WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Ranheim Arbeidsmannsforening

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk

Ranheim Arbeidsmannsforening ble stiftet 23. mars 1901 etter et foredrag av red. Angell-Olsen og Kalvaa i det gamle goodtemplarlokale. Foreningen var den første i sitt slag av cellulose- og papirfabrikkarbeidere, og den 54de avdeling stiftet i tilslutning til Norsk arbeidsmannsforbund.

Årsaken til at foreningen ble stiftet var ikke så mye misnøye med arbeidsforholdene som den agitasjon som ble drevet av «Ny Tid» i forbindelse med stiftelsen av Norsk arbeidsgiverforening, og framferden mot arbeiderne ved Røros verk. Verket hadde sagt opp tariffen og proklamert et lønnsnedslag på 10 % for alle arbeidere, også for de som bare hadde 20 øre timen.

Verket motiverte dette med at det foregående års overskudd var alt for lite, og hadde nå tenkt å spare inn kr. 50.000 i arbeidslønn. Norsk arbeidsgiverforening ga verket medhold i dette. På grunn av de nevnte skriverier om denne sak var det ganske godt oppmøte til Angell-Olsen's foredrag, mange hadde møtt av nysgjerrighet: Foredragsholderen behandlet både den faglige og politiske situasjon og dvelte særlig ved stiftelsen av Norsk Arbeidsgiverforening og Røros verks framferd mot sine arbeidere.

Etter at Ole Hågensen var valgt til dirigent ble det besluttet å stifte fagforening i tilslutning til Norsk arbeidsmannsforbund. Av de ca. 50 mann som var tilstede, tegnet 38 seg som medlemmer. Som styre ble valgt: Severin Saksvik, formann, Ole Hågensen, viseformann, Kr. Eriksen, sekretær, Johan Barstad, kasserer og som styremedlemmer Oluf Eggen, Martin Stokmo og Karl Olsen. På det neste møte, hvor den egentlige konstituering foregikk, meldte det seg noen flere så foreningen kunne starte med 42 medlemmer. Foreningen ble innmeldt i forbundet som halvtbetalende avdeling med en kontingent av kr. 0,60 pr. medlem og måned.

Medlemstallet steg ganske snart til 54, men begynte så å gå tilbake, og ved utgangen av året var det atter nede i 42. Frafallet fortsatte også i 1902 så medlemstallet var nede i ca. 30. Årsaken til dette var for en del den ekstrakontingent på 25 øre pr. uke som ble utliknet fra mai 1091 og varte til januar 1902.

Det var forresten en vanskelig tid å stifte fagforening. Ranheim Papirfabrikk eides av generalkonsul Kristoffersen, men da han gikk konkurs i 1899 ble fabrikken drevet for boets rekning. Arbeidsgiveren var altså et konkursbo. I 1902 ble fabrikken overtatt av Norges Bank, som holdt fabrikken i drift, antakelig for at det skulle bli lettere å få selge den.

Men det var dårlige tider for cellulosebransjen, og snart ble drifta i cellulosefabrikken innskrenket til bare å produsere den masse som papirfabrikken trengte, d.v.s. 7,5 tonn pr. døgn.

Akkordprisen i cellulosen ble forhøyet fra 25 til 40 øre pr. tonn, men fortjenesten sank allikevel til ca. kr. 3,00 pr. skift. Samtidig ble det foretatt et lønnsnedslag på 10% i papirfabrikken. Men arbeiderne ville ikke finne seg i dette og samlet seg til møte i fagforeningen. Alle arbeidere i papirfabrikken meldte seg nå inn i foreningen, og det ble opptatt forhandlinger med bestyreren av fabrikken. Bestyreren hadde imidlertid gode grunner for nedslaget. Det var dårlige konjunkturer, og Norges Bank forlangte at fabrikken absolutt måtte lønne seg, ellers ble den stoppet, og det måtte være bedre for arbeiderne å tjene noe enn å bli arbeidsløse. Arbeiderne måtte gi bestyreren rett i dette. De lavest betalte arbeidere fikk allikevel beholde sin lønn.

Men det ble i alle fall oppnådd å få arbeiderne i papirfabrikken organisert, og det ble alle stabile medlemmer. Allikevel steg ikke medlemstallet noe særlig, for ved en innskrenkning som ble foretatt i cellulosen ble omtrent 50 mann oppsagt, og av dem var flere medlemmer av foreningen. Det var mest yngre folk som ble oppsagt, og det var naturligvis helst de unge som meldte seg inn i foreningen. Etter innskrenkningen var det bare en og annen organisert blant arbeiderne i cellulosen og på tomtene, og ikke alle var stabile. Noen gikk nok inn i foreningen, men ikke flere enn det gikk ut. Medlemstallet var ved utgangen, av 1902 39, i 1903 og 1904 gjennomsnittlig 40.

Folkets Hus Ranheim ble kjøpt av Ranheim Arbeidsmannsforening i 1916. I dag er huset en stiftelse.

Ranheim arbeidere 1906__



Kilde

  • Ranheim Arbeidsmannsforening Norsk papirindustriarbeiderforbund avdeling 27 gjennom 50 år