte Griegs betagende «Landkjenning».
Da de siste toner stilnet av, steg det myriader av små ballonger bærende norske flagg tilværs.
Og så braket fyrverkeriet løs, en øredøvende larm. fløitende raketter, skudd, soler, bomber og granater.
Fyrverkeriet blev en morsom og effektfull avslutning på den strålende fest.
Hans Majestæt trakk sig nu tilbake, og publikum fordelte sig litt på det store område, og alle restauranter fyltes i en fart.
Under hele høitideligheten kretset flyvemaskiner over utstillingsområdet. For de mange som ikke kom inn på selve festplassen, var det opsatt høittalere rundt om på området, så alle kunde følge begivenhetene på avstand.
Ledsaget av hovedstyret så nu Kongen med følge hele utstillingen. Alt måtte han se, og det fantes neppe den krok han ikke var innom.
Efterhvert som Kongen hadde forlatt en av hallene, fikk publikum slippe til, og snart var det fullt overalt.
Samtidig som flagget heistes, sattes alle motorer og maskiner som var utstillet, igang, og det var en levende utstilling man fikk se allerede første dag. [1]

Bildene er utlånt av Knut Lambrigt Vik

Antall besøkende

Oversiktsplan
Roar Tønseths premierte utkast
Sverre Pedersens premierte utkast

Vi har ingen kilder som forteller nøyaktig hvor mange som besøkte utstillingen, men i sin tale på avsluttningsdagen 5. oktober sa hovedstyrets formann Olav Bergersen:
”Antallet av besøkende har iallfall overskredet millionen”.

Billettinntektene var totalt på kr 598.543,01 (dagsbilletter, korttidskort, partoutkort etc). Inngangsbilletten var på kr 1,00 for voksne og kr 0,50 for barn. Man regner med at 25-30.000 besøkte utstillingen siste dag. Trondheim (egentlig Nidaros) hadde i 1930 ca. 55.500 innbyggere og Strinda ca. 17.500.


Plassering av utstillingen

Det ble arrangert en idékonkurranse om hvor utstillingen skulle legges. Det ble uttrykkelig sagt at forutsetningen måtte være at utstillingens område ikke måtte være oppdelt, men innrettet slik at var en kommet inn på utstillingens område, hadde man adgang til det hele. Professor Sverre Pedersen vant førstepremien for et utkast med Thomas Angells Stiftelsers eiendom på Øya som plass for hovedutstillingen og Skansen som plass for fiskeriavdelingen, og slik arrangert at begge disse avdelinger var forbundet med bro over Nidelva og viadukt over Kongens gate. Tomta på Nidarø som Trøndelagsutstillingen fikk leie var på ca. 65 mål.


Arktitektkonkurransen

Etter at det ble bestemt at utstillingen skulle ligge på Nidarø og Skansen, ble det utlyst en arkitektkonkurranse om utstillingens utforming. Konkurransen var bare åpen for trønderske arkitekter. I utlysningen angis det hvilket terreng utstillingen råder over, hvilke bygninger som fins i terrenget, hvilke av disse som kan rives, benyttes eller flyttes.

Det ble forutsatt at det skulle være uhindret forbindelse mellom avdelingene på Nidarø og Skansen, slik at det måtte bygges en provisorisk bro over Nidelva ved Ila kirke og en viadukt over Kongens gate, og at hovedinngangen til utstillingen skulle ligge i nærheten av Ila kirke og bi-innganger ved Klostergata og ved Skansen. Innleveringsfristen ble satt til 7. mars 1929.

Ved fristens utløp var det kommet inn 11 utkast. Juryen tok straks fatt på bedømmelsen av utkastene og hadde sin enstemmige innstilling til hovedstyret ferdig 18. mars 1929. I møte i hovedstyret vedtok dette enstemmig juryens innstilling, som da blev offentliggjort. Etter denne ble arkitekt Roar Tønseths utkast «Lystleir» lagt til grunn for utstillingsarrangementet på Nidarø, og arkitekt Sverre Pedersens utkast «Syng mig hjem» for utstillingen på Skansen, og de to arkitektene ble ansatt som utførende arkitekter for henholdsvis Nidarø- og Skansenavdelingen.


Byggearbeidet

TUbygg2.jpg
Tubygg1.jpg

Det første arbeidet i terrenget startet 14. august 1929, og i april 1930 var alle bygninger under tak.

Her vises antall arbeidere som i byggemånedene var sysselsatt ved utstillingen. I tallene er det ikke tatt med det antall som de enkelte utstillere beskjeftiget ved bygg av sine paviljonger, montering, maling, dekorasjon etc. av sine montre.


