WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Munkholmen

Fra WikiStrinda
(Omdirigert fra Nidarholm kloster)
Hopp til navigering Hopp til søk
Munkholmen sett fra syd (2005).
Foto: J. Morten Dreier Wikipedia
Munkholmen (ca. 1915)
Foto: Trondheim Byarkiv
Kommandantboligen på Munkholmen brukes nå som restaurant.
Foto: Wikipedia
Fyrlykt i 1884.
Foto:Minnebok for Trondhjem 1955

Munkholmen (norrønt Hólmr, Niðarhólmr) er en liten øy (13 dekar ) som ligger ca. 2 km utenfor Trondheim sentrum i Trondheimsfjorden . I sommersesongen er øya nå et populært utfartssted, med muligheter for bading og soling. Det går båt fra Trondheim ( Ravnkloa ). Munkholmen har imidlertid en rik historie og er fredet.

Man hører om Munkholmen i Snorre , der den heter Nidarholm og ble brukt som rettersted. Fram til reformasjonen var Nidarholm kloster på øya. På 1600-tallet ble navnet Munkholmen tatt i bruk, og Munckholm festning ble anlagt. Deler av festningen er i dag en severdighet. Festningen ble brukt som stats fengsel , og den mest kjente fangen som satt der, var Peder Schumacher Griffenfeld . Under andre verdenskrig bygde tyskerne faste luftvernstillinger på Munkholmen.

Historie

Rettersted før 1100

Før 1100-tallet skal øya som i dag kalles Munkholmen ha blitt brukt til rettersted. Det fortelles at Olav Tryggvason lot hodene til Håkon jarl og Trellen Kark bli satt på nidstang her i år 995 .

Kloster mellom 1100 og 1537

Nidarholm kloster rundt år 1300. Illustratør: Carl-Fredrik Keller

Nidarholm kloster. I følge islandske kilder ble benediktinerklosteret Nidarholm grunnlagt på øya av Magnus Berrføtt` s lendmann Sigurd Ullstreng omkring år 1100 . Munkeklosteret tilhørte Cluniacenserordenen og var viet St. Benedikt og St. Laurentius . Andre kilder hevder at det ble opprettet et kloster på Munkholmen allerede i 1028 av Knud den store .

Munkeklosteret ble etterhvert ganske mektig, det eide større jordområder på fastlandet, drev mølle på Ila og eget rederi og handel med England . Magnus Blinde ble viet til munk her; han var i klosteret mellom 1135 og 1137 . Gjennom middelalderen brant klosteret tre ganger, i 1210 , 1317 og siste gang i 1531 , rett før reformasjonen i 1537 . Nidarholm kloster var den siste katolske skanse i Norge, men erkebiskop Olav Engelbrektssons folk som var på øya overga seg til slutt.

Klosteret forfalt etter reformasjonen, øya ble brukt til beite og slåttemark for lensherrene på Kongsgården i Trondheim fram til den ble befestet på 1600-tallet . På denne tiden forsvant de siste restene av klosteret, og øya fikk navnet Munkholmen.

Festning mellom 1660 og 1825

Borggården er nå overbygd.
Foto: Wikipedia

Munckholm festning. Under Karl Gustav-krigene (to kriger mellom Danmark-Norge og Sverige mellom 1657 og 1660 ) ble Trondheim okkupert av svenskene, som befestet øya med et provisorisk kanonbatteri. I 1660 vant Danmark-Norge tilbake Trøndelag , og arbeidet med et permanent festningsanlegg ble påbegynt.

  • 1660 – 1661 : En enkel forsvarsmur med forsvarsverker i treverk og den første kommandantboligen ble bygget. Festningen ble utstyrt med 18 kanoner.
    Det var 60 knekter som arbeidet på holmen, som til sammen utførte 30.000 arbeidsdager. Hver 14. dag fikk de utlevert 12 tønner øl og drakk i løpet av denne tid 172 tønner.[1]


