WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Ila og Lilleby Smelteverker

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Ila Smelteverk 1915, foto fra Trondheim byarkiv

A/S Ila og Lilleby Smelteverker ble opprettet 1936 ved sammenslåing av A/S Ila Smelteverk (opprettet 1906) og og Lilleby Smelteverk (grunnlagt 1927).

Ila smelteverk somm ble startet av konsul Adolf Øien, skipsreder Albregt W. Selmer, og banksjef Andreas Berg, leide en tomt på 18 dekar i Ila. Fabrikken stod ferdig i 1907 og drev med karbidsmelting. Produksjonen var basert på spillkraft fra elektrisitetsverket, se Reservestasjonen i Ilsviken. Karbid, som bl.a. ble benyttet til å lage gass i gatelykter, gikk ut av produksjon i 1910. denne karbidproduksjonen hadde i mange år gitt svært negative miljøvirkninger i området. Smelteverket ble deretter gjenåpnet som smelteverk for sink.

Ila smelteverk ble i 1932 solgt til professor Harald Pedersen som også eide Lilleby Smelteverk. Fabrikken ble nedlagt i 1936.

Lilleby Smelteverk ble revet fra 2016.

Jan Erik Slind forteller;

Ilens Smelteverk ble anlagt i Ilsvika og kom i drift fra juni 1907. Grunnlagt av trønderske forretningsfolk som en karbidfabrikk. En av initiativtakerne var Adolf Øien. Kanskje ble den til som et svar på at Meråker hadde et slikt anlegg fra begynnelsen av året og som raskt fikk en betydelig eksport over Trondhjem. Karbid var en masse som ved overhelling av vann frembrakte acetylengass som ble brukt til belysning mv.

Eksporten gikk til Tyskland, Russland og Danmark. Det var ikke uvanlig at det ble skipet mellom 40 og 80 tonn på en enkelt dag fra begge disse to produsentene. Firmaet hentet billig spillkraft fra kommunen. Men ikke før de var i gang i Ila oppstod det problemer med beboere og andre berørte der ute som klaget over de ulempene fabrikken ga i form av lukt, vedvarende støy og støv. Spesielt var det ille på Ilsvikøra. Det ble gjort en underskriftskampanje og det ble vedlagt en uttalelse fra sogneprest Øverland som påpekte ulempene de var utsatt for.

Trussel om å anlegge sak kombinert med en overproduksjon i markedet førte etter noen år til nedleggelse. Direktør Filip Tharaldsen kjøpte da i mai 1911 alle aksjene og ble eneeier. Han satset nå på produksjon av sink. Han hadde en egen oppfinnelse og epokegjørende metode for fremstilling av sink som ble produsert herfra fra 1911-1924.

Etter at fabrikken la nede i noen år kjøpte professor ved NTH Harald Pedersen i mai 1928 opp fabrikken av Handelsbanken og startet med produksjon av ferrokrom- og silicium. Han hadde allerede startet smelteverket på Lilleby (på det gamle teglverket) og var direktør ved Røros kobberverk. Han var også politiker mv.

Sovjetunionen ble i starten det største markedet for selskapets ferrokrom og de fikk råstoff i form av krommalm nettopp herfra. Ferrokrom ble brukt til fremstilling av rustfritt stål. Røykplagene fra anlegget fortsatte også etter at Pedersen overtok og dermed også naboklagene. Om Ila smelteverk og Lilleby smelteverk faktisk ble slått sammen slik navnet Ila og Lilleby smelteverker kan antyde fremstår uklart. Navnet Ilens smelteverk bestod til i starten på 1980-tallet. De var aktive på 1960-tallet og eide andre foretak utenfor kommunen som Tafjord smelteverk. Dette tyder på at de var separate selskap hele tiden med samme eier. På det meste var det 80 ansatte ved denne bedriften. (Bilde av fabrikken med Ilsvikøra i bakgrunnen)


Kilde

  • 1. Trondheim byleksikon
  • 2. Arne Sellæg(1988): A/S Ila og Lilleby Smelteverket 50år