1929:
August.................33
September...........17
Oktober ...............41
November ...........52
Desember ...........51

1930:
Januar................89
Februar .............80
Mars ................130
April .................276
Mai ...................360
Juni ..................114

Bygningsmassen for hele utstillingen var på ca. 22.000m2 gulvareal. Byggeleder var Sverre S Klingenberg.


Utstillerne

Det deltok totalt 1927 utstillere.

Nidar
NOBØ


Avdeling Antall utstillere
Under de permanente avdelingene
deltok 1162 utstillere fordelt slik:
Produkter av og for jordbruk 19
Husdyr 1
Landsutstilling for gartneri og hagebruk 4
Skog og torvbruk 16
Husflid og husindustri 515
Huslig økonomi 19
Landsutstilling for maskiner for land-, hage- og meieribruk 44
Elektrisitet 16
Håndverk og industri 301
Landsutstilling for fiskeri 226
Norske Kvinners Nasjonalråd 1
For de temporære utstillerne
deltok 765 utstillere for delt slik:
Husdyr 289
Produkter av og for jordbruk 68
Landsutstilling for gartneri og hagebruk 229
Landsutstilling for meieribruk 100
Huslig økonomi (husmoruken) 60
Automobilutstillingen 19

I utgangspunktet var det tenkt utstillere bare fra Trøndelagsfylkene, men etter anmodning fra interesserte ble det utstillere fra hele landet, og utstillingen ble derfor en landsutstilling. Dermed ble dette første større mønstringen av landets næringsliv siden 1914.

Møter og stevner

Praktisk talt alt som het landsmøter og stevner i 1930 ble lagt til Nidaros under Trøndelagsutstillingen. Fra juni til september ble det holdt ca. 160 møter og stevner med ca. 24.000 deltakere.

Fornøyelsesavdelingen

TU6.jpg

På fornøyelsesavdelingen var det

  • Berg og dalbane
  • Radiobiler
  • Pariserhjul
  • Det muntre hjul
  • Vannrutsjebane
  • The Wip

Til slutt skal vi gjøre opmerksom på at den ting å drive en fornøielsesavdeling her i Trondheim viser sig å være en meget vanskelig sak. Det trønderske folkelynde er øiensynlig på dette område ganske anderledes innstillet enn f. eks. i Bergen og Oslo og i det hele tatt sydpå. Det var først når vi hadde storbesøk fra Bergen eller annetsteds sydfra — eller utlendinger — at det virkelig blev liv på fornøielsesavdelingen. Som eksempel kan nevnes at fornøielsesavdelingen hadde bl. a. enkelte attraksjoner som virkelig var de mest nervepirrende som kunde skaffes, men ikke kunde noen av oss se at dette virket noe særlig på trønderne. Enkelte av de attraksjoner som her oppe hadde ført en forholdsvis ubemerket tilværelse en 14 dages tid, blev eksempelvis engagert for et par dager i Drammen ved utstillingen der. Hele Drammens by stod på ende for å få sett dette, og det fortelles at fra Oslo reiste folk i tusenvis for å betrakte disse ting. [1]

Været

Trøndelagsutstillingen var heldig med været; fra første byggedag til utstillingens siste dag. En snøfri, mild vinter, hvor det ikke ble 1 times stans i byggearbeidet på grunn av uvær, snørydding eller andre hindringer, lite eller ingen tele i jorda, en tidlig vår som i en fart drev frem gress og blomster, så plener og blomsterbed stod i fullt flor til åpningsdagen, og sommeren strålende varm slik at den eneste ulempen ble å få rommene kjølige nok, og å få veier og plener vannet tilstrekkelig.

Makimumstemperaturer: [2]
Juni: 25,0
Juli: 28,2
August: 26,0
September: 17,0

I løpet av utstillingsmånedene kom det 178 mm regn, i følge private kilder regnet det om natta.

Økonomi

Trøndelagsutstillingen hadde en totalinntekt på kr 1.483.783 og en totalutgift på 1.498.679. Utstillingen gikk dermed med et underskudd på 14.896. Underskuddet ble dekket ved at bankene måtte dekke ca. kr 3500 og Trondheim kommune ca. kr 11500.

Bilder

Referanse

  1. 1,0 1,1 Sitat fra Trøndelagsutstillingen 1930. Offisiell beretning ved F. W. Rode 1931
  2. eKlima.met.no

Kilde

  • Trøndelagsutstillingen 1930. Offisiell beretning ved F. W. Rode 1931