  • 1671 – 1674 : Det store sentraltårnet ble påbegynt. Indre tårn ble så å si ferdig.
    Blandt de mange ordrer som Ahlenfeldt utstedte i forbindelse med tårnbygningen var at Steinvikholm slott skulle raseres, og steinen brukes til materiale i Munkholmens tårn.
    Tiendejakten gjorde fra 10. juli til 10. oktober i 1671 13 reiser fra slottet til Munkholmen, og medtok for hver gang 120 lass stein.
    I 1672 gjorde Tiendejakten 36 reiser med stein, og 10 jækter tilhørende forskjellige bønder 239 turer. 60 nordlandsjækter gjorde også en rekke reiser mellem slottet og Munkholmen.
    I 1673 gjorde Tiendejakten 30 reiser, 14 jækter tilhørende bønder 129 turer. Som man forstår gikk det hardt utover erkebiskop Olav Engelbrektssons slott.
    Munkholmens tårn var beregnet til å koste 14500 riksdaler.


  • 1680-årene : De gamle yttermurene ble revet og erstattet av mer solide murer. Fremstikkende bastioner, som senere skulle danne et stjerneformet festningsanlegg, ble bygget under ledelse av bl.a. Johan Caspar von Cicignon . Munkholmen skulle nå også fungere som statsfengsel, derfor ble det innredet oppholdsrom i tårnet. Det ble også bygget ny kommandantbolig i mur. Festningen ble nå utstyrt med 35 kanoner.
  • 1690 – 1707 : 26. august 1690 ble Munckholm festning innviet. I 1695 ble dagens kommandantbolig bygget. De neste årene ble ytterverkene bygget ferdig til en «stjernefestning» med spisse bastioner. Festningen dekket nå mesteparten av øya.


Gerhard Schønings beskrivelse av Munkholmen i 1773 .[2]

Denne nu værende Fæstning ligger paa en liden Holme, liige for bemeldte Elv Nids Munding, og tilliige liige for en af Stadens Hoved-Gader, den saa kaldte M u n k e - G a d e, giennem hvilken man, fra Søesiiden og fra Fæstningen af, har foromtalte Domkirke liigefor sig i Prospect. Bemeldte Holme ligger her saa beleiligt, som om den ved Kunsten, ved Menneske-Haand var did henlagt, ei af Naturen. Havet danner her en Bugt, mellem tvende Forbiærge eller fremstikkende Odder, H l a d e - H a m m e r e n mod østen, det Næs Høfringen mod Vest. Midt imellem desse ligger Munkholmen mod Nord, Staden Throndhiem mod Sør, og det saaledes, at fra den til Holmen er 1/4 Mil, og liigesaa langt mellem bemeldte Forbiærge. Denne Holme er derfor her liigesom dannet og lagt, for at bedække og forsvare Indløbet til Staden, fra Søesiiden af. Den er egentlig kun et Skiær eller en Klippe i Havet, der ligger her som en fra bemeldte Forbiærge, i sær fra Hlade-Hammeren afreven Klump, med hvilken Hammer den synes at staa i Sammenhæng, giennem en Rad under Vandet forborgne Klipper. Dette give endeel mod nordost fra Holmen beliggende mindre Skiær tilkiænde, der ved Ebben ere at see, men endnu meere en fra Holmens Bund opvældende færsk Vands Kilde, som forsyner den med det fornødne Vand. Denne Klippe førte i de ældste Tiider Navn af N i d a r h o l m, var da ubeboet, og blev alleene brugt som et Rettersted. Her stod derfor en Galge, mærkværdig deraf, at paa den blev den bekiænelte mægtige Hagen Hlade J a r l s Hoved fastnaglet, efterat han paa Gaarden R o m u l i Guldalen af sin Træl K a r k u r var dræbt. Strax derefter blev Staden Nideros af K. Oluf Trygguesøn anlagt, og tilliige den Christne Religion i Norge indført. Hvad denne Konge i begge Deele havde begyndt, fuldførte hans Eftermand, Kong Oluf den Hellige: han opbyggede Staden Nideros paa nye; han stadfæstede den Christne Religion i Norge; og dette gav Anledning dertil, at det tilforn øde Sted, Nidarholm, blev et af de berømteste Steder i Norden. Da K. K n u d d e n S t o r e i Dannemark, Aar 1028, besøgte Staden Nideros, for at erklæres for Konge i Norge, skal han paa Nidarholm have stiftet et Kloster, St. Benedict til Ære, der altsaa har været et af de allerældste Klostere i Norden; herved blev da Stedet en Boepæl for Munke, og dets Navn, i de seenere Tiider, fra Nidarholm forandret til M u n k h o l m.


