WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i Strinda kommune og Trondheim kommune.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Leirelvvassdraget

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Leireva
Foto: Jan Habberstad
Leirelva - Leirelvvassdraget, vannforekomst nr 123-14-R, areal 21,8 km2, ligger i Bymarka. Leirelva løper ut i Nidelva ved Sluppen.

I øvre deler av vassdraget er terrenget dominert av barskog og myr. Kun i de nedre deler finnes bebyggelse. Vassdraget inneholder en rekke større og mindre vann og tjern og er rikt forgreinet. Skjelbreia er den største innsjøen i nedslagsfeltet. Hovedvassdraget starter like vest for Kvistingen og går gjennom de sentrale innsjøene Kvistingen, Skjelbreia, Lille Leirsjø og Store Leirsjø. Leirsjøvassdraget er det største sidevassdraget til Nidelva i Trondheim kommune og har en lengde på vel 15,1 km. I nordre del av vassdraget ligger de bynære vannene Kyvatnet, Lianvatnet og Haukvatnet.

Leirsjøen var benyttet til ordinær drikkevannforsyning i perioden 1922-1993, og har i endel år siden vært reservevannkilde. Elva benyttes til padling.

Vassdraget har i tidligere tider vært benyttet til mølledrift og kraftproduksjon. Nedenfor Leirsjøene lå Frøsetmølla, et sagbruk og en stampemølle. Gården Sørum hadde en sag ved Leirelva der Vådanbekken kommer inn. Nedenfor Leirbrua lå et gjørtlerverksted, en større kornmølle med navnet Alfheim mølle - Alfheim Brug A/S som ble nedlagt i 1909. Flatåsen gård hadde også en sag. Leirelva er således rik på kulturminner knyttet til eldre industrivirksomhet, med bedrifter som Forsøgets papirmølle, Throndhjems Papir og Papfabrikk og andre pionerbedrifter. Det har også vært kruttfabrikk på Selsbakk.

Leirelva har en lakseførende strekning på ca. 2 km opptil fossen ved Industriparken på Selsbakk. Heimdalbekken har en potensiell lakseførende strekning på ca. 2 km. Flere kulverter på denne strekningen fungerer imidlertid som større eller mindre vandringhindre for fisk. Undersøkelser gjennom flere år har vist at det første store vandringhinder for fisk ligger ved kulvert ca. 400 m ovenfor samløp med Leirelva. Leirelva har livskraftige bestander av ørret og laks, og er den klart viktigste sideelva til Nidelva. Aktuelle aldersklasser er representert, men tetthetene er variable. Leirelva synes å ha et godt potensiale som gyte og oppvekstområde for anadrom fisk,spesielt ørret, opptil vandringshinder ved foss, elvestrekning ca. 2 km.

Uglabekken, Heimdalbekken og nedre deler av Leirelva har i flere år vært karakterisert med periodevis høye innslag av fåbørstemark, som tyder på uregelmessige og plutselige forurensningstilførsler. Kystadbekken hadde derimot et sterkt innslag av døgnfluer (> 50 %) og lite innslag av fåbørstemark (6 %), som indikerer en tilfredstillende vannkvalitet. Øvre deler av Leirelva(oppstrøms Leirbrua) har en relativt gunstig sammensetning av bunndyr som indikerer moderat grad av forurensning.


Kilder

  • 1. Vann-Nett
  • 2. Tidsbilder fra Bymarka. Gaute Myhre.
  • 3. Miljøregistreringer av 28 vann og tjern TM 2003/01 Trondheim kommune
  • 4. Vannovervåking i Trondheim. Trondheim kommune - miljøenheten.
  • 5. Byåsminner. Årbok for Byåsen historielag 2007

Eksterne lenker