WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.

Forskjell mellom versjoner av «Kvammen»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Gården '''Rønningen''' blir kalt Rønningen ved byen, for skille den fra gården av samme navn på Ranheim. Gården ble også kalt '''Rydningen'''. Rønningen lå sør for [[Innherredsveg...)
 
Linje 1: Linje 1:
Gården '''Rønningen''' blir kalt Rønningen ved byen, for skille den fra gården av samme navn på Ranheim. Gården ble også kalt '''Rydningen'''. Rønningen lå sør for [[Innherredsvegen]], nord for [[Persaunet]] og var opprinnelig det nedre bruket på gården Skyås. Den tilhørte i middelalderen [[Bakke kloster]].  
Gården '''Kvammen''' (Kvam) ligger i Bratsberg sogn. Navnet betegner en liten senkning, omgitt av høyder. Tidligere navn var Quamb og Quam.


Fra 1650 var borgermester ''Lauritz Bastiansen Stabell'' eier, og gården omtales 1661 som Lauritz Bastiansen odel. Han brukte gården selv og på eiendommen fantes det to strandsittere. Senere var lagmann '''Peter Drejer''' eier og etter ham overtok sønnen, justisråd '''Abraham Drejer'''. Han lå fra 1722 i strid med naboen på [[Lade]] om eiendomsretten til [[Lademoen]]. Dreier solgte 1727 gården og flere andre eiendommer til prokurator '''Peter Thams''', som fortsatte eiendomsstriden.  
Som bruker nevnes i 1610 Jon Kvam. Gården er i 1661 oppført som tilhørende Domkirken. I 1683 er magister Simon Hof eier, og i 1701 benytter han den som avlsgård. Han var rektor ved Katedralskolen og døde i 1608. Hans etterfølger i embedet Anders Borch ble eier etterpå, og han døde i 1709. Enken Barabara sbrukte gården. ved hennes død solgtes Kvammen i 1742 til godsforvalter på Leira, Simon Cold.


Fra 1753 var stiftamtmann, kammerherre '''Frederik Rantzau''' eier av gården, som var ''tingsted for Strlnda'' inntil 1760. Rantzau solgte i 1773 gården til sin svigerinne geheimrådinne '''Cecilie Christine Schøller''', men fortsatte tydeligvis å benytte den og han døde her i 1780, Geheimrådinne Schøllers arving, dattersønnen '''Stie Tønsberg Schøller von Krogh''', solgte fra en rekke eiendommer og overdro 1794 Rønningen til landrådinne '''Nlcoline Cathrine Rantzau''', som var svigerdatter av stiftamtmann Rantzau. Hun testamenterte 1832 gården til grosserer '''Lorentz Lorck''', som stykket gården ut i en rekke mindre bruk.
Disse ble overtatt av både patrisiere og småborgere. Selve Rønningen ble delt i to, og østre Rønningen ble en del av [[Pineberg]], mens den vestre gården 1848 ble kjøpt av lensmann [[Hans P Fyhn]]. Gården var deretter, i likhet med mange andre tidligere lystgårder, en periode bondegård før den ble helt utstykket. Bygningene brant 1888 og det ble oppført nye.
Rønningen ble 1893 innlemmet i Trondheim og gården var allerede 1900 oppdelt i nær 150 parseller. Gården ble 1940 rekvirert av tyskerne og 1946 solgt til Trondheim kommune.


[[Bilde:| ]]
[[Bilde:| ]]

Revisjonen fra 20. mar. 2011 kl. 13:32

Gården Kvammen (Kvam) ligger i Bratsberg sogn. Navnet betegner en liten senkning, omgitt av høyder. Tidligere navn var Quamb og Quam.

Som bruker nevnes i 1610 Jon Kvam. Gården er i 1661 oppført som tilhørende Domkirken. I 1683 er magister Simon Hof eier, og i 1701 benytter han den som avlsgård. Han var rektor ved Katedralskolen og døde i 1608. Hans etterfølger i embedet Anders Borch ble eier etterpå, og han døde i 1709. Enken Barabara sbrukte gården. ved hennes død solgtes Kvammen i 1742 til godsforvalter på Leira, Simon Cold.


[[Bilde:| ]]

Kilde

  • 1. Strinda bygdebok bind 1


Eksterne lenker

Hentet fra «https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Kvammen&oldid=30940»