WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune, Trondheim kommune og Trøndelag fylke.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Lilleby Smelteverk

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Lilleby smelteverk 1952. Flyfoto
Lilleby smelteverk anno 2009
Lilleby smelteverk fra øst. Foto: Jan Habberstad 2014
Lilleby Smelteverk (grunnlagt 1927) var et smelteverk på Lilleby i Trondheim. Smelteverket var kjent for å lage verdens reneste ferro-silisium, og har også gjort oppdrag for NASA. Smelteverket har vært en god støttespiller når det gjelder fjernvarme i Trondheim. Det ble nedlagt 20. desember 2002 og produksjonen flyttet til Mo i Rana. I 2014 ble FESIL solgt til et amerikansk selskap.

Historie

De første årene (1927 - 1940)

Lilleby metalls historie startet da professor Harald Pedersen kom på arenaen fra midten av 1920-årene. Det var han som i realiteten la ned grunnsteinen til A/S Ila og Lilleby Smelteverker.

I perioden før 1927 hadde professor Pedersen brukt Lilleby som labratorie for en rekke forsøk. Han hadde blant annet jobbet med en kjemisk prosess som i ettertid har blitt nevnt som Pedersen 2-prosessen, som gjaldt smelting av jernmalm der man fikk ferrosilisium (FeSi) som biprodukt.

I 1927 var han igang med industriell produksjon av ferrosilisium ved anlegget på Lilleby på grunnlag av sine eksprimenter. Lilleby Smelteverk ble dermed offisielt etablert 1.oktober 1927 som et personlig eid firma av professor Pedersen. I det første produksjonsåret var det 27 ansatte på Lilleby. Samme år kjøpte Pedersen industrilokaler i Ila av Handelsbanken, som sammen med Lilleby senere ble A/S Ila og Lilleby Smelteverker (ILS).

Okkupasjonsårene (1940 - 1945)

Driften på Lilleby ble stanset samme dag som den tyske okkupasjonsmakten angrep Norge. Stansen ble dog kortvarig, da de tyske myndighetene straks ga ordre om oppstart. Styremedlem Birger Solberg ble utnevnt til å ta seg av smelteverkets interesser, ettersom professor Pedersen hadde flyktet til Sverige med sin familie. Solberg ble imidlertid sagt opp fra sin stilling 3.juni 1940 da professor Pedersen returnerte til Norge. Årsaken til oppsigelsen var utvilsomt relatert til han og professor Pedersens ulike syn på okkupasjonsmakten. Den norske aluminiumsindustrien var av stor strategisk viktighet for tyskerne, og i 1941 var begge laboratoriene ved Lilleby overtatt av Nordag[1]. Til professor Pedersens og nazistenes store forargelse ble dog forsøkene i stor stil sabotert av de ansatte på laboratoriet. Det ble i det norske landssvikoppgjøret i flere vitneforklaringer antydet at professor Pedersen langt på vei hadde samarbeidet med nazistene. Liv Tessem, som arbeidet på laboratoriet under krigen, sier i sin politiforklaring:

«Jeg må villig innrømme at arbeidstempoet ved avdelingen var svært lavt, men det skyldes på ingen måte professor Pedersen. Han har aldri med et ord sagt at vi måtte sabotere forsøkene, eller på annen måte gitt oss slik forståelse. Hans opptreden pekte heller hen til det motsatte.»

Lilleby smelteverk før 1961

Etterkrigstiden

Etter tyskernes kaputilasjon ble det raskt ordnet slik at Birger Solberg tok over smelteverket. Om overtagelsen uttalte Solberg dette:

«Jeg ville med en gang gjøre det klart at hvis jeg skulle ha noe med smelteverket å gjøre, ville jeg ikke ha noen eller noen av Pedersens med.»

Verket var på dette tidspunkt i elendig stand, både hva gjaldt økonomi og ustyr. Medfølelsen for de tidligere ansatte og viljen for å gjenoppbygge Norge drev dog Birger Solberg til å få verket på fote igjen. Det var i denne situasjonen at han fant på den geniale ideen om at Lilleby skulle samle inn alle de tyske flyvrakene som fantes i Midt-Norge. Også andre tyske etterlatenskaper var det mulig å samle inn og smelte om. På denne måten kunne smelteverket holde driften gående også om vinteren da man ikke hadde nok disponibel kraft til FeSi-ovnene.

I tidsrommet 1948 - 1952 brukte USA 15 milliarder dollar for å bygge opp Europa etter krigsødeleggelsene. Som et steg i denne prosessen ble Norge, som mottok 250 millioner i Marshall-hjelp, bedt om å tredoble sin ferrosilisiumsproduksjon. Birger Solberg bestemte seg for å slutte seg til forslaget, noe som førte til en drastisk vekst i produksjonen i årene som fulgte.

Fra Solbergstyret til Fesil

Lilleby Smelteverk ble i 1970 overtatt av Erik Solberg, sønn av Birger. Driften var gjevnt over profitabel fra etterkrigstiden fram til 90-tallet. Det var i starten av 1990-tallet at smelteverket ble kjøpt opp av Fesil-konsernet. Etter overtagelsen gikk driften stadig dårligere. Nedleggelsen i 2002 kom blant annet som følge av at de statlige kraftkontraktene til Lilleby ble overført til Holla Metall, samt store svigninger i salgsprisen på FeSi. Mange mente dog at smelteverket kunne ha profitabel drift om bare de riktige grepene ble gjort av ledelsen.I 2014 ble FESIL solgt til et amerikansk selskap.

Lilleby i dag

I 2014 begynte rivingen av Lilleby smelteverk til fordel for boligutbygging på Nye Lilleby.

Se også

Litteratur

  • 1. Arne Sellæg(1988): A/S Ila og Lilleby Smelteverket 50år
  • 2. NIF Trøndelag avdeling gjennom 50 år

Kilde

  • Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Lilleby_Smelteverk» fra Wikipedia på bokmål. For å se bidragsytere; se «historikk» knyttet til den opprinnelige artikkelen og «historikk» knyttet til denne siden.