WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Kalkbruddene i Strindamarka
Ved Tomsetåsen omkring 1500 m øst for gården Blekkan Øvre og 1 km sør for Estenstaddammen i
Estenstadmarka øst for Trondheim by går et kalkdrag med nord-sydlig lengderetning og mektighet på opptil 50 m.
Ingeniør Rolf Klingenberg i Trondhjems Aktieteglverk forteller at i Olav Kyrres tid (1066-1093) ble det anvendt materialer som ble tilvirket på teglverket. Blandt disse var det kalkmørtel tilvirket av sand og lesket steinkslk som var hentet i Strindamarka. det var i slutten av Kong Olav Kyrres regjering at oppførelsen av Domkirken i Nidaros begynte.
I følge Cartsens (1946) var det drift i området allerede i 1840-årene. Kalken ble da brukt i [[Leren kromfabrikk]]. Også først på 1900-tallet skal de ha vært tatt ut "en del sten". I 1940 ble det gitt konsesjon til Strinda Kalkverk, men drift ble ikke igangsatt.
Kalken ligger inne i et klorittisk grønnskifer, og den er tydeligvis metamorf, med andre ord en marmor. Fargen er hvit til blågrå. Kalken er en god del foldet, og relativt dårlig blottet. Tilgjengelige blotninger viser at kalken tildels er inhomogen og en blotning viser breksjertlkonglomeratisk kalkstein.
Ved Lomtjønna er det spor etter den gamle bruddvirksomheten i form av 5-6 mindre brudd over en avstand på ca. 50 m, hvorav det største er 5x8x4m. l dag er området nærmest gjengrodd og bruddene fremkommer som groper i terrenget med velter av knust kalkstein liggende rundt. Kalksteinen ser i partier lite forurenset ut og Carstens oppgir i sin rapport 98% CaC03. Klüver angir 54,9% CaO, 0,06%Mg O og 1, 6% uoppløst. Mengden med kalkstein er vanskelig å bedømme, men i følge det geologiske kartet har kalkdraget en lengde på omkring 1 km. Forekomsten ligger i et populærl utfartsterreng, og frem til bruddområdet går en tursti merket "Lomtjønna".
Strinda historielag er på befaring i kalkbruddet 27.8.2014
Gisle Rø plukker kalksten i Strindamarka
Kilde
- 1. NGU. Industrimineraldatabasen. Forekomst 1601-302
- 2. O. Andersen. Artikkel i Nidaros april 1933