Statsfengsel mellom 1680 og 1850

Munkholmen var statsfengsel mellom 1680 og 1850 . Det var mest politiske forbrytere som satt her. Den mest kjente av fangene var den danske statsmannen Peder Schumacher Griffenfeld ( 1635 - 1699 ), som var statsfange her mellom 1680 og 1698 .

Sjøfort mellom 1825 og 1893

Munkholmen sjøfort. Napoleonskrigene med ny krigsstrategi og –teknikk viste at stjerneformede bastionsfestninger ikke var effektive nok, nye festninger fikk en polygonal form. Sjøfortet på Munkholmen var i 1850 ferdig ombygd til den form den har i dag. Den fikk opptil 8–10 meter tykke murer, men ringmuren ble sterkt redusert. I sentraltårnet ble det bygd et kuppelhvelvet kruttkammer, og fangecellene ble fjernet. Sjøfortet hadde 60 kanoner og plass til 500 mann.

Munkholmen har vært en av Nordens sterkeste festninger, men i 1893 ble den nedlagt. I løpet av tiden festningen eksisterte var den så å si aldri i kamp.

Tysk forsvarsanlegg under 2. verdenskrig

Batterie Munkholmen. Under den tyske okkupasjonen ( 1940 – 1945 ) ble Munkholmen brukt som forsvarsanlegg bl.a. for ubåtbasen Dora . Tyskerne bygde om deler av festningen og hadde overvåkningsanlegg og seks luftskytsstillinger på øya. Rester av anlegget med betongfundamenter er bevart. En av kanonene, en 105mm i tårn, er nå tilbakeført. I tillegg finnes en optisk avtandsmåler.

Utfartssted

Munkholmen friluftsområde. Siden nedleggelsen av festningen har Munkholmen spilt en større og større rolle som utfartssted, både for Trondheims befolkning og tilreisende. I dag går det passasjerbåt mellom Ravnkloa og Munkholmen hver time i sommerhalvåret. Inne på festningsområdet er det god plass til soling, pikniker og rekreasjon. Det fins restaurant og håndverksutsalg. Utenfor murene er en av Trondheims mest populære badeplasser.

Museum

Det er omvisning i festningsbygget med guiding på flere språk flere ganger om dagen. Det er få synlige rester etter retterstedet og klosteret. En bauta som er reist innenfor murene kan muligens antyde plasseringen av retterstedet. Av klosteret har arkeologiske undersøkelser påvist rester ca. ½ meter under grunnen. Av den stjerneformede festningen fins det rester av murene i det nåværende Lavetthuset, og det er bevart en kasematt/kjeller fra de gamle vollene, men dette er ikke tilgjengelig for publikum. Tårnet er senere ombygget, og ringmuren har fått tak. Det vi ser i dag er sjøfortets polygonale form fra midten av 1800-tallet . Ved omvisning får publikum vite om Munkholmens historie, mens de får se det fuktige fangehullet, kruttkammeret med sin ekstreme akustikk, det som er igjen av Griffenfeldts fengselscelle og toppetasjene i tårnet med rester fra den tyske okkupasjonen. Det finnes også betongfundamenter fra tyskernes kanonstillinger.


Referanse

  1. O. J. Johansen: Trøndelags bygder i tekst og bilder
  2. REISE SOM GIENNEM EN DEEL AF NORGE I DE AAR 1773, 1774, 1775 PAA HANS MAJESTETS KONGENS BEKOSTNING ER GIORT OG BESKREVEN AP GERHARD SCHØNING FØRSTE BIND. TAPIR 1979

Kilde

  • Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Munkholmen» fra Wikipedia på bokmål. For å se bidragsytere; se «historikk» knyttet til den opprinnelige artikkelen og «historikk» knyttet til denne siden.
  • O. J. Johansen: Trøndelags bygder i tekst og bilder


Eksterne